Sjunkhatten – et krevende fjell i nord (17.09.2019)
| Characteristic | Alpine climbing |
|---|---|
| Duration | 11h 39min |
| Distance | 16.9km |
| Vertical meters | 947m |
| GPS |
|
| Ascents | Sjunkhatten (1,185m) | 17.09.2019 |
|---|
Jeg har lenge hatt lyst til å komme meg på Sjunkhatten. Dette er et fjell som ligger utilgjengelig til i sin egen nasjonalpark like nord for Bodø. Ikke bare er det et svært selvstendig fjell med godt over 1000 meter i primærfaktor. Det er nokså krevende klatring for å komme opp. I tillegg krever turen båtskyss med mindre man virkelig ønsker å dra på en krevende flerdagers ekspedisjon. Petter Bjørstad sendte meg melding tidligere i år og spurte om jeg kunne være interessert i å bli med. Når jeg leste Sjunkhatten var jeg ikke vanskelig å få med, og noen uker senere satt jeg på flyet nordover til Bodø der Petter hentet meg og vi kjørte nordover mot Kjerringøy.
Petter var ansvarlig for logistikken rundt turen. Han hadde selv forsøkt å bestige fjellet med sin klatrekyndige sønn i fjor, men kom ikke opp etter å ha forsøkt varianten via nordøstryggen. Det er nok vanligere å klatre opp fra vest, men ifølge historiebøkene skal visst førstebestigerne ha klatret opp fra nordøst uten tau. Tøffe karer mente Petter som syntes dette var nokså seriøst. Nå var det duket for et nytt forsøk, og med gode værmeldinger var begge optimistiske.
Vi ble skysset over sundet til Straumsnes av Malvin som bor som pensjonist på Straumsnes. Trivelig kar som stilte opp for oss. Vi begynte på ettermiddagen 16. september og selv var jeg ganske sliten etter flyturen og brygget på en kraftig hodepine etter lite søvn de siste dagene. Ikke spesielt moro. Jeg ble nødt til å vandre i min egen boble mens vi trasket oppover mot Sjunkskardet. Planen var å slå leir ved et lite tjern på andre siden av skaret og gjøre toppstøtet neste dag. Utrolig flott natur og fine høstfarger. Det var ingen sti opp til Sjunkskardet, men det gikk greit å komme seg opp gjennom bjørkeskogen om man fant letteste vei. Så en reinsdyrflokk like før skaret også. Mektig!
Idet vi ankom skaret så vi toppen av Sjunkhatten. Dessverre var jeg i altfor dårlig form til å tenke på morgendagen selv om Petter som alltid var i ekstasehumør. Vi kom oss over til tjernet på baksiden av skaret og slo opp teltet. Jeg hadde ikke lenger bare hodepine. Nå var kjente jeg også på en fæl kvalme. Snakk om timing å bli sjuk da! Måtte bare få blåst opp liggeunderlaget og legge meg i soveposen. Sluknet i to timer før Petter vekket meg med en porsjon real turmat til middag. Jeg prøvde å spise litt, og droppe kjøttet for magen sin del. Men likevel kom alt ut igjen, flere ganger. Det var bare å sove videre og drikke vann. Om natten var det stjerneklart. Jeg valgte å sove ute for å ikke plage Petter med kvalmen min. Klarte å nyte stjernehimmelen litt før jeg sluknet igjen.
Våknet neste morgen til langt bedre form enn dagen før, noe jeg var veldig glad og lettet over å være. Etter en kjapp frokost pakket vi sekken med det vi trengte å ta med oss og la i vei oppover kl. 08.00 mot innsteget vest for toppen. Fulgte et fint hyllesystem oppover mot sadelen vest for toppen. Det hadde vært kaldt i natt, og det lå fortsatt rim i vegetasjonen. Var litt spent på hvordan forholdene ville være oppe i klatringen. Etter en times anmarsj var vi ved innsteget. Det var ikke spesielt mye informasjon å finne om klatringen på forhånd annet enn en grov beskrivelse på Bodø klatreklubb sine nettsider. Først og fremst måtte vi finne rett innsteg.
