Skjåk-Sogndal på ski (22.04.2020)  6


Start point Uppnose tomteområde (525m)
Endpoint Osen (170m)
Characteristic Backcountry skiing
Distance 152.0km
Vertical meters 6,280m
GPS
Ascents Dyringshøi (1,814m) 22.04.2020
Punkt på Sekkebreen (1,916m) 22.04.2020
Tverrbyttnbreen sør for (1,774m) 22.04.2020
Uppnosi (1,294m) 22.04.2020
Høgste Breakulen (1,957m) 23.04.2020
Jostedalsbreen 1910 (1,910m) 23.04.2020
Grensevarden (1,740m) 23.04.2020
Fremsta Ryssenipa (1,684m) 24.04.2020
Torstadnakken (1,568m) 24.04.2020
Living the dream!
Living the dream!

En drøm jeg har hatt det siste året har vært å gå på ski fra huset til mine svigerforeldre i Skjåk og hjem til leiligheten min i Sogndal. Dette så ut til å være en lang tur som jeg hadde målt opp til å være drøyt 140 km og 6500 høydemeter. Planen ble å gjøre dette over tre dager en periode med fint vær og godt skiføre. Da høytrykksperioden i slutten av april i år ankom var det bare å kaste seg rundt. Var heldig å få med Endre på denne turen. Lenge siden forrige tur med ham (2017), og jeg visste at dette var en kar som jeg trives å gå på tur med i tillegg til at han er fysisk kapabel til å gjennomføre en slik stortur.

Ble en del billogistikk i forbindelse med prosjektet. Pga. koronasituasjonen ønsket vi å unngå kollektivtransport. Hentet Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen) i Sogndal tirsdag kveld. Deretter kjørte vi til hytta mi i Stryn der vi fikk en kort natt med søvn før start neste dag. Sekkene var pakket med mat for tre dager på tur. Vi valgte å ta med telt og kokeutstyr. Kunne nok droppet telt, men erfaringsmessig sover jeg bedre i telt, i tillegg til at huden har godt av hvile litt etter en lang dag i sola. Av mat ble det i hovedsak real turmat til frokost, lunsj og middag. Hadde også med oss spekepølse til å spe på med i turmaten. I tillegg hadde vi med oss lefser, sjokolade, potetgull, smågodt og nøttemiks. Hver dag gikk det med 3-4 liter væske på selve turen i tillegg til vann under frokost og middag. Sekkene vi gikk med var av størrelsen 50-60 liter, med andre ord hakket tyngre vekt enn for en normal dagsturpakning.

Onsdag 22. april

Etter å ha kokt vann til termosene og pakket ut i bilen var vi av gårde fra Stryn mot Skjåk kl. 06.15. Parkerte bilen utenfor huset til svigerforeldrene mine oppe i Uppnose byggefelt (525 moh). Ida og svigermor kom ut for å ønske oss god tur. Litt merkelig følelse å gå oppover i skogen fra huset deres og vite at jeg nå skulle gå litt lenger enn kun en sedvanlig luftetur med hundene. Vi bar skiene på sekken og gikk til fots omtrent 200 høydemeter før vi tok dem på oss. Sola hadde begynt å få tak i østhelningen, og det var faktisk litt råtten snø enkelte plasser oppover glenna mot Uppnosi toppen (1294 moh). Nokså bratt i øvre del, så vi rundet i sørsida for å komme opp på selve ryggen.

Klar til dyst på startstreken ved huset til svigers i Uppnose boligfelt, Skjåk.
Klar til dyst på startstreken ved huset til svigers i Uppnose boligfelt, Skjåk.
Endre på vei oppover glenna øst for Uppnosi.
Endre på vei oppover glenna øst for Uppnosi.

Merket at jeg begynte å få gnagsår. Hadde ikke hatt så mange turer i bratt lende på fjellski den siste tida, så vi tok en teipingspause like før det flatet ut. Sola steiket og det så ut til å bli en fantastisk dag! Byttet om fra helfeller til halvfeller bortover flata mot Uppnosi. Litt opp og ned noen steder på fint og hardt føre, og etter 2,5 timer fra start stod vi på toppen ved antenna på Uppnosi. Godt å ha kommet opp hit, nå var turen virkelig i gang! Ned til Bråtååsen (890 moh) suste vi av gårde på 13 minutter på morgenskaren. Ordentlig moro, og akkurat passe helning for fjellskiene våre.

