Høgruta på en dag (30.04.2018)  6


Start point Bessheim (960m)
Endpoint Krossbu (1,270m)
Characteristic Randonnée/Telemark
Duration 14h 37min
Distance 88.6km
Vertical meters 7,490m
GPS
Ascents Besshøe (2,258m) 30.04.2018
Galdhøpiggen (2,469m) 30.04.2018
Glittertinden (2,452m) 30.04.2018
Keilhaus Topp (2,355m) 30.04.2018
Storebjørn (2,222m) 30.04.2018
Surtningssue (2,367m) 30.04.2018
Vestre Tverråtinden (2,288m) 30.04.2018
Visits of other PBEs Bessheim Fjellstue og Hytter (960m) 30.04.2018
Glitterheim (1,390m) 30.04.2018
Krossbu (1,270m) 30.04.2018
Leirvassbu (1,410m) 30.04.2018
Memurubu (1,005m) 30.04.2018
Spiterstulen (1,106m) 30.04.2018

Forord

En fjellfie må til når man har kommet seg på toppen av Norges tak.
En fjellfie må til når man har kommet seg på toppen av Norges tak.

I april 2015 var jeg på vei mot å gjennomføre et prosjekt jeg hadde sett fram til i lang tid. Det skulle bli min lengste dagstur på ski noensinne, nemlig å gjennomføre Høgruta Jotunheimen på en dag. Høgruta er normalt en femdagerstur fra hytte til hytte i Jotunheimen, og for hver dagsetappe er tanken at man skal bestige minst én 2000-meterstopp. Fra Bessheim i øst til Krossbu i vest er originalruta til kreatør Stian Hagen omtrent 89 km og 7500 høydemeter. På grunn av sterk vind og tåke måtte jeg avbryte rekordforsøket ved Spiterstulen i 2015, og skuffelsen var enorm. Det tar tid å forberede seg til en slik tur, både fysisk og mentalt.

I ettertid har tre lag gjennomført turen på en dag. Lars Erik Skjervheim, Malene Blikken Haukøy og Martin Andersen gjennomførte turen noen uker etter mitt forsøk på tiden 18t 19min. I 2016 forsøkte Stian Hagen selv å slå rekorden, men avbrøt turen ved Keilhaus Topp etter å ha ligget godt i rute lenge. Senere samme året smadret syklistene Lars Magnar Manengen og Vegard Fredheim rekorden med tiden 15t 27min. Dog med en alternativ og kjappere variant på etappe 4 ved å trekke ned i Leirdalen etter Galdhøpiggen fremfor å følge ”originalvarianten” om massivet sørover via Vestre Tverråtinden og Leirløyfte. I april 2018 gjennomførte Gjermund Nordskar på tiden 16t 10min via originalvarianten som jeg personlig mener bør være en obligatorisk del for rekordjagere. På mitt forsøk har jeg satt følgende grunnregler: (1) ta i veggen på alle hyttene (Bessheim, Memurubu, Glitterheim, Spiterstulen, Leirvassbu og Krossbu) fra start til slutt, (2) være innom følgende sjekkpunkter: Besshøe, Surtningssue, Glittertinden, Galdhøpiggen, Vestre Tverråtinden, Leirløyfte, Storebjørn og Bjørnskardet, (3) det er lov å ta i mot mat og drikke på hyttene undervegs.

Det er selvsagt opp til hver enkelt å tolke hva som er den beste veien å gå Høgruta Jotunheimen. I vinter har jeg guidet denne femdagersturen tre ganger, men det er svært sjelden jeg går oppom Galdhøpiggen med gjester på dag 4, fordi det rett og slett blir en altfor lang og krevende dag. Uansett, skal man kjempe om rekorder er det fordelaktig at det eksisterer noen grunnleggende spilleregler for å unngå altfor store tidssprik i forhold til rutevalg.

I tiden etter 2015 har jeg i grunn lagt tanken om prosjektet ”Høgruta på en dag” litt på is. Det var først under en av føringsturene jeg hadde i år at jeg begynte å bli motivert for å prøve igjen. Snøforholdene har vært gode for både øst- og vest-Jotunheimen i år, og nå begynte jeg å få rimelig god kjennskap til selve ruta. Jeg bestemte meg for å gi det et nytt forsøk, men vente til slutten av april i håp om at skredforholdene skulle bli mer stabile enn det de var rundt påsketider. Det er ikke hvert år man har så gode forhold som nå. For eksempel var det nesten ikke snø ved Besshøe i fjor vinter.

