Overnattingstur til Smørstabbtindene (11.05.2009)

GPS-track

© Garmin

Turdata

Dag1
6t 15min
8 km
1140 høydemetre

Dag2
5t 45min
16,5 km
870 høydemetre

mortenh (Morten Helgesen) sendte meg en SMS på søndag kveld om at de likevel skulle bli en tur til Smørstabbtindene mandag-tirsdag. Siste værmeldingen jeg så for mandag var det meldt snø og overskyet, men tirsdag skulle bli knall. Vi krysset likevel fingrene og på mandag formiddag sto begge klare med ganske tunge ryggsekker på Krossbu.

Mandag

© Sondre Kvambekk

De siste dagene hadde det kommet bortimot 20-50 cm snø i fjellet, men nå skulle visst værgudene være noe mildere med oss. Været var fint oppover bakkene til Leirbrean med blå himmel i vest. Men etter hvert som vi nærmet oss Kalven skyet det til, deretter kom snøen og så tåka. Kladdene på fellene ble større og større, og det var et rent helvete å komme seg opp på Midtre Kalven (2030) denne dagen. Etter hvert fant vi ut at vi måtte holde sammen når sikten er såpass kort. Mye stabbing og slit måtte til for å komme seg opp på Kalven etter mangfoldige timer. Forholdene var så dårlige at kontrollmåling av Midtre Kalven var uaktuelt. Etter Austre Kalven (2034) fulgte vi en egg mot Skeie, her var det vrient å se hvor man gikk på grunn av et utrolig flatt lys. Men vi kom oss til slutt ned på Smørstabbreen og fulgte vindgryta under Skeie litt over en kilometer i retning Storebjørn.

Her var snøen trå og dyp til å nå leggene, og litt etter at vi passerte under Veslebjørn (2150) tok vi opp en ganske så bratt snørenne opp til ryggen nord sørøst for Veslebjørn. Stegjernene (Petzl Vasak) mine satt svært dårlig på mine litt store Alfa Skarvet sko, men jeg kom meg nå opp til slutt. Vi var fortsatt optimistiske med tanke på å oppleve solnedgangen fra Veslebjørn selv om det i øyeblikket var alt annet enn pent vær. Teltet ble slått opp på Veslebjørn (min 2000-metertopp nr. 100!), et par meter ut mot Bjørnungen med stup ned på begge kanter. Fritt for å ikke gå i søvne i natt tenkte begge.

Kvelden ble brukt til å småprate og spise real turmat, i tillegg til en god del banning over at skyene ikke lettet for kveldssola.

Tirsdag

© Sondre Kvambekk

Klokken ble satt på 04.00. Vi så fram til en vakker soloppgang bak Hellstugutindane, men neida, da var det fortsatt frisk bris som rev i teltet samt tåke tett som graut. Klokken ble stilt på 06.00, men fortsatt ingen sikt. Samme med 07.00, og tidsskjemaet begynte å rakne med tanke på å få med Skeie, Bjørnungen og Sokse i tillegg til å få med Storebjørn og Gravdalstind. Men klokken 08.00 fikk vi et fantastisk skue utover Smørstabbenes rike samt resten av Jotunheimens tinder og botner! Morten kviknet til med å fotografere, mens jeg var noe senere med å stige ut av soveposen.

Etter en lang frokost med snøsmelting pakket vi sammen teltet og sakene. Morten tuslet i forvegen mot Storebjørn (2222) mens jeg ville prøve meg litt nedover Bjørneggen. Jeg ville nok ikke gått her usikret helt til Bjørnungen, spesielt ikke med en del centimeter snø over en hard skare. På sadelen mellom Veslebjørn og Storebjørn lå en kandidattopp som vi målte til 13 meter i primærfaktor med laser! Litt etter godkjente vi også den lille ”tanna” før Storebjørn til 13 meter i pf, den er blitt døpt til ”Bjørnelabben”.