Snart oppe på snaufjellet.
Snart oppe på snaufjellet.
Innover mot antenna på Uppnosi.
Innover mot antenna på Uppnosi.
På dagens første topp - Uppnosi (1294 moh).
På dagens første topp - Uppnosi (1294 moh).
På med halvfellene på Bråtååsen etter en lang og fin nedkjøring.
På med halvfellene på Bråtååsen etter en lang og fin nedkjøring.

Nå begynte dagens lengste motbakke. En dryg stigning opp til Dyringshøi (1814 moh). Det var bare å smøre seg med både tålmodighet og solkrem, og nyte dagen. Det var artig å se på fjelltopper som Tverrådalskyrkja og Lodalskåpa, og vite at om et par dager ville disse toppene så vidt skimtes langt bak oss i horisonten... Omsider nådde vi toppen av Dyringshøi og her tok vi dagens ordentlige lunsjpause med real turmat. Litt kjølig vind, men utsikten var formidabel.

Humøret på topp oppover mot Dyringshøi.
Humøret på topp oppover mot Dyringshøi.
Rauddalsvatnet i bakgrunnen.
Rauddalsvatnet i bakgrunnen.
Utsikt mot flanken nord for Rauddalsvatnet.
Utsikt mot flanken nord for Rauddalsvatnet.
Tilbakeblikk mot Uppnosi.
Tilbakeblikk mot Uppnosi.
Liavatnet og Sota Sæter i bakgrunnen.
Liavatnet og Sota Sæter i bakgrunnen.
Toppen av Dyringshøi i siktet.
Toppen av Dyringshøi i siktet.
Endre på toppen av Dyringshøi.
Endre på toppen av Dyringshøi.
Lunsj på toppen av Dyringshøi.
Lunsj på toppen av Dyringshøi.
På toppen av Dyringshøi og utsyn videre mot Sekkebreen.
På toppen av Dyringshøi og utsyn videre mot Sekkebreen.
I bakgrunnen ser man hvor avblåst det var ned fra Dyringshøi.
I bakgrunnen ser man hvor avblåst det var ned fra Dyringshøi.

Videre bar det i retning Sekkebreen som ville bli dagens høyeste punkt. I år har det vært mer snø enn normalt, men i vestsida på Dyringshøi var det temmelig avblåst og steinete likevel. Har jo vært en del hard vestavind, så egentlig ikke så veldig overraskende. Kom oss omsider ned fra toppen med et par nyte riper i skiene. Opp til Sekkebreens høyeste punkt var det fire kilometer fra innsteget på breen. Nokså mentalt tøft å gå slike strekk der du ikke har noen avstandsreferanser, du ser kun en krummet brekuppel. Vi valgte å gå en kilometer i front hver, og jammen tok det tid å gå en kilometer i slak motbakke. Å ha små delmål hjelper likevel, og plutselig stod vi på toppen av Sekkebreen (1916 moh).

Endre på toppen av Sekkebreen.
Endre på toppen av Sekkebreen.
Råtten snø ned mot Bandet.
Råtten snø ned mot Bandet.
Mot Kupvatnet og Austdalsvatnet der breen kalver uti vannet.
Mot Kupvatnet og Austdalsvatnet der breen kalver uti vannet.
I sørflanken på 1749-toppen. Her fikk vi turens eneste "drønn" i snødekket.
I sørflanken på 1749-toppen. Her fikk vi turens eneste "drønn" i snødekket.
Første leir på Sygneskarsbreen.
Første leir på Sygneskarsbreen.
Kveldsstemning på Sygneskarsbreen.
Kveldsstemning på Sygneskarsbreen.

Videre ned til Bandet var det også litt avblåst i nedre del, i tillegg til at sola hadde fått godt tak i sørhelningene. Ganske så råtten snø i denne sida. Rundet rundt 1813-toppen i nordsida ved å holde høyden, og fortsatte opp til 1777-toppen. I sørsida på 1749-toppen hørte vi et «drønn» i snødekket. Det var det eneste faretegnet vi fikk under hele turen ifht skredfare. Endre hadde gått tom for vann, og av litt ulike årsaker bestemte vi oss for å gå ned til Sygneskarsbreen og slå leir der. I utganspunktet hadde vi tenkt å slå leir sør for Storenosa, men det ville ta tid å stoppe opp og smelte snø. I tillegg var det bedre å nyte kveldssola og heller stå opp en time tidligere i morgen. Det ble en veldig fin kveld på Sygneskarsbreen, og like etter at sola gikk ned klokken ni fant vi veien inn i posen.

