Etter en dag med bypromenade i Santiago måtte vi komme oss opp i «høyden» igjen. Det naturlige valget falt på Cerro San Cristóbal som ruver rett over byen. Jeg, Øyvind M og Øyvind Br kom fra sør og entret parkområdet rundt toppen. Øyvind Br var glad for å kunne gjemme seg i buskene og late vannet etter å ha holdt seg vel lenge. Resten av veiene opp mot toppunktet ble jogging med bærepose og vannflaske i hendene, måtte få ut litt energi! Vi fant toppunktet til slutt, men det vi trodde var toppen var visst ikke høyest likevel, den ligger oppe ved et vannbasseng ganske langt øst. Her var det nydelig utsikt over Santiago, spesielt flott å se på nå som det begynte å bli mørkt. Øyvind Br hadde falt av lasset undervegs i jogginga, men vi fant ham på sadelen mot vesttoppen ved Jesus-statuetten. Fulgte en slyngete sti ned som etter hvert endte opp ved en zoologisk hage. Porten ut herfra var stengt og vi trodde vi var låst inne. Heldigvis kom nattevakta og fant frem nøkler til oss. Det ble middag på en lokal, billig, men god kinarestaurant på vei tilbake til leilighetene våres ved Monjitas.
Kommer aldri til å glemme den klønete jogginga med tung og bulende lommebok i ene bukselomma pluss bærepose i ene handa. Folk stirra megetsigende. Klarte etterhvert ikke å holde følge og valgte feil vei og endte opp på vesttoppen. Fant ingen kompiser der, og mobilen var heller uvillig, så tok meg til "skaret" igjen og rusla oppover mot den riktige toppen. Men etterhvert var det private områder som måtte forseres, og selv en bikkjeelsker som meg ble skeptisk da jeg ble møtt av bikkjer med illevarslende knurring, følte meg som en inntrenger og snudde.
Alt endte godt og vi fikk jo en uforglemmelig kveld. Sjøl om jeg ikke akkurat liker storbyer så kan jo opplevelsen denne kvelden umulig glemmes! :)
User comments
En meget spesiell tur!
Written by Øyvindbr 06.03.2013 11:23Kommer aldri til å glemme den klønete jogginga med tung og bulende lommebok i ene bukselomma pluss bærepose i ene handa. Folk stirra megetsigende. Klarte etterhvert ikke å holde følge og valgte feil vei og endte opp på vesttoppen. Fant ingen kompiser der, og mobilen var heller uvillig, så tok meg til "skaret" igjen og rusla oppover mot den riktige toppen. Men etterhvert var det private områder som måtte forseres, og selv en bikkjeelsker som meg ble skeptisk da jeg ble møtt av bikkjer med illevarslende knurring, følte meg som en inntrenger og snudde.
Alt endte godt og vi fikk jo en uforglemmelig kveld. Sjøl om jeg ikke akkurat liker storbyer så kan jo opplevelsen denne kvelden umulig glemmes! :)