Kyrajøkul i Jostedalen (07.02.2018)
| Start point | Ormberg (100m) |
|---|---|
| Characteristic | Ice climbing |
| Duration | 6h 00min |
| Map |
|
| Visits of other PBEs | Kyrajøkul (250m) | 07.02.2018 |
|---|
Planen i dag var i utgangspunktet å klatre Fatlafossen sammen med Jakob og David. Jakob ble plutselig nødt til å ta en ekstra nattevakt i ambulansen, så han kunne ikke bli med likevel. Jeg og David kjørte ut på morgenkvisten for å se på Fatlafossen, men den var dessverre ikke bygget stor nok. Plan B ble å reise inn i Jostedalen for å prøve ut ei kortere islinje som Gustav hadde sendt meg et bilde av. Linja ligger like sør for Breigrovlii og kalles gjerne av lokale for ”Kyrajøkul” (WI5+, 100 meter). Navnet kommer av at når isen på Kyrajøkul forsvinner så var det klart for at kyra kunne slippes ut på beitet.Vanskelighetsgrad varierer såklart med hvor mye den har bygget seg og kvaliteten på isen.
Parkerte hos det trivelige ekteparet på Ormberg. De skulle følge med oss i kikkerten og inviterte oss på sodd og vafler når vi kom ned igjen. Snakk om varm gjestfrihet! De fortalte oss at det ikke hadde vært folk og klatret på Kyrajøkul på 10-15 år som de hadde observert.
Innmarsjen var ikke spesielt lang, men med mye snø kostet det litt krefter. Kjekt med staver. Først over jordet, over ei spinkel bru og opp lia til innsteget. Bratt og stilig sak denne islinja.
Jeg tok første taulengde, og klatret på venstre søyle. Siden dette var den første isklatreturen til meg og David var det i grunn greit å ikke gjennomføre en superlang klatretur som vi hadde planlagt i utgangspunktet. Kul klatring på sopper og ”isjugs” der man nesten ikke trengte isøkser, men kunne bruke hendene for å holde seg fast. Litt varierende kvalitet ifht å sette isskruer, men fant noen greie plasseringer med jevne mellomrom. Traverserte etter hvert litt ut til venstre og å rett opp til en hule der jeg satt standplass.
David ledet neste taulengde opp til der det begynte å bli litt slakere. Alltid tungt å begynne å klatre etter å ha vekselledet, man blir kald i kropp og fingre av å stå i ro og sikre. Får vel investere i pulsvanter og noen kjemiske varmeposer på Clas Ohlson. Siste taulengde til toppen ledet jeg med å traversere litt mer mot høyre. Litt tynt med is noen steder, men den siste søyla til bjørkeskogen var fin og soft.
Begynte så smått å mørkne på returen. Man kan gå rundt på sørsida, eller rappellere slik vi gjorde. Valgte å rappellere via trær like sør for fossen. Presterte å miste ei isskrue på den ene rappellen, men heldigvis fant David den igjen. Fort gjort når man rygger bakover i bjørketrær og kratt at utstyr klipper seg ut.
Nede ved innsteget lå det en stakkars død dompap som vi valgte å begrave før vi vendte nesa ned igjen til Ormberg der ekteparet ventet på oss med middag, vafler og mye interessant lokalhistorie. Tusen takk! :)
Takk for turen, David! :)
User comments