Ved siden av mye rolig grunntrening med skiføring gjennom vinteren fikk jeg lagt inn litt høyintensitetstrening de siste ukene før selve forsøket. I tillegg hadde jeg et par rekognoseringsdager spesielt rettet for etappe 4 der jeg var minst kjent. Dagene i forvegen var værmeldingen skiftende. Hadde egentlig tenkt å prøve søndag 29. April, men yr.no endret mening i siste liten og jeg ble nødt til å vente til mandag som så noe bedre ut. Var spent på været, for det var nettopp det som ødela for meg for tre år siden. Snøforholdene var jeg også spent på. Det hadde stedvis kommet rundt 5-10 cm snø ila helgen og sporene jeg hadde gått opp på torsdagen var så å si snødd vekk. Håpet på at det ville være en del folk i fjellet som kunne tråkke opp nye spor siden det nå var langhelg med 1. Mai på tirsdag. Målet var klart – gjennomføre prosjektet ”Høgruta på en dag” for min egen del, men noe rekordtid hadde jeg i utgangspunktet svært liten tro på.

Utstyr, mat og logistikk

Etter en helg med jobbing på Jotunheimen Toppturcamp var jeg klar for å gi jernet gjennom Høgruta. Jeg hadde satt igjen bilen min på Krossbu på forhånd og fikk skyss til Bessheim der jeg tilbrakte dagen før selve dagen. Kokken Bjørn smilte godt da jeg spurte om han kunne steke opp en Grandiosa til meg som jeg skulle ha med på turen. ”Skal du virkelig spise dette?”, spurte han lattermildt. For meg har det funket bra med ferdigpizza på slike turer. Mye energi, salt og lett å spise når man egentlig ikke har appetitt.

Utstyr:

Dynafit PDG ski, staver og skisko
Dynafit Low Tech Race Manu binding
Pomoca Race Pro feller (2 par)
Thule 35 L Upslope sekk
Julbo Explorer 2.0 Cameleon solbriller
Dynafit Radical 2PCS Suit racingdress
Dynafit Baltoro Tee Sparta Blue treningstrøye (2 stk)
Dynafit Baltoro ¾ stillongs
Dynafit Hand Knit Beanie fleecelue
Dynafit Racing PL Glove tynne hansker
Dynafit Speed Touring Dryarn sokker (2 stk)
Dynafit Dry Performance pannebånd
Grivel buff
Dynafit Beast GTX Black gloves tykke hansker
Dynafit FT Pro primaloftjakke
Sportsteip og compeed
Dopapir
Hodelykt
GPS med lithium batterier
Mobil m/kamera
Høretelefoner
Nalgeneflaske (1L)
Camelbak (3 L)
Solkrem
Skistropp

Mat og drikke (halvparten lå klar på Spiterstulen):

8 liter vann (halvparten sportsdrikke)
3 små red bull
4 pakker rullede lilefsa
½ Grandiosa
5 energibarer
1 gullbrød
Knuste sørlandschips
1 gel

Turen

Sekken var pakket, ski og feller nyvokset og nå var det bare å lade opp og drikke nok farris for å få opp væskebalansen. Jeg ønsket å starte tidlig i og med at et uvær var ventet å komme inn natt til tirsdag. I tillegg er det fint å få så mange timer som mulig på tur mens skaren er bærende, før sola får taket. Natten i forvegen var jeg som vanlig spent, og det ble ikke like mye søvn som jeg helst skulle ønsket.

Klar for dyst utenfor Bessheim. Starten gikk kl. 03:14.
Klar for dyst utenfor Bessheim. Starten gikk kl. 03:14.

Kl. 02.25 ringe vekkerklokka på Bessheim. Nå var det bare å komme seg opp, på med klær, teipe utsatte steder, smøre seg inn med solkrem og vaselin og få i seg noen brødskiver og pizzastykker til frokost. Ute var det mørkt, men månen kunne skimtes mellom sprekker i det lave skydekket. Hodelykten fikk lyse veien for meg gjennom natten.