10,5 timer
42 km
2300 høydemeter

Torsdag 23. april

Våknet kl. 05.50 til like fint vær som dagen før. Det tok sin tid med morgenrutiner, og spesielt snøsmelting. Derfor var vi ikke av gårde fra leiren før litt etter kl. 08.00. Fin og rolig start bortover flatene langs Sygneskarsbreen for å få i gang maskineriet. Valgte faktisk å bruke skismøring (blå-lilla) en god del denne dagen for å få litt bedre gli på flatene. Da vi var oppunder Storenosa der vi hadde planlagt leir dagen før hadde vi brukt i overkant av en time.

Morgenstund i leiren.
Morgenstund i leiren.
God start på dagen!
God start på dagen!
Lodalskåpa og Strupebreen - Vestlandsdronninga.
Lodalskåpa og Strupebreen - Vestlandsdronninga.
Brenibba og Småttene.
Brenibba og Småttene.

Ned Lodalsbrekka var det rimelig hardt i og med at sola ikke hadde fått tak i sørsidene enda. Litt skummelt om man kommer på gli ned her, for da stopper man ikke før bunn. Tok en liten pause i bunn av Småttene som var det partiet på turen med mest sprekker. Det er lurt å ikke gå opp her for sent på dagen med tanke på rasfare fra flanken oppunder Lodalskåpa. Store skred hadde gått her dagene i forvegen. I år var det mye snø, så det var ingen problemer å forsere sprekkene. Holdt oss ganske nærme flanken mot Lodalskåpa i nedre del, og etter hvert mer mot midten i øvre del. Til slutt var sprekkene helt nedsnødd og vi så ikke mer til dem.

Tilbakeblikk mot nedkjøringa ned Lodalsbrekka.
Tilbakeblikk mot nedkjøringa ned Lodalsbrekka.
Hadde gjort vondt å få denne i hodet.
Hadde gjort vondt å få denne i hodet.
Godt oppsprukket i nedre del av Småttene.
Godt oppsprukket i nedre del av Småttene.
Sørsida på Lodalskåpa.
Sørsida på Lodalskåpa.
Lunsjutsikt mot Hurrungane fra Jostedalsbreen 1910.
Lunsjutsikt mot Hurrungane fra Jostedalsbreen 1910.

Tok lunsj på toppen av Jostedalsbreen 1910 etter å ha forsert den lange motbakken fra Småttene. Nå stod hele Jostedalsbreen foran oss, og endelig hadde vi Lodalskåpa bak oss. Fikk et fint renn ned mot Kjenndalskruna-bassenget før den laaange bakken opp til Høgste Breakulen. Denne bakken tar liksom aldri slutt... Godt å komme opp på denne toppen som var det høyeste punktet vi passerte på hele ferden. Her møtte vi for første gang etter Dyringshøi spor etter andre folk. Det var spor etter noen venner av meg i Sogndal som nylig hadde gått Josten på langs. De hadde sovet i telt på Høgste Breakulen. Blåste litt sur motvind her oppe, og vi hadde fortsatt et stykke igjen å gå, så vi gikk ufortrødent videre.

Kjenndalskruna synes bak.
Kjenndalskruna synes bak.
Let me take a fjellfie!
Let me take a fjellfie!
Livets glade gutter!
Livets glade gutter!
Fagre kulisser med Oldevatnet i bakgrunnen.
Fagre kulisser med Oldevatnet i bakgrunnen.
Å Vestland, Vestland...
Å Vestland, Vestland...
Dagens siste kneik opp mot Grensevarden.
Dagens siste kneik opp mot Grensevarden.

