Skauovernatting på Snaukollen (13.04.2013)
| Start point | Steindammen (511m) |
|---|---|
| Characteristic | Ski trip |
| Distance | 16.0km |
| Vertical meters | 450m |
| GPS |
|
| Ascents | Snaukollen (661m) | 13.04.2013 |
|---|---|---|
| Snaukollen Sørvest (654m) | 13.04.2013 |
Er litt på sparer'n for tida og reiste derfor ikke så veldig langt for å dra på tur denne helga. Da passet det derimot ypperlig med en god gammeldags bålnatt på skauen med en ekte skauelsker – Øyvindbr (Øyvind Brekke). Siden jeg hadde en avtale med Johan om klatring på Ytre Lahell på lørdags formiddag sa Øyvind seg villig til å dra opp til Snaukollen der vi skulle ha leirplass for å gjøre klar leirgrop og ved. Veldig kjekt for min del! Godt skulle det bli med en Monsen-tur igjen.
Etter klatringa kjørte jeg opp fra Krokstadelva til Steindammen i Finnemarka (bompenger kr 50,-). Her kunne jeg parkere over 500 moh og var dermed sikret gode snøforhold. Tja, snø var det jo, men forholdene var ikke akkurat perfekte etter det siste snøfallet. Nå var det våt eller skarete snø, og verst av alt så hadde jeg ikke gjort god nok research. Hvor var det nå denne skiløypa til Snaukollen gikk hen? Jeg visste at den gikk opp til toppen fra sør, men om løypa gikk nord eller sør for Øyvannet var jeg usikker på. Jeg tok sjansen på at den gikk lenger nord, og dermed strøk jeg over Steindammen og inn på en blåmerket sti nordover som gikk over stokk og stein for å si det slik. Med en passe fullpakket sekk med mye kosemat og tynne langrennstaver ble det litt utfordrende. Heldigvis gikk jeg på fjellski med halvfeller, gudskjelov for det! Her ute i terrenget var føret utfordrende. Omsider begynte det å helle nedover og jeg begynte å mistenke at jeg var på villspor. Snaukollen havnet liksom i feil retning. Tok sikte på en bilvei som førte nærmere toppen. Her fant jeg et gammelt scooterspor som gikk sørover et stykke oppover til en skiløype. Yes, tenkte jeg. Dette må være løypa til Snaukollen!
Men også denne skiløypa førte meg altfor langt nord. Helt opp til Daletjern kom jeg før jeg forstod at jeg måtte komme meg lenger sør igjen. Fant et skilt mot Snaukollen/Hokksund og dette førte meg langs en eldgammel traktorvei i krokete og kupert terreng med mye trær som hadde falt over veien. Opp en bakke sank jeg til lårene, og jeg stod omtrent på stedet hvil. Jeg begynte å bli litt sliten av dette maset og snart ble det mørkt. Dette endte opp med å bli en skauslitetur jeg sjelden har opplevd maken. Endelig kom jeg ut i flatere terreng og mer åpen skog, og omsider havnet jeg innpå den løypa som definitivt måtte være løypa jeg hadde lett etter. Nå gikk det kjapt opp på toppen. Først ble det litt tid til å nyte kveldshimmelen ved Snaukollens utsiktspunkt før jeg ruslet bort til Øyvinds leirplass. Han begynte å bli bekymret da jeg hadde brukt litt lang tid (drøyt to timer på 9,5 km) og han hørte meg nede i lia på helt feil plass. Jeg fikk av meg sekken, sprang opp på Knivfjellets høyeste punkt og bort til «kommersplassen» der det var utsikt og benker lenger borte.
Øyvind hadde kommet langt i vedsankinga. Jeg bidro i grunn ikke med stort annet enn å fikse granbar vi kunne ligge på. Så ble det bål og vi kunne sitte rundt det og kose oss. Det er en helt egen stemning å sitte rundt et flammende bål langt inne i marka. Man kjenner varmen og energien spre seg og det skaper en god følelse. Å lage bål har mennesket gjort i utallige år, og har vært livsviktig for at man kunne overleve på flere vis. Det ble en svært hyggelig kveld med ostepølser, banan med sjokolade i aluminiumsfolie og mye annet godt. Vi satt og skravla under den klare stjernehimmelen helt til langt over midnatt før vi tok kvelden.
Sov som en stein denne natta, sjelden jeg har sovet så godt før! Våknet så vidt til å få med meg soloppgangen før jeg slumret videre til klokka ble over 12. Da var klokka så mye at jeg begynte å få litt dårlig tid siden jeg skulle rekke et selskap i Tønsberg klokka 17. Hadde planlagt å steke pannekaker, men røra hadde lekket ut i hele sekken. Makan til gris! Heldigvis hadde Øyvind med ferdige pannekaker som også smakte utmerket som frokost på tur.
En drøy time senere hadde vi revet leir og satt i marsj tilbake mot Steindammen. Denne gangen langs den korrekte løypa. Tross vanskelig føre brukte vi kun en time tilbake til bilen.
Takk for en svært hyggelig natt på skauen, Øyvind!
 |
 |
 |
 |
User comments
Missing title
Written by Mayhassen 18.04.2013 19:48Skulle veldig gjerne vært der når du skulle til å ta opp pannekakerøra Sondre... :D
Snaukollen på overtid
Written by Øyvindbr 16.04.2013 20:29Trudde ikke jeg skulle komme dit i skisesongen jeg, men så kom denne anledninga. En skikkelig slitetur på sugende føre, og det enda jeg maks hadde 20 kilos sekk, kanskje mindre, for jeg er litt lei av å slite. Men unngår det aldri, kanskje formen bærer preg av alderen? Må lære å trene riktig hvis det stemmer...
Uansett så var det ei herlig natt, ingen fjelleir kan måle seg med ei leirgrop i skauen med et skikkelig villmarksbål! Ingenting er like koselig som det, sånn er det bare! Og jeg må ha sovet godt jeg også siden jeg forsov meg.
Takk for turen!