Kl. 03.14 var ferden i gang fra inngangsdøra på Bessheim. Kort tid etter var jeg i god driv oppover bakkene mot Bessvatnet. Det var ikke så mye snø igjen, og mange bare lyngrabber som måtte forseres. På grunn av skydekket var det ikke spesielt kaldt og dessverre hadde det ikke vært skikkelig nattefrost, men heldigvis kaldt nok til at snødekket ikke bristet. Opp til 1500 moh var det skare med et tynt nysnølag oppå, og høyere oppe lå det 10-20 cm tørr snø i ulik hardhet. Jo lenger vest man kom, jo mer snø.

Jeg hadde bestemt meg for å etablere et strengt regime mht næringsinntaket. Drikke hvert tiende minutt og spise minst en gang i timen, og noe hyppigere på siste halvdel av turen. Går man på en smell så kan dette få store utslag tidsmessig. Veien til suksess skulle for meg bli jevn fart, få pauser, hyppig næringsinntak i tillegg til god kjennskap til terreng og snø. Valgte å gå hele turen uten musikk på øret. Det gjorde meg mer skjerpet, men samtidig resulterte det i at en og annen småirriterende sang gikk på repeat i hodet mitt under hele turen…!

På toppen av Besshøe etter 1t 54min.
På toppen av Besshøe etter 1t 54min.

På vei opp til Bessvatnet gikk jeg gjennom et skylag, og akkurat her ble sikten svært dårlig. Heldigvis kom jeg opp i et mellomlag med sikt da jeg nådde vannet. Føret var såpass skarpt at jeg valgte å ta av meg fellene og skøyte/stake over Bessvatnet og bort mot Grotåe. Det fungerte ypperlig, og videre fortsatte jeg i jevn driv oppover langs Grotåe og opp på Brue. Det var tåke fra Brue og opp på Besshøe, men det var heldigvis en del spor jeg kunne følge her og der. Nådde Besshøe på tiden 1t 54min, 22 minutter raskere enn i 2015, men da gikk jeg også en mindre optimal rute flere plasser.

Renna ned fra Besshøe.
Renna ned fra Besshøe.

Det var kaldt, så måtte fram med varmejakka. Viktig å ikke gjøre samme tabben som Stian Hagen med at camelbaken fryser, så passet hele tiden på å drikke jevnlig og blåse tilbake i slangen. Måtte fram med GPSen for å finne innsteget til renna jeg hadde tenkt å ta med ned langs i sørsiden. Husket ikke helt hvordan den beste løsningen var i toppen, så valgte å tråkke meg ned i renna et godt stykke forbi et klippeparti før jeg tok på meg skiene. Var litt isete her og der, så mange vil nok føle det komfortabelt med en isøks. Det var nå begynt å bli så lyst at jeg kunne skru av hodelykta. Pastelltimen glødet bak Tjønnholstinden på andre siden av Gjende.

Kjørte med kontroll ned den isete sørrenna på Besshøe. Idet jeg skulle traversere vestover i nedre del var det såpass mye stein som var smeltet fram at jeg måtte av med skiene og jogge rundt hundre meter før jeg kunne ta på meg skiene igjen og kruse nedover hele veien til Memurubu. Nådde hytta etter 2t 27min.

Ved Memurubu etter 2t 27min.
Ved Memurubu etter 2t 27min.

Opp mot Surtningssue begynte sola etter hvert å stå opp. Skyslørene løsnet, rypene kaklet og motivasjonen steg. Det så ut til at det kunne bli en fin dag. Fulgte Hestdalen og over Hesttjønne hadde det gått et skikkelig skred i slakt terreng. Muligens et glideskred da det lå langs bekken. Videre oppover dalen fikk jeg følge gode skispor. Så restene etter Gjermunds spor enkelte plasser også. Han gikk turen fire dager tidligere enn meg.

Et skred ovenfor Hesttjønne.
Et skred ovenfor Hesttjønne.

