Kald tur til Kleneggen (10.03.2013)

Start point	Brude (581m)
Characteristic	Randonnée/Telemark
Duration	8h 11min
Distance	31.0km
Vertical meters	1,665m
GPS

Ascents	Kleneggen (1,964m)	10.03.2013
Ascents	Sør for Kleneggen (1,937m)	10.03.2013

Jeg er enig med Geir Arne at Dønttinden er flott.

Søndag ble en like fin dag som lørdagen og da passet det greit å kjøre på med dagens mål som ble Høgbøra/Kleneggen som er høyeste fjell i Nesset kommune. Dette er en topp som er temmelig enkel på sommeren når man kan kjøre opp til 1160 moh, nå på vinteren ble det en vesentlig lenger ferd siden vi måtte parkere nede ved Brude (581 moh). Vi (meg, Espen og Garm (Gal Krokfot)) parkerte ved enden av en vei som sluttet ved et scooterspor. En lokal hytteeier ba oss om å kjøre ned igjen til hovedveien for å parkere siden det er han og de andre hytteeierene her oppe som betaler for brøytinga opp hit. Med litt godsnakk fikk vi lov til å stå her for denne gangen, men ikke prøv på det samme for dere andre som skulle få lyst til å dra hit.

Så var vi i gang med turen oppover veien i lia. Etter 300 meter sa Espen at han heller foretrakk å rusle i rolig tempo her nede i lavlandet enn å gå en lang tur på nesten 1500 høydemeter. Jeg og Geir Arne sa at vi skulle prøve å ringe en halvtime før vi var ved bilen, men at vi regnet med å bruke 7 timer på turen. Deretter fortsatte vi to videre oppover til vi var over skoggrensa. Enkelte steder gikk scootersporet litt ned for så å gå opp igjen. Vi fant det enklere å følge høyden hele veien opp så vi ble nødt til å ta enkelte avstikkere. Første rast ble ved Johanhytta. Deilig å slappe av i solveggen og nyte den fine dagen selv om det var nokså kjølig temperatur. Geir Arne skuet bort mot en av sine favorittopper – Dønttinden. Han advarte mot at han kom til å gjenta seg selv når han pratet om hvor fin den toppen er. Etter rasten flatet det ut en 3 km før vi dreide til høyre og opp til Kalbotnen. Kamerat mitt streiket dessverre på grunn av kulda, så jeg måtte sette min lit til at Geir Arne var flink til å knipse.

Geir Arne stryker innover mot Kleneggen.

Jeg hadde pratet med Øyvind M som var her dagen før, og han mente at det ikke var noe særlig å gå denne turen med randoski. Det var jeg uenig i helt til vi nærmet oss sørtoppen. Her ble det fryktelig isete, hardt og ikke minst steinete. Et helvete med ski med andre ord... Det siste stykket ut på toppryggen gikk jeg litt fortere for å kunne sette meg ned, spise og ta på varmere klær. Nå var jeg skikkelig kald og det var Geir Arne også. Synd at kulda skulle ødelegge opplevelsen av den fantastiske utsikten dette fjellet hadde å by på, heldigvis fikk jeg litt hjelp av seigmennene og bamsemumsen som Geir Arne som vanlig har med i sekkken. Geir Arne spurte meg om navnet på flere av toppene vi kunne se herfra, men jeg var for kald til å tenke på det.

Nå gjaldt det bare å stramme randoskoene og komme seg ned igjen. Da vi kom oss gjennom steinlabyrinten fant vi god snø i en konkav renne ned mot Kalbotnen. Herlig skikjøring her! Videre ble det staking og skøyting store deler av veien ned mot Johanhytta og heldigvis kom varmen tilbake i kroppen nå. Vi hadde brukt lenger tid enn beregnet og da jeg skulle ringe Espen streiket også mobilen min... Heldigvis visste jeg at han hadde bilnøklene og forhåpentligvis satt der og ventet på oss. Selv om det var ganske mørkt hadde vi lys nok til å kunne pumpe litt pudder i skogen ned mot Brude, flotte forhold der. Espen satt i bilen og fyrte, noe han hadde gjort i noen timer. Han hadde bare tatt det med ro og slappet av i disse vakre omgivelsene som finnes i dette området. Nå ble det burger på Bjorli før det bar hjem den lange veien tilbake mot hovedstaden.

Takk for en alle tiders helg!