Castleton Tower i Utah (30.10.2017)
| Characteristic | Alpine climbing |
|---|---|
| Map |
|
| Ascents | Castleton Tower (2,030m) | 30.10.2017 |
|---|
Etter å ha lyttet til amerikanernes mange anbefalinger om å klatre tårn (”towers”) i ørkenen fant vi ut at dette måtte vi teste ut. Vi valgte oss ut en av de åpenbart mest populære, Castleton Tower ved Castleton Valley. Overnattet i bobilen ved climbers camp sørvest for toppen og neste morgen forstod vi fort at vi var sent ute når nesten alle de andre i campen hadde begynt å gå.
Jeg og Øystein hadde planer om å klatre ruta Kor-Ingals (4 taul, 5.9) i sørveggen, mens Andreas og Kristoffer skulle bryne seg på North Chimney på den andre sida av tårnet. Selve innmarsjen tok en drøy time opp til innsteget på meget god sti. Etter å ha sagt på gjensyn til Andreas og Kristoffer rundet jeg og Øystein rundt hjørnet der vi fikk øye på sørveggen. Akkurat ja, vi var ikke de første på ruta i dag. Så det var bare å vente litt.
Siden det åpenbart ikke var noen bak oss slappet vi bare av mens taulagene jobbet seg oppover mot toppen. Plutselig dukket det opp et taulag rundt et hjørne. De hadde fulgt ei hylle fra nordsiden som førte rett bort til bunnen av andre taulengde på Kor-Ingals. Gjett om vi fikk fart på sakene. Jeg heiv på meg klatreselen, tauet og klatret i vei. Greide akkurat å komme meg opp til standplass før det andre laget som for øvrig var et svært hyggelig og eldre tysk ektepar. Første taulengde var temmelig enkel med formasjonsklatring og litt kamin på slutten. Standplass var på ei god hylle. Enten en hylle der man må bruke naturlige sikringer eller en lenger nede med bolter og kjetting.
Øystein kom joggende etter med anmarsjsko, og nå var vi i alle fall ikke bak enda et taulag. Øystein brynet seg på andre taulengde. Var litt polerte fottrinn noen steder og ikke helt enkelt å forstå linjeføringen. Greit med noen store kamsikringer. Etter litt om og men karret han seg opp til standplass etter en skikkelig squeeze kamin på slutten som var forferdelig å følge etter med sekk.
Tredje taulengde var grunnen til at Kristoffer og Andreas ikke ønsket å klatre denne ruta på grunn av betegnelsen ”off-width”, eller ”fotskår” som det vel heter på norsk. Altså en sprekk som er noe bredere enn at du får kilt fast en knyttneve. I nedre del av lengden var det en del løse steiner der folk hadde tegnet et hvitt ”X” med kritt – ikke rør! Videre oppover kom off-widthen, men det gikk ganske så greit å klatre utenfor sprekken på tak og med stemming. Stilig klatring, men noe langt mellom sikringsmulighetene. En bolt her og der, og noen steder kunne man sette egne sikringer. I øvre del måtte man inn i en kamin som man fulgte oppover til det ble for trangt og man måtte skvise seg ut og opp på standplasshylla. Nesten som å bli født på nytt… Her måtte i alle fall sekken heises, og da tyskeren kom halsende etter så var nervene til å ta og føle på i og med at han hadde oversett en sikring. Dersom han hadde falt i toppen ville det blitt langt!
Siste taulengde er det veldig lett å gå rett mot toppen, men et stykke før det skal man opp i en kamin mot venstre til hakket der man kan titte ned i nordkaminen. Siste stykket fra hakket og opp er ikke spesielt krevende. På toppen var det flatt og fint, så der kunne man ta av klatreutstyret og slappe av.
Ble sittende i 2,5 timer og vente på Andreas og Kristoffer som hadde hatt litt problemer. De kunne ikke skryte spesielt mye av nordkaminen. Fullt av fugledrit og løse steiner visstnok… Tårn var visst oppskrytte greier fant vi ut. Bedre å henge på cragget i creeken. Returen ble tre rappeller av 60 meter ned Kor-Ingals ruta (mulig det går på kun to rappeller).
Takk for turen!
User comments