Rundt 1900 moh kommer man til et brattere parti. Her valgte jeg å ta skiene på sekken og gå opp på skaren før det slaket ut igjen. Fulgte et spor som gikk en liten omvei via steinhytta, men deretter rett opp til toppen som jeg nådde etter 4t 40min fra Bessheim. Her var det ordentlig vinterlig, og jeg ventet ikke lenge før jeg startet på nedkjøringa. Kom meg over skavlen og ned på Surtningssubrean før jeg staket meg ut på Surtningssuoksle. Tross en del skyer og litt GPS-orientering fant jeg en god vei og fikk utnyttet mikroterrenget slik at jeg kunne komme meg lengst mulig ut på sletta ved Blåtjønnholet.

Steinhytta i bakken opp mot Surtningssue.
Steinhytta i bakken opp mot Surtningssue.
På toppen av Surtningssue etter 4t 40min.
På toppen av Surtningssue etter 4t 40min.

Valgte å gå over 1705-skaret mellom Styggehøe og Vestre Hestlægerhøe før jeg rant ned på nordsida og fikk noen fine svinger ned mot Glitterheim. Isen over Veo begynte å bli dårlig nå og enkelte steder måtte jeg gå sikksakk for å unngå overvann. Nådde Glitterheim på tiden 5t 36min og gikk umiddelbart videre mot Glittertinden etter å ha styrtet dagens første red bull.

Glitterheim etter 5t 36min.
Glitterheim etter 5t 36min.

Bort mot Glitterbekken var det som vanlig ganske skrint med snø, men i bakkene langs med bekken mot toppen var det flott pudderføre. Ingen spor opp, kun et par spor som gikk ned. Det tetnet til de siste 300 høydemeterne opp mot toppen, og her måtte jeg fram med GPSen. Håpet virkelig ikke det ville bli så tett vær resten av turen, for det er ganske tungt mentalt å ikke se noe. Tempoet fra Glitterheim til Glittertinden var ikke helt det store. Nådde toppen på tiden 7t 26min.

I bakkene opp mot Glittertinden.
I bakkene opp mot Glittertinden.
Noen som har kost seg med noen fine svinger.
Noen som har kost seg med noen fine svinger.
Lite sikt på Glittertinden. Brukt 7t 26min.
Lite sikt på Glittertinden. Brukt 7t 26min.

Heldigvis fikk jeg sikt rundt 2200 moh etter å ha rent på kompasskurs noen hundre høydemeter ned mot Spiterstulen. Relativt fin snø i renna sør for Glitteroksle. Litt staking og skøyting over mot Skautkampan før det gikk skrått ned mot Visdalen. Her hadde det smeltet en del siden sist, så måtte av med skiene minst en plass. Til min store overraskelse lå jeg foran tida til Gjermund på tiden 7t 56min da jeg ankom Spiterstulen. Kroppen føltes bra ut, og dette ga meg motivasjon til å gi litt ekstra gass resten av turen.

Ved Spiterstulen. Påfyll av mat og drikke. 7t 56min.
Ved Spiterstulen. Påfyll av mat og drikke. 7t 56min.
På vei over elva ved Spiterstulen ble jeg fotografert av Geir Arne Myren.
På vei over elva ved Spiterstulen ble jeg fotografert av Geir Arne Myren.

Bestemte meg for å være litt rask i pit-stopen ved Spiterstulen. Hentet posen jeg hadde lagt igjen med litt mat og drikke. Fylte opp camelbaken og klæsjet på et nytt lag med solkrem før jeg fortsatte rett videre. Møtte et par kjente fjes som jeg dessverre ble nødt til å si hei og hadet til i samme setning. Får prates mer ved neste anledning! Til nå hadde jeg ikke møtt et eneste menneske, men fra Spiterstulen og videre var det rene folkefesten. Holdt fin driv oppover mot Galdhøpiggen og spiste og drakk mens jeg gikk. Fulgte ganske tett på sommerstien i starten, men opp mot Svellnose gikk jeg ut på fonna lenger sør. Fra Svellnose og opp mot toppen hadde vinden føyket igjen gårsdagens spor, så her ble det brøytejobb for alle penga. Utrolig deilig å være ferdig med dagens lengste motbakke. Norges tak ble nådd etter 10t 21 min, og 2t 11min fra Spiterstulen. Det er kanskje denne bakken jeg på forhånd hadde gruet meg mest til. Det så fortsatt lyst ut. Jeg lå i forkant på næringsfronten og været var helt ypperlig. I grunn fint at det ikke var mindre skyer. Da ville det blitt steikende hett og snøen ville trolig blitt mer råtten.

