Vinjakula, Eime-ekspedisjon og småhauger på Jæren (08.09.2011)


Characteristic Hike
Map
Ascents Punkt på Eime (28m) 08.09.2011
Hodnafjellet (233m) 08.09.2011
Kjerrberget (101m) 08.09.2011
Signalhaugen (75m) 08.09.2011
Ullandhaugtårnet (139m) 08.09.2011
Vinjakula (907m) 08.09.2011

Vinjakula i Bjerkreim

Deler av Vinjakula dukker fram fra tåka.
Deler av Vinjakula dukker fram fra tåka.

Våknet til regnbyger, men dette skremte ikke meg og Frigg fra å forsøke oss på Vinjakula. Den lengste fjellturen på dette rogalandsraidet. Kjørte opp fra Byrkjedal til høyeste punkt på veien over mot Maudal. Her var det en stor parkeringsplass og sti mot toppen. Det var også satt opp et skilt om at hunder var forbudt, men jeg antar dette gjaldt terrenget på motsatt side av veien som jeg skulle gå. Uansett så må vel bikkjer få lov til å ferdes i fri utmark?

Gikk i greit tempo mot toppen. Se på kartet for hvor ruta gikk. Ruta gikk i et ganske fornuftig terreng uten å tape altfor mye høyde. Møtte én saueflokk på turen, ikke mer. Siste del mot toppen gikk langs en del lettgått berg og helt på slutten før toppvarden må man «klyve» (kan knapt kalles klyving) over et lite sva. Stod på toppen etter 1t 35min. Det var tåke når jeg kom til topps, så fikk ikke nyte den fine utsikten jeg hadde hørt mye bra om. Returnerte etter å ha skrevet meg inn i boka. Gikk temmelig kjapt tilbake mot bilen, og nå begynte faktisk sola å titte fram mellom skyene. Møtte et par-tre turfølger som skulle til toppen. Tok en hodedukkert i et lite tjern før jeg tuslet ned til bilparkeringa. Tross været var dette en fin og overraskende lettgått tur.

2t 45min
710 hm
10 km

Hodnafjellet i Rennesøy

Nydelig skue sørøstover fra Hodnafjellet!
Nydelig skue sørøstover fra Hodnafjellet!

Kjørte fra gjennom tunnellene fra Stavanger og ut til Rennesøy. Hadde ikke lest noen rutebeskrivelser til Hodnafjellet på forhånd så jeg tok den korteste (som ikke alltid er den beste) ruta via gården Hodne. Siden det stod parkering forbudt ved gården satte jeg bilen ved Askje og syklet det lille stykket bort til Hodne. Herfra gikk jeg til toppen, men det skulle vise seg å være litt vrient å forsere alle ku- og sauejordene... Først måtte vi gjennom to grinder for å komme ut på bondens åker. Forsere denne noen hundre meter før vi hoppet over et steingjerde til sauejordet. Herfra via noen andre grinder og opp til toppen der det var utplassert et par antenner, en varde og en kikkert. Fin utsikt fra toppen! På veien ned gikk jeg en mer direkterute ned og gjennom gårdstunet, glad ingen så meg. I ettertid ser det ut til at normalruta følger stien fra nord (skiltet fra veien).

35 min
165 hm
3 km

Signalhaugen i Randaberg

Signalhaugen ligger i skogholtet bak åkeren. Sett fra nordvest.
Signalhaugen ligger i skogholtet bak åkeren. Sett fra nordvest.
På toppen av Signalhaugen. De tre boltene ligger bak gjerdet.
På toppen av Signalhaugen. De tre boltene ligger bak gjerdet.

Kjørte opp grusveien fra nordvest så langt jeg følte det var forsvarlig. Fant en liten lomme å parkere bilen i og spaserte bort til toppen til venstre for gressjordet. Måtte hoppe over et langsgående gjerde der jeg satte igjen Frigg. Deretter gikk jeg bort til høyeste punkt på Signalhaugen. Her er det et gjerde med en slags grenserøys. Så også de tre boltene som ligger på et svaberg her... Returnerte momentant tilbake til bilen og kjørte ned til fergekaia i Mekjarvik. Turen tok vel en 5-10 minutter og var på rundt 500 meter.

Rute til Signalhaugen
Rute til Signalhaugen

Punkt på Eime i Kvitsøy

I Mekjarvik møtte jeg kolla (Kolbjørn Tjessem) som ville bli med meg på vår lille ekspedisjon til øya Eime midt ute i Boknafjorden. Vi og Frigg tok ferga ut til Kvitsøy hvor vi fulgte veien videre 200m til vi så noen båthus på høyre side. Her ventet vi en liten stund før vi møtte Edvin (tlf 93831136) som skulle frakte oss ut til Kvitsøy kommune sin høyeste topp på Eime. Dette er forøvrig Norges laveste kommunetopp, dog en av de mest utilgjengelige. Steg ombord i Edvins kjappe 24-fots båt og han kjørte oss i full fart de drøyt 6 km ut til Eime. Turen tok vel rundt et kvarters tid. Undervegs kom en kraftig regnbyge og jeg var derfor glad for å ha skodd meg meg vanntett tøy. Frigg var livredd under hele turen, men så er hun ikke «Båtsmann» heller. Sjøsyke slapp vi også. Kolbjørn hadde en spypose på lur dersom det skulle inntreffe, men formen var toppers!

