Novembermagi i Breheimen (19.11.2022)
Start point | Framruste (785m) |
---|---|
Endpoint | Liavassosen (730m) |
Characteristic | Randonnée/Telemark |
Duration | 30h 15min |
Distance | 46.7km |
Vertical meters | 2,782m |
GPS |
Ascents | Skridulaupen (1,962m) | 19.11.2022 |
---|---|---|
Skridulaupen Øst (1,949m) | 19.11.2022 | |
Punkt på Sekkebreen (1,906m) | 20.11.2022 | |
Søverhøi (1,689m) | 20.11.2022 | |
Visits of other PBEs | Raudalsbue (920m) | 19.11.2022 |
I en travel hverdag som fjellfører, og med et stort husbyggeprosjekt det siste året føltes det veldig godt å endelig kunne ta seg tid til en tur med gode venner som ikke hadde noe med jobb å gjøre. Jeg, Øyvindbr (Øyvind Brekke) og Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen) hadde satt av noen datoer i november til en tur sammen i Breheimen, og da turen nærmet seg så det jammen meg ut til å bli strålende vær i følge yr.no. Ikke hverdagskost på denne tiden av året!
Øyvind og Endre kom opp til det nyinnflyttede huset til meg og Ida i Skjåk torsdag kveld. Neste morgen kjørte vi to biler og satt igjen den ene ved Liavassosen og den andre ved Framrusti der turen startet. Vi hadde relativt solide sekker med soveposer og mat i og med at hytta Rauddalsbue der vi skulle overnatte verken har proviant eller dyner. I tillegg begynte vi å gå med fjellstøvler og hadde med oss ski og skistøvler for ferdsel over 1500 moh der det fantes snø med solid såle etter mildvær og kulde.
Fra Framrusti fulgte vi merket sti bort til knekken nord for Raudberget. Her kom vi over daltåka, og ferden videre opp mot Skridulaupen forløp i herlig novembersol. Forserte mange frosne bekker, så det gjaldt å passe på hvor man tråkket for å ikke skli på hue og ræva. Da vi forserte Rauddalsåi var Øyvind uheldig og plumpet gjennom isen med ene foten. Godt vi skulle sove inne i natt slik at skoa kunne tørke. Fra omkring 1420 moh tok vi på oss skiene. Det lå ikke mye snø i terrenget, så vi måtte gå litt i sikksakk og bære enkelte partier, men det var absolutt verdt å ha med ski vil jeg mene.
Etter en god stund kom vi oss omsider opp på Skridulaupens østtopp. Vi hadde ambisjoner om å rekke over både hovedtoppen på Skridulaupen og Sandåtinden, men pga en litt treg morgen kom vi dessverre så sent i gang at dette ville vi ikke rekke før det ble mørkt. Vi prioriterte derfor å kun gå videre bort til hovedtoppen og deretter rett ned mot Rauddalsvatnet slik at vi forhåpentligvis fikk gjort unna skietappen før det ble mørkt. For skjåkværene er østtoppen på den måte den ekte Skridulaupen i og med at det er den som er synlig fra dalen og forøvrig stuevinduet mitt. Derfor var det godt å ha kommet opp hit siden jeg kun hadde vært på hovedtoppen tidligere.
Kom oss over til hovedtoppen, og nå hadde sola gått ned. Nydelig lys over fjellheimen! Vi kom oss relativt kjapt ned på Sandåbreen og fikk rent ned til rundt 1400 moh før vi tok skiene på sekken. Nå måtte også hodelykta fram. Valgte å følge ryggene rett ned mot den merkede stien nede ved Rauddalsvatnet i stedet for å skrå rett mot Rauddalsbue pga isete bekker og kjøvinger. Det siste stykket langs stien mot Rauddalsbue opplevdes langt, selv om det ikke var mer enn 1,5 km. Vi kjente at det hadde vært en lang dag! Godt å komme fram til hytta og få fyr i ovnen. Kjente selv at jeg ikke var helt i form. Slet litt med migrene, så måtte ta en time på senga før jeg fikk i meg mat. Termometeret viste godt under -10c, så det tok sin tid før hytta ble ordentlig varm. Sikkert ikke den best isolerte hytta heller. Formen kom seg etter hvert og det ble en trivelig kveld med mye skjitprat og intern herming som alltid! Dagens tur ble på 8 timer, 23 km og 1440 høydemeter.
Neste morgen var like kald som kvelden før, men litt mer skyer på morgenkvisten. I følge meteorologen skulle være letne utover dagen, og det gjorde det også. Pakket oss ut av hytta og ruslet forbi den midlertidig stengte Skridulaupbu og videre over elva mellom Nedre Leirvatnet og Rauddalsvatnet. Godt det var en bru her, ellers hadde det vært vanskelig å komme over. Fulgte ryggen sørover mot Sekkebreen. Gikk greit å komme seg opp her ved å følge enkleste vei. Vi ventet med å ta på skiene til vi var oppe på flata ved 1700 moh. Selv om jeg og Endre hadde vært der tidligere tok vi alle turen opp på høyeste brepunktet på Sekkebreen (1916 moh). Ikke så lett å vite hvor høyeste punktet er her oppe siden det er så flatt.
Videre var det av med fellene og kjøre på ski ned mot Søverbandtjønne. Ikke helt optimale veivalg vi tok i nedre del, men kom oss likevel ned uten å måtte av med skiene i særlig grad. Fortsatte videre i jevnt tempo opp på Søverhøi som ble turens siste topp. For en fantastisk tur dette har vært! Kjørte på ski østover og ned til 1470 moh før vi gikk resten av turen til fots ned mot Liavassosen. Kom etter hvert inn på et dyretråkk som vi fulgte ned til Liavatnet. Deretter gikk vi langs med vannkanten og bort til brua som førte oss rett over til der bilen til Endre stod parkert. En herlig tur var nå ved sin slutt. Dagens etappe ble på 7t 10min, 23 km og 1200 høydemeter. Endre måtte kjøre hele veien hjem til Bergen, mens Øyvind lå over en natt til hjemme hos meg i Skjåk.
Tusen takk til Endre og Øyvind for en fantastisk opplevelse! Godt å få til en stortur sammen igjen, noe som var lenge siden sist.
User comments