Vi vurderte å starte et stykke ut på venstre side av vestveggen der Petter og sønn forsøkte seg etter maratonturen opp nordøstryggen i fjor, men dette så vått og kjipt ut. Etter hvert fant jeg et dieder et godt stykke ut på høyre side som så mer lovende ut. Vått, men klatringen så ikke så altfor vanskelig ut og det så ut til å være godt sikret. Vi gikk for det alternativet. Petter hadde vært turleder så langt, så nå var det min oppgave til å få oss forbi klatrepassasjene. Vi hadde med 2x60 meter halvtau, et kileknippe og et sett med kamsikringer i størrelsene #0,3-#2 pluss et par ekstra i mellomstørrelsene. Greit å ha med noen ekstra 120-slynger til å forlenge sikringene. Jeg valgte å klatre for det meste i svasko for å øke marginen siden jeg ikke visste hvor vanskelig klatringen kom til å bli, og fordi mye av klatringen var våt. Jeg var glad jeg tok de med.
Selve klatringen har jeg forsøkt å tegne inn på et bilde i denne rapporten. Vi klatret vel sju taulengder opp mot grad 5-, i tillegg til et par transportlengder. Mye av klatringen var våt, og det vil jeg tro det generelt er hele året selv om det ikke har vært en spesielt tørr sommer og høst. Vi klatret oss fra høyre mot venstre og over mot høyre siden av veggen. Etter siste taulengde fulgte vi et hyllesystem som rundet fjellet litt ut i sørsiden og videre oppover. Et par utsatte klyvepassasjer, deretter lett trasking til topps. Klatredelen ble noe mer krevende enn det vi hadde sett for oss, men vi greide å komme opp begge to. Vi brukte 3t 45 min fra innsteget på klatringen til toppen av Sjunkhatten. Herlig følelse å komme opp! Spesielt gøy er det at etter denne bestigningen har Petter besteget de 100 fjellene i Norge med høyest primærfaktor. Det tror jeg han er tidenes første til å gjøre.
Nøt utsikten herfra en god stund før vi ruslet ned igjen til klatreutstyret som vi hadde lagt igjen nede i ura før toppen. Nord-Norge er jammen vakkert! Vi tok fire rappeller ned igjen hvorav den lengste rappellen var omtrent 60 meter lang. På de tre første rappellene benyttet vi etablerte rappellfester (primært slynger rundt blokker med karabinere, vurder rappellfestene selv!), men på den siste rappellen laget vi vårt eget feste av to kiler utlignet med en 120-slynge. Har forsøkt å tegne inn rappellfestene på et bilde i denne rapporten etter beste hukommelse (mulig rappellfeste nr 3 skulle være lenger mot sør på bildet).
Vel nede pakket vi sammen klatreutstyret og ruslet ned igjen til leirplassen. Siden klokka nå ikke var mer enn kl 17.15 valgte vi å pakke sammen leiren og gå ned igjen til Straumsnes der Malvin skysset oss over. Det ble en sein kveld med middag på Peppes pizza i Bodø og overnatting på sjøannekset til DNT-hytta Gjælentunet noen mil lenger sør. Kom oss ikke i seng før langt utpå natt.
Takk for en fantastisk tur, Petter!
User comments
Gullrekka..
Written by otto 18.10.2019 21:11Gratulerer til to råskinn. Imponerende innsats og all ære til Petter som er en slags "grunder" hva PF angår.. Supert at du tegnet inn sporet opp fjellsiden. PS takk for tidligere invitasjon, men du vet Joso og Uglefisk kan jeg ikke velge vekk.
Sv: Gullrekka..
Written by 500fjell 18.10.2019 21:29Bare å glede seg, Otto! :) Skikkelig kremtopp dette her! Hadde vært kjekt å ha deg med. Håpet å se rapport fra deg i sommer, men det blir neste år skjønner jeg?
Gratulerer!
Written by uglefisk 18.10.2019 18:34Misunner dere denne toppen! Men vi tar den neste år :D
Sv: Gratulerer!
Written by 500fjell 18.10.2019 21:32Det blir kanonbra, Paal! Gled deg :-)