Monsterfoss i Årdal (06.02.2018)


Start point Seimåsen aktivitetssenter (755m)
Characteristic Ice climbing
Duration 10h 30min
Map
Visits of other PBEs Seimsåsen aktivitetssenter (755m) 06.02.2018
Foss - Den store gjenfødselen (550m) 06.02.2018

På vei hjem fra Hurrungane med Kristoffer noen dager tidligere la jeg merke til en bratt og vakker islinje som ligger sørøst for Seimsåsen, ikke så langt fra Temreskredjuvet like utenfor Årdalstangen. Den ble på stedet notert i lista for kommende prosjekter. Noen dager senere var det meldt sånn midt på treet bra vær (skyet), og litt mildere enn hva som hadde vært tilfellet i helgen. Lurte med meg Gustav som var giret på idéen, selv om han har lært seg å bli noe mer skeptisk til mine til tider spenstige turforslag, av erfaring…

Islinjene sett fra østenden av Offerdalstunnelen. Linja til venstre var det vi klatret.
Islinjene sett fra østenden av Offerdalstunnelen. Linja til venstre var det vi klatret.

Planen var å kjøre opp til aktivitetssenteret/skianlegget på Seimsåsen og gå på fjellski langs langrennsløypa i retning Paradisjuvet et stykke før vi dreide ned til toppen av islinja vår for så å rappellere til innsteget. Innmarsjen foregikk fint og behagelig, selv om Gustav hadde langt bedre glid på sine ”Rolls Royce”-kortfeller enn mine fra Åsnes. Fulgte skilt i retning Paradisjuvet. Starter i flotte og breie langrennsspor i lysløypa før man går over på en scootertrasé.

Kjekt med fjellski på innmarsjen.
Kjekt med fjellski på innmarsjen.
Flotte omgivelser, like i nærheten av toppen på fossen.
Flotte omgivelser, like i nærheten av toppen på fossen.

Da vi rant ned mot Temreskredjuvet passerte vi ei koie som lå flott til med vakker utsikt over Årdalsfjorden. Jeg og Gustav snakket om at vi burde finne ut hvem som eier denne koia, for dette hadde jo vært en perfekt helgebase med god middag og ei varm hytte kombinert med råe islinjer. Ved toppen av islinja skiftet vi over til klatreutstyr og lot skiutstyret ligge igjen til etterpå. Det var ikke så lett å se nøyaktig hvor fossen knekker utfor stupet. Vi fant et tre og jeg tok en rappell utfor der jeg trodde linja gikk. Det viste seg fort at jeg hadde kommet omkring 15 meter for langt sør for fossen, men det så ut som at jeg kunne pendle meg inn på isen ved å rappellere ut en full taulengde.

Bratt ja! Gustav på vei ned mot innsteget.
Bratt ja! Gustav på vei ned mot innsteget.

Rappellen var bratt og vanvittig eksponert. Lenge siden det har kilt så mye i magen som nå, men så får man jo også en brå overgang når man begynner klatreturen på toppen av fossen. Da jeg hadde rappellert ut hele tauet var det ikke så lett å pendle seg inn på isen som jeg håpet. Jeg hang i løse lufta og i tillegg lå tauet over en god del skarpe kanter som jeg var redd for at ville skade tauet og jeg begynte å svinge meg fram og tilbake. Pokker, eneste løsning var å komme meg opp igjen.. Tok tiden fra da jeg begynte å gå klemknutegange (taubrems i guidemodus og bremsetauet i z-talje innom en fransk klemknute) til jeg kom opp på toppen. Brukte ikke mer enn 10-15 minutter på rundt 45 meter, så det var slettes ikke så ille som jeg fryktet.

Plan B var å baile ut på denne rampa.
Plan B var å baile ut på denne rampa.

Uansett, hele opptrinnet hadde kostet oss litt tid, og da vi omsider fikk rappellert oss ned hele fossen var klokken blitt over 13.00. Da vi stod ved bunn og skuet opp på fossen følte vi oss mildt sagt små. Den var brattere enn det vi i utgangspunktet hadde forventet, men vi hadde en plan B om å klyve oss opp igjen via noen hyllesystemer lenger sør dersom vi ble nødt til å baile.