Rundet Kvitekoll og Ramnane på nordsida og tok en god pause på brekulen sørvest for Ramnane. Begge begynte å kjenne det nå, og for å få igjen energien jafset jeg i meg potetgull som sultent troll. Det hjalp, og jeg fikk en skikkelig boost på slutten av dagen. Presterte å navigere litt feil ned mot Bings Gryte, men til gjengjeld fikk vi nydelig utsikt ned mot Oldevatnet. Nå var det dagens siste ordentlige motbakke opp til Grensevarden. Endre ville gjerne ha med seg Sogndals kommunetopp, så vi gikk innom 1740-punktet. Det begynte å trekke inn noen skydotter, og det blåste innimellom nokså surt, men senere på kvelden ble det fint igjen.

Endre på Sogndals kommunetopp sørvest for Grensevarden.
Endre på Sogndals kommunetopp sørvest for Grensevarden.
Kveldsstemning med Supphellenipa bak.
Kveldsstemning med Supphellenipa bak.
Spektakulært med Supphelledalen i kulissene.
Spektakulært med Supphelledalen i kulissene.
Det kveldes over Jostedalsbreen.
Det kveldes over Jostedalsbreen.
Leiren er oppe i Snauedalen og det er på tide å finne posen.
Leiren er oppe i Snauedalen og det er på tide å finne posen.

Skøytet oss bortover mot Supphellenipa, og her forlot vi Josten på langs sporene. I stedenfor trakk vi ned på Vetle Supphellebreen og fulgte denne ned til sprekkområdet startet. Planen var å renne oss ned i Snauedalen og sette leir der. Det var forferdelig gjennomslagsskare bratt ned til Skarbotn. Sola hadde gått ned og med fjellski og tunge sekker var ikke dette akkurat drømmen. Vurderte faktisk å ta av meg skiene på et tidspunkt, men jeg orket ikke å stampe i råtten snø heller. Med en del banning og tiden til hjelp fant vi etter hvert en skredsikker og egnet plass til å slå opp teltet (670 moh). Denne dalen er nokså rasutsatt, og det raste noen store glideskred i nordsida på Fessenipa, men heldigvis ikke der vi hadde tenkt til å gå. Var nokså spent på hvor hardt det ville være å gå opp til Fessenipa neste dag. Det ville tiden vise. Nå skulle det bli godt med middag og søvn for å restituere slitne bein.

12,5 timer
62 km
1650 høydemeter

Fredag 24. april

Våknet opp til noe overskyet himmel. På en måte var det litt bra, i og med at det trolig ikke ville være like hard snø opp den bratte bakken mot Fessenipa. Ulempen var at skiføret trolig ville bli mer råttent utpå dagene. Det tok tid å smelte snø i dag også, i tillegg sov vi en time lenger. Kl. 09.00 var vi av gårde fra leiren. Startet med helfellene på skiene og siktet oss inn på den over 900 høydemeter lange kneika opp mot Fessenipa. Sola begynte å gløtte fram etter hvert, og det så ut til å bli en fin dag likevel.

Ruta opp nordsida på Fessenipa. Fulgte en renne som vi ikke ser helt herfra.
Ruta opp nordsida på Fessenipa. Fulgte en renne som vi ikke ser helt herfra.
Tilbakeblikk mot Skarsbotn.
Tilbakeblikk mot Skarsbotn.
Oppover renna i nordsida på Fessenipa.
Oppover renna i nordsida på Fessenipa.

Vi gikk så langt oppover med feller som vi klarte. Det var faktisk tørrsnø i denne nordsida, så det lovet godt i og med at ingen av oss hadde med stegjern eller isøks. Omkring 800 moh tok vi skiene på sekken og fulgte en renne oppover. Sikkert lurt å gå denne ruta tidlig på dagen da den er eksponert for våte løssnøskred på ettermiddagen. På det bratteste var det omkring 35 grader et lite stykke, men for det meste lå helningen på 27-33 grader opp til 1200 moh. Vi gikk med god avstand oppover her. Fra og med 980 moh tok vi på oss skiene og bautet oss oppover til det slaket ut rundt 1200 moh.

Endre på vei oppover.
Endre på vei oppover.
På 1200 moh ble det slakere. Fessenipa ses oppe i høyre hjørne.
På 1200 moh ble det slakere. Fessenipa ses oppe i høyre hjørne.
Lang oppstigning...
Lang oppstigning...
Snart på toppryggen til Fessenipa.
Snart på toppryggen til Fessenipa.

