Lauvåa - Sunndalens store isklassiker (16.12.2017)
| Start point | Hoåslykkja (70m) |
|---|---|
| Characteristic | Ice climbing |
| Duration | 9h 00min |
| Map |
|
| Visits of other PBEs | Lauvåa (400m) | 16.12.2017 |
|---|
Tross gårsdagens utflukt der jeg og Nelson fikk med oss hele to turer som endte i bail lot vi oss ikke skremme fra å forsøke oss på Sunndalens store isklassiker – Lauvåa. Sammen med Håkon Vego som møtte oss ved parkeringen var vi til sammen et solid lag med friske karer og mye god stemning å by på. Parkerte i en lomme like vest for hengebrua mellom Hoåslykkja og Leirbrekka. Fra Leirbrekka trasket vi oppover i bjørkeskogen på østsida av elva snaut 200 høydemeter før vi trakk inn på selve Lauvåa som vi fulgte videre opp til det bratnet for alvor. Man kan også holde vestsida av elva, og eventuelt gå innpå Lauvåa enda lenger nede enn det vi gjorde. Alt avhenger av snø- og isforhold.
Etter å ha trasket opp skredmassene det siste stykket til innsteget var det på med stegjern og isøks. Vi valgte å soloere opp de første 30-40 meterne med slak WI3 is opp til en avsats før fossen ble mer sammenhengende bratt videre oppover. Derfra tok vi på oss tauet og Nelson startet showet. Håkon hadde ikke klatret så mye is denne sesongen og var fornøyd med å være følgemann og sikrer. Jeg og Nelson delte derfor på ledingen. Gikk helt i surr i hvor mange lengder vi ledet oppover. Det meste var lett, rundt WI3-4. På andre taulengden traverserte vi ut på en hylle til høyre del av fossen. Derfra bar det stort sett rett oppover.
Enkelte taulengder bød på porøs og is som inneholdt mye snø, med andre ord vanskelig is å sikre i. Nelson gjorde en god jobb, spesielt på en taulengde som nesten var umulig å få sikret i denne dagen. Selv om jeg synes vi klatret raskt og effektivt så er vi på den mørkeste delen av året. Siden også Håkon ikke hadde med hodelykt valgte vi å snu før den siste og bratteste toppdelen. Får eventuelt komme tilbake igjen og gå hele fossen en gang. 400 meter med klatring, er jammen meg langt! Ned igjen ble det i alle fall fem-seks rappeller i mørket, men vi tok det med et smil og sang.
Ned fra innsteget gikk vi langsmed elva nesten hele veien ned. Det siste stykket gikk vi ut i vestsida og traff på en traktorvei som vi gikk langs det siste stykket. Ved bilene tok vi farvel med Nelson før jeg og Håkon duret i vei mot hjemmet hans i Molde. Neste dag ble det pudderkjøring i Tusten skisenter, oh yeah!
Takk for turen, karer!
User comments