Gustav på introlengden før det virkelig dro seg til.
Gustav på introlengden før det virkelig dro seg til.

Gustav tok introlengden til der fossen for alvor ble bratt og satte standplass bak den nedre søyla. Det rant stedvis vann, og jeg måtte puste dypt før jeg bega meg ut på den første og bratteste taulengden på fossen. Isen var fortsatt ganske hard og sprø etter helgens kuldeperiode, men vi klatret aldri på søyler som ikke hadde understøtte. Mye veivalg måtte gjøre oppover denne fossen, og det gjorde turen også veldig interessant. En del alternative bevegelser, alt fra bratte og tunge søyler, klatring forbi sopper og ikke minst den mest spennende delen av turen – å måtte hakke seg gjennom et gitter av istapper for å komme oss forbi og rundt et gigantisk takoverheng. Satte standplass på en sopp like etter å ha presset rumpa gjennom hullet.

Måtte hakke meg en tunnel gjennom et isgitter. Såvidt vi krøket oss gjennom, og derav ga vi linja navnet "Den store gjenfødselen".
Måtte hakke meg en tunnel gjennom et isgitter. Såvidt vi krøket oss gjennom, og derav ga vi linja navnet "Den store gjenfødselen".

Da Gustav fulgte etter på denne taulengden måtte han av med ryggsekken før han krøket seg gjennom. Vi bestemte oss der og da at dersom denne fossen ikke er blitt klatret før skal den hete ”Den store gjenfødselen, WI6”. Gustav ba meg også lede den neste taulengden. Ut fra standplassen dreide jeg videre mot høyre, men turte aldri å berøre den store fritthengende istappen som hang en meter fra der Gustav stod og sikret. Videre klatret jeg litt oppover før en litt tung travers mot venstre og bratt opp til en fin standplasshule.

I slutten av andre taulengde.
I slutten av andre taulengde.
Gustav leder stødig tredje taulengde.
Gustav leder stødig tredje taulengde.

Fra standplassen måtte jeg bare nyte synet av omgivelsene, fjorden og lasteskipene som var på vei inn mot Årdalstangen for å frakte varer til og fra aluminiumsfabrikken. Tredje taulengde ledet Gustav på stødig og imponerende vis. Han har jammen tatt store steg de siste årene når det gjelder isklatring. Taulengde fire ble vi enige om at jeg tok siden det begynte å bli mørkt og sent, selv om Gustav fint hadde klart det også. Klarte så vidt å klatre helt til toppen ved furua der vi rappellerte ned ved å dra ut en del av elastikken i tauet. Denne taulengden var fortsatt bratt og med varierende iskvalitet, så det skal sies at man får ingenting gratis på denne turen her.

Vakkert!
Vakkert!

Mens jeg sikret opp Gustav sendte jeg samtidig en melding til David og Jakob om at jeg tror det nok blir en kortere isklatretur på oss i morgen enn det vi hadde planlagt. Må begynne å lære at å planlegge en lang isklatretur dagen etter en allerede lang isklatretur sjelden er noe sjakktrekk. Hodet og kroppen trenger å restituere etter slike utflukter. En liten tur til Fatlafossen burde sikkert kunne gå dersom det var forhold der. Gustav og jeg var fornøyd med å ha overlevd dagens tur, og kunne nå gjøre oss klar for hjemturen til Seimsåsen. Behagelig med denne typen inn- og utmarsj. Det er en egen ro å stryke til skogs på fjellski! Bommet litt på veivalget da vi kom innpå langrennsnettet, så ble nok en liten ekstra strafferunde på oss før vi omsider fant veien tilbake til parkeringsplassen. Nå bar det rett hjem til Sogndal for å senke skuldrene og tradisjon tro lage Gustavs after-epic lasagne!

Takk for turen, Gustav! :)

Kart

Svært grovinntegnet innmarsj til fossen.
Svært grovinntegnet innmarsj til fossen.

User comments

  • -
    avatar

    Kult

    Written by kristoffergh88 03.03.2018 22:29

    Kult boyzzz. Bra jobba! Så spenstig ut

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.