Edvin råner over fjorden fra Kvitsøy til Eime.
Edvin råner over fjorden fra Kvitsøy til Eime.
Meg på toppen av Eime, hele 28 meter over havnivå!
Meg på toppen av Eime, hele 28 meter over havnivå!

Etter hvert fikk vi øye på Eime. Det så mye kortere ut opp til toppen enn det egentlig var. Mellom bølgetoppene hoppet jeg og Kolbjørn i land og fortet oss opp til toppen der det var en påle av et trig punkt. Jeg fant faktisk en klyverute opp til toppen som var litt bustete... Lenger inn i Boknafjorden ble vi vitne til en vakker regnbue bak hurtigbåten som går mellom Rennesøy og Bokn. Fikk tatt de nødvendige bildene før vi returnerte til vannkanten. Edvin fikk et lite sår i baugen idet jeg skulle stige ombord, men det er slikt som skjer... Skal ikke så veldig mye kraftigere sjø til før det nærmest er umulig å komme i land på øya, ingen naturlige havner her. Returen gikk prikkfritt og vi ble faktisk tilbudt å få skyss (for betaling selvsagt) helt til Mekjarvik. Men i og med at jeg hadde lagt igjen en klesbag på Kvitsøy valgte vi å droppe det. Vi takket Edvin for god service som han fikk 500,- totalt, noe vi synes var rimelig. Han sier at han gjerne kjører andre kommunetoppsamlere ut dit i tiden fremover. Mens vi ventet på ferga til Mekjarvik tok vi en tur opp til Kvitsøy kirke som Edvin trodde var høyeste punkt på selve Kvitsøy (noe det neppe er).

Båt- og gåruta vår til Eime fra Kvitsøy.
Båt- og gåruta vår til Eime fra Kvitsøy.

Mens vi ventet på ferga gikk fjellpraten lett og ledig, og ved en tilfeldighet nevnte Kolbjørn at ifølge økonomisk kartverk var muligens høyeste punkt på Heiahornet 200 meter ifra den største varden på 774-punktet. Jeg håpet at dette var en spøk, men etter en sikkerhetssjekk på jobb-pcen hans var det ingen tvil. Det ER et høyere punkt på Heiahornet, kommunetoppen i Strand. Da var det bare å bite i det sure eplet, å sette seg på ferga over til tau og ta en ny tur til Heiahornet neste morgen. Men før det ville jeg raske over to korte kommunetopper på Jæren.

Takk for turen Kolbjørn (les hans rapport HER)!

Kjerrberget i Sola

Hytta og antenna på toppen av Kjerrberget.
Hytta og antenna på toppen av Kjerrberget.

Det hadde nå begynt å mørkne, men med GPS gikk det greit å finne fram likevel. Parkerte ved boligfeltet sørvest for toppen og sprang gjennom en hage og opp en gressbakke i pøsende regnvær. Rett vest for toppen gikk det en sti opp. Jeg famlet meg opp i mørket, men det var greit å skjønne hvor toppen var med den rødlysende masta. På toppen var det ei hytte og fin utsikt over Stavanger og omegn by night. Jogget raskt ned igjen til bilen. Turen tok vel rundt 10 minutter og var en drøy kilometer lang.

Ullandhaug i Stavanger

Fulgte skilting mot Ullandhaug og parkerte på en parkeringsplass noen hundre meter nord for masta. Jogget opp den siste bakken til toppen og på baksida av masta ligger høyeste punkt på den velomtalte steinen. På grunn av sleipt og vått fjell og et ønske om å ikke benytte meg av bolten i steinen ble det et ganske så hardt buldreproblem til Stavangers tak, men etter noen forsøk kom jeg meg opp og kunne juble som en hane. Sprang så ned igjen til bilen, kjøpte en burger på Esso og kjørte til ferga som går ut til Tau. Turen tok ca. 5 minutter og var på rundt 800 meter.

Steinen på Ullandhaug er Stavanger sitt høyeste punkt.
Steinen på Ullandhaug er Stavanger sitt høyeste punkt.

User comments

  • -
    avatar

    Sauene som rår i Bjerkreim

    Written by kolla 15.09.2011 18:02

    Bjerkreim og Gjesdal er blandt landets største sauekommuner og det er vel noen få useriøse hundeeigere si skuld at det har blitt forbud mot hund noen plasser. Har man hunden i band og den ikkje gjøyr så vil det vel helst gå greit.

  • -
    avatar

    Ganske eksotisk tur synes jeg

    Written by Øyvindbr 15.09.2011 11:52

    Men det er jo trist at det skal eksistere forbud mot hundeferdsel i utmark da...

    Spypose hadde kanskje vært noe på Aurora, så hadde jeg ikke trengt å rave mellom køya og skåla 9 ganger...

    Ganske eksotisk natur i Rogaland, massevis av områder jeg knapt har hørt om der ute langs kysten.

    Har blitt vant til å se deg buldre på store steiner...:)

  • -
    avatar

    Koser meg

    Written by kolla 14.09.2011 16:50

    med turrapportane dine fra Rogaland! Som vanlig veldig utfyllende med flotte bilder. Synd veret ikkje var så bra i sist veke, men det er en mager trøst at det faktisk var bedre enn det har vore til nå denne veka.

    PS! Du skulle ha gått lenger mot nord på Vinjakula-turen så du kunne sett ned i Gloppedalsura som visstnok er nord-europas største steinrøys.

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.