Etter 1200 moh ble det åpnere og mer oversiktlig opp til østryggen på Fessenipa. Måtte forsere et parti der vi var i utløpsområdet for et bratt nordvendt heng, ellers var det nokså trygt videre. Det tok sin tid, og vi var ikke oppe på toppryggen ved 1550 moh før etter snaut tre timer fra leiren. Nå skulle det bli godt å komme oss videre og sluke kilometer. Holdt oss langs en rygg i retning Stølsskrednipa før vi trakk innpå Svardalsbreen. Vi ønsket å få med oss Fremsta Ryssenipa (1685 moh) i og med at den hadde høy primærfaktor, derfor tok vi turen oppom den. Fabelaktig utsikt!

Utsyn mot Fremsta Ryssenipa fra østryggen til Fessenipa.
Utsyn mot Fremsta Ryssenipa fra østryggen til Fessenipa.
Stølsskredfjellet i bakgrunnen.
Stølsskredfjellet i bakgrunnen.
Siste meterne mot toppen av Fremsta Ryssenipa. Fjærlandsfjorden i kulissene.
Siste meterne mot toppen av Fremsta Ryssenipa. Fjærlandsfjorden i kulissene.
Endre på toppen av Fremsta Ryssenipa. Kremutsikt!
Endre på toppen av Fremsta Ryssenipa. Kremutsikt!
Utsyn sørover fra Fremsta Ryssenipa.
Utsyn sørover fra Fremsta Ryssenipa.
Utsyn i retning Supphellenipa.
Utsyn i retning Supphellenipa.

Rant deretter ned til Vetlavatnet der vi tok dagens lunsj. Skikkelig fin sløsj i renna ned dit. Der var det lunt og varmt og det var bare å smøre seg ekstra godt med solkrem. Etter lunsj var det opp en god kneik til Steindalsbreen. Et stykke utpå breen møtte vi på sporene til en gjeng som satte rekordtid rundt Sogndalsdalen for en liten uke siden (10t 43min). Herfra og hjem til Sogndal har jeg gått ruta sammen med Øyvindbr (Øyvind Brekke) for noen år siden da vi gikk Sogndalsdalen rundt. Merket for første gang at målet var i sikte. En dårlig nyhet var at trinsa til Endre hadde gått i stykker. Heldigvis hadde jeg med strips og fikk fikset trinsa som deretter holdt et godt stykke videre.

Fessedalen og ned mot Horpedalsdalen.
Fessedalen og ned mot Horpedalsdalen.
Tilbakeblikk mot Vetlavatnet.
Tilbakeblikk mot Vetlavatnet.
Mot Eldedalen og Veitastrond.
Mot Eldedalen og Veitastrond.
What a beautiful day!
What a beautiful day!

Rant oss ned til Stora Tverrdalsvatnet. Når vi så på sporene våre nedenfra var det tydelig å se hvem som hadde kjørt med fjellski (z-svinger) og randonnéski (s-svinger). Videre til Torstadnakken gikk vi en litt ny trasé i forhold til forrige gang med Øyvind, men den vi fulgte nå var nok raskest. Godt å omsider komme opp på dagens siste store topp! Tok en telefon til Ida og svigermor som var på vei i bil for å hente oss i Sogndal. Jeg sa til dem at det trolig kom til å bli sent. Det hadde tatt mer tid i dag enn beregnet. Forhåpentligvis ville det gå fort herfra og ut til slettene mot Nuken før vi kunne kruse ned til Sogndalsfjøra.

Stora Tverrdalsvatnet sett fra oppstigningen mot Torstadnakken.
Stora Tverrdalsvatnet sett fra oppstigningen mot Torstadnakken.
Torstadnakken sett fra nord.
Torstadnakken sett fra nord.
Lykkelige over å være på toppen av Torstadnakken. Turens siste ordentlige topp!
Lykkelige over å være på toppen av Torstadnakken. Turens siste ordentlige topp!
Endre på toppen av Torstadnakken.
Endre på toppen av Torstadnakken.