© Morten Helgesen

© Sondre Kvambekk

Storebjørn hadde som mange andre har sagt, en kremutsikt av dimensjoner. Selv om fotolyset var noe kjedelig føltes det flott ut likevel. Morten hadde planer om å måle på en kandidattopp mellom Skeie og Veslebjørn mens jeg gjorde Storeslem på toppmassivet rundt Gravdalstind. Den toppen mellom Skeie og Veslebjørn ble målt til 11 pf, men er svært usikker pga mye snø på eggen. Jeg rant ned med tung sekk ned fra Storebjørnryggen til Smørstabbreen, og sleit meg over til bandet sør for Søraustre Smørstabbtinden (2030). Jeg la fra meg sekk og ski og spaserte opp til denne toppen. Den har to toppunkt hvorav den sørligste er høyest, men for å være 100 % sikker stakk jeg oppom den nordligste også. På tur ned til sekken traff jeg på to karer i 20-årene som var svært trivelige. Dagen før hadde de vært på Valdresflytopper i SOL!!! Neste dag var Loftet mfl målet. Etter en hyggelig prat stakk jeg videre over en kandidattopp før jeg sto på Øst for Søre Smørstabbtinden (2025). Opp til Søre Smørstabbtinden (2033) var det litt bratt å gå rett på hammeren så jeg omgikk den i en noe bratt flanke til høyre. Denne kan nok sammenliknes i bratthet med flanken fra Surtningssubrean mot Midtre Surtningssue.

© Sondre Kvambekk

Gravdalstinden (2113) var et forlokkende skue i sør! Sekken ble gjenlagt under Vesle Gravdalstinden (2015) før jeg stakk oppom nevnte og deretter opp på Gravdalstinden. På toppvarden stod jeg i 5 minutter og rett og slett nøt det vakre synet en kan oppleve herfra. Da jeg kom ned til sekken skulle jeg ta meg videre bort til Sørvestre Smørstabbtinden (2045). Men mellom oss var det en stor vindgryte. Jeg prøvde å kjøre ned i den siden det så slakt ut på andre siden øverst. Men så trynet jeg skikkelig, fikk skia slått inn hodet og rullet nedover vindgryta. Da jeg stoppet var det eneste valget å renne helt ned til bunnen. Her var det skikkelig dyp snø i tillegg til en skavl som hang rett over meg! Etter mange sterke gloser fikk jeg dratt meg og sekken opp av ”Dødsgryta” vest for Gravdalstinden. Jeg tok en telefon til Morten på toppen av Sørvestre Smørstabbtinden som nettopp hadde passert morenen nederst på Leirbrean.

Ryggen ned fra Sørvestre Smørstabbtinden var ekkel å renne med tung sekk, spesielt med en diger skavl mot breen som var nokså uberegnelig. Jeg vet at Mayhassen en gang hadde tråkket gjennom en skavl her oppe, så jeg var ekstra var. Plutselig kom jeg litt i ubalanse og falt på stompen, så, av en eller annen teit grunn var venstre stav knekt!!! Andre turen på rad knekker en Swix Mountain Extreme stav! Jeg var så sint at jeg nesten begynte å gråte. Dette er siste gang jeg kjøper denne staven selv om jeg har en ekstra hjemme. Tenk om jeg hadde vært midt på Hardangervidda i dette øyeblikk? Så returen over breen til Krossbu ble meget slitsom på det sykt tunge føret. Det gikk nærmest ikke an på renne på ski uten å gå diagonalgange, i hvertfall ikke med én stav. Til syvende og sist ankom jeg Krossbu, og her nede hadde sola smeltet nysnøen og laget skikkelig sugeføre. Men en tur fikk vi oss selv om vi kunne vært heldigere med vær og forhold. Tusen takk for turen Morten!

PS: Morten har lagt ut en del bilder fra turen på http://www.fjelletibilder.no/. Du finner dem ved å gå på supersøk og opptaksdato: 12.05.2009 til 12.05.2009.

Flere bilder