Norges tak, Galdhøpiggen. 10t 21min.
Norges tak, Galdhøpiggen. 10t 21min.

Videre ventet en berg-og-dalbane sørover mot Leirvassbu. Først ned sørflanken på Galdhøpiggen. Det er bratt ned disse rennene, så her bør man være komfortabel med brattkjøring på ski. Sola hadde mjuknet snøen nok til at det føltes safe å kjøre ned til Svellnosbrean. Deretter fikk jeg fine spor opp til Vestre Tverråtinden hvor jeg møtte en stor gjeng som koste seg i pudder på nordsida av denne toppen. Jeg kjørte videre ned på sørsida mot Tverråbrean, og prøvde å finne sporene mine fra fredag som gikk opp mot Vakkerbandet. De var delvis snødd ned, men snøen oppå var heldigvis ikke så tung å brøyte i.

Renna ned mot Svellnosbrean fra Galdhøpiggen.
Renna ned mot Svellnosbrean fra Galdhøpiggen.
Tilbakeblikk mot sørsida på Piggen.
Tilbakeblikk mot sørsida på Piggen.
Sørsida på Tverråtinden.
Sørsida på Tverråtinden.
Bukkehøe.
Bukkehøe.

Fra Vakkerbandet bar det bratt ned mot Søre Illåbrean før etappens siste motbakke opp til Leirløyfte. Her var det heldigvis en gjeng som kom fra Bukkeholsbandet og som hadde tråkket opp fine spor til meg mot Leirløyfte. Det sattes stor pris på! Ned Leirløyfte fikk jeg noen fine svinger før jeg traverserte hardt sørover og kunne skli nesten hele veien ned til Leirvassbu. Merket at jeg begynte å bli nokså øm i høyre kne når jeg kjørte på si nedover, så glad det ikke var så veldig mye igjen.

Nettopp reist fra Leirvassbu. Klokka sier 12t 33min.
Nettopp reist fra Leirvassbu. Klokka sier 12t 33min.

Tiden var god, og nå øynet jeg håpet om å kunne slå tiden til Lars Magnar og Vegard. Ved fullklaff kunne jeg kanskje se 14-tallet også…! Nå var det bare å kjøre på siste giret. Ble ingen stopp ved Leirvassbu. Kun et kjapt klapp på inngangsdøren før jeg skøytet for livet i retning Storebjørn. Tida viste nå 12t 33min. Dette kunne faktisk gå veien!

Dagens siste kneik opp mot Storebjørn.
Dagens siste kneik opp mot Storebjørn.
På toppen av selveste Storebjørn.
På toppen av selveste Storebjørn.

Sklei langsmed scooterløypa nedover Leirdalen et lite stykke før jeg dreide vestover i retning Tverrbyttbekken. Forholdene var nå svært gode med skarpt og raskt føre. Det hadde vært horder av folk på Storebjørn denne dagen, så det var rene autostradaen oppover mot Bjørnebrean. Kjente at jeg var glad for at turen begynte å nærme seg slutten, men de fantastiske omgivelsene ga meg energi nok til å karre meg til topps. Dagens siste topp nådde jeg etter 14t 14min.

Tommel opp på Storebjørn. Har brukt 14t 14min.
Tommel opp på Storebjørn. Har brukt 14t 14min.

Ved å kjøre langt nok ut på siden klarte jeg å finne urørt snø ned fra Storebjørn. Midt i flanken var det rene issvuller av gamle skispor fra helgen. Traverserte høyt oppunder Bjørnungen slik at jeg slapp å gå så mange høydemeter opp dagens siste motbakke til Bjørnskardet. I skaret var det for øvrig en bresprekk som var begynt å bli synlig, så vær varsom her i dårlig sikt. Deretter var det dagens siste utforkjøring ned Leirbrean og videre ned til Krossbu. Tok av meg skiene og sprang de siste meterne bort til trappa på Krossbu der jeg stoppet klokka på tiden 14t 37min 51sek, ny rekord!