Tok en god matpause før vi kjørte ned fra Torstadnakken i vakkert kveldslys. Da vi var kommet på østsiden av Grøthovden forstod vi begge at dette kom til å ta tid. Snøen var blitt ordentlig varmet opp i løpet av dagen her nede, og nå var sola på tur ned slik at overflaten hadde begynt å ise til. Med andre ord, forferdelig gjennomslagsskareføre... Vi hadde håpet at føret skulle være mer bærende slik at vi kunne stake ut slettene. Det var fortsatt 14 km igjen til mål i Sogndal. Etter en del vurderinger skjønte vi begge to at dersom vi skulle gått hele veien ut til Sogndal som planlagt ville vi ikke være framme før godt over midnatt. Selv hadde jeg begynt å gå tom for vann, og sannsynligvis måtte vi stoppe og smelte snø dersom vi skulle fortsatt. Endre skulle kjøre til Bergen i kveld. I tillegg ventet Ida og svigermor på meg og vi skulle kjøre direkte til Skjåk. Trinsa til Endre hadde også blitt ødelagt på nytt.

Fin nedkjøring fra Torstadnakken. Lustrafjorden i kulissene.
Fin nedkjøring fra Torstadnakken. Lustrafjorden i kulissene.
Fin ettermiddagsstemning, men skiføret ble dessverre ikke bedre på slutten...
Fin ettermiddagsstemning, men skiføret ble dessverre ikke bedre på slutten...
Endre er nokså lei av det begredelige skiføret på slutten av dagen...
Endre er nokså lei av det begredelige skiføret på slutten av dagen...

Det var veldig synd å innse at det mest fornuftige var å legge om planene litte grann. I stedet for å gå helt til døra i Sogndal ble plan B å komme oss ned lia til Simosete og følge anleggsveien ned til hovedveien ved Osen sør for Hafslovatnet. Det ville i så fall bli drøyt 5 km kortere enn opprinnelig rute. Ned bjørkeskogen til Simosete er trolig noe av det mest forjævlige jeg har opplevd med ski på beina. Glad jeg hadde Endre som makker som omtrent aldri klager. For her tror jeg de aller fleste ville nærmest gitt opp med det føret som var. Skal ikke si så mye mer annet enn at vi med tid og stunder kom oss levende ned til stølen og kunne følge anleggsveien i retning Osen. Dessverre var det ingen ferske scooterspor langs veien, så det første stykket måtte vi fortsette å brøyte oss i gjennomslagsskaren. Etter hvert ble snødekket hardere og da gikk det fra snegletempo til racerfart på få sekunder!

God glid langsmed anleggsveien fra Simosete.
God glid langsmed anleggsveien fra Simosete.
Ski på sekk herfra.
Ski på sekk herfra.
Utmarsj det siste stykket ned mot Osen og fylkesveg 55.
Utmarsj det siste stykket ned mot Osen og fylkesveg 55.

De siste tre kilometerne til Osen hadde det vært skogsdrift og veien var dessverre brøytet, så vi måtte ta skiene på sekken og fortsette til fots. En kilometer før hovedveien ble vi overrasket over at Ida kom kjørende og møtte oss. Hun begynte å flire da vi spurte om det var greit at vi kunne gå det siste stykket ned til hovedveien. Litt stolthet måtte vi ha med oss etter å ha lagt om planen i siste liten. Slik ble det, og idet vi tråkket på asfalten til fylkesveg 55 kunne vi gi hverandre en bamseklem og glede oss over å ha kommet i mål, mange opplevelser rikere enn for tre dager siden! Burgeren på Cirkle K i Sogndal smakte utmerket før vi omsider tok farvel.

12t 45min
49 km
2330 høydemeter

Tusen takk for et uforglemmelig eventyr i godt selskap, Endre! :) Nå skal det ikke bli like lenge til neste stortur sammen.

Video

Kart

Trykk for dynamisk kartvisning.

User comments

  • -
    avatar

    Drømmetur !

    Written by Gunski 02.05.2020 18:22

    Dette må ha vært en fantastisk tur! Dere imponerer !

  • -
    avatar

    Så flott tur!!

    Written by johanne 29.04.2020 14:02

    Nok en gang imponert over turene dine Sondre :-) Måtte være veldig artig å gå fra svigers til hjemsted!

    Flotte bilder fra flott natur!

    Og ikke minst; skulle gjerne hatt litt av kondisen og pågangsmotet ;-)

    Hilsen Turid

  • -
    avatar

    Missing title

    Written by JPV100 29.04.2020 13:14

    Dette såg ut som ein kjempetur! Kanskje med unntak av siste biten da...Artig å lese, eg har sansen for slike turar :)

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.