Fin nedkjøring mot Krossbu. Skuer opp mot Store Smørstabbtinden, Kniven og Sauen.
Fin nedkjøring mot Krossbu. Skuer opp mot Store Smørstabbtinden, Kniven og Sauen.
Mål på Krossbu! 14t 37min 51sek.
Mål på Krossbu! 14t 37min 51sek.

Jammen var det godt å endelig kunne sitte. La inntrykkene synke inn og tenke tilbake på en fantastisk dag i storslått natur. Mens jeg skuet opp på fjellene som lå badet i kveldssola tenkte jeg som så, at jeg er ikke blitt mindre overbevist av Morten Helgesens utsagn; Det finnes simpelthen bare én Jotunheim…

Video

Kart

Start date 30.04.2018 03:14
(UTC+01:00 DST)
End date 30.04.2018 17:51
(UTC+01:00 DST)
Total Time 14h 37min
Moving Time 13h 57min
Stopped Time 0h 40min
Overall Average 6.1km/h
Moving Average 6.3km/h
Distance 88.6km
Vertical meters 7,490m

User comments

1-10 of 13
  • -
    avatar

    Gratulerer Sondre!

    Written by JoNy 14.05.2018 22:56

    Helt rått :)

  • -
    avatar

    Prestasjon for historiebøkene

    Written by Stigun 07.05.2018 22:32

    dette! Simpelthen en helt utrolig bedrift. O2-snappere fra alle land; her er virkelig noe å bryne seg på! Takk for meget lesverdig og underholdende rapport!

  • -
    avatar

    Ekstremt imponerende!

    Written by lomlom 07.05.2018 11:22

    Gratulerer.

    Kan jeg spørre om - hvor lange staver brukte du, og hvor høy er du? Vurderer du altså teleskopstaver som unødvendig for deg på denne turen? Tenker spesielt på om du har et OK kompromiss i bratt terreng VS staking/skøyting på flater.

    Mvh Espen

    • -
      avatar

      Sv: Ekstremt imponerende!

      Written by 500fjell 07.05.2018 11:26

      Hei! På denne turen brukte jeg fastlengde (Dynafit PDG) på 140cm, er selv 186 cm. Det blir som du sier et kompromiss ifht at det er litt høyt i bratt terreng, og litt lavt for staking/skøyting.

      • +
        avatar

        Sv: Sv: Ekstremt imponerende!

        Written by lomlom 07.05.2018 11:31
  • -
    avatar

    Gratulerer!!

    Written by Atomsilda 04.05.2018 20:06

    Gratulerer med en råsterk prestasjon Sondre! Bra du lyktes...det fortjener du. Håper du arbeider med nok et tøft prosjekt ;)

  • -
    avatar

    Høgruta på en dag

    Written by repelo 04.05.2018 13:28

    Gratulerer med en fantastisk idrettsprestasjon!

  • -
    avatar

    Det finnes bare én Jotunheim

    Written by Øyvindbr 04.05.2018 09:40

    Men det er fristende å si at det finnes bare én Sondre også...!

    Joda, Kilian Jornet eksisterer selvsagt, jeg vet jo det da. :)

    Uansett, det er helt utrolig at det er mulig! Glemmer ikke da jeg sommeren 2010 hørte at du og JP hadde tatt Rondane Maraton litt på hælen, og iallfall for din del gikk glipp av mulig rekordtid pga nettopp det (lange pauser fordi rekorden uansett ikke var tema...). Skjønte at jeg hadde blitt kjent med en superspreking da! :)

    Gratulerer!

  • -
    avatar

    V-A-N-V-I-T-T-I-G-!

    Written by Freeflex 04.05.2018 00:21

    Gratulerer så mye! Skal kose meg med ein forseggjort turrapport no :)

  • -
    avatar

    Helt sykt RÅTT

    Written by Gunski 03.05.2018 18:40

    Gratulerer så masse Sondre!!:- Jeg er mektig imponert !!!

  • -
    avatar

    Wow!

    Written by Nils 02.05.2018 23:16

    Grattis Sondre! Hinsides imponerende det der! Fatter ikke at det er mulig. Bare å bøye seg i snøføyka etter deg her!

  • -
    avatar

    Gromt sagblad !

    Written by Snilen 02.05.2018 21:19
1-10 of 13
Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.