Smørbukken på Kristiansmokollen (24.01.2017)
| Characteristic | Mixed climbing |
|---|---|
| Duration | 6h 30min |
| Map |
|
| Ascents | Kristiansmokollen (493m) |
24.01.2017  |
|---|
Da jeg så beskrivelsen på isklatring.no om rutene på Kristiansmokollen ble jeg raskt overbevist om at dette var noe som måtte utprøves siden det kun lå 1,5-2 timer unna Oslo.
- http://www.isklatring.no/valdres/fjellklatring/krestiansmokollen.html
- http://www.isklatring.no/valdres/fjellklatring/kristiansmokollen_oversikt.swf
Øyvind Næss var gira og ble med oppover til Begnadalen med isøkser, stegjern og tradutstyr pakket og klart. Nå var det klart for å teste psyken på tørrøksing/drytooling. Vi valgte oss ut ruta ”Smørbukken” som er satt i grad 6/A1 sommerstid, stort sett naturlig sikret, men enkelte steder også boltet. Ruta er så vidt meg bekjent kun besteget en gang på vinteren av de svært solide vinterklatrerne Pawel Karczmarczyk og Per Lindberg.
På veien opp fra Oslo sveipet vi innom Hedalen for å sjekke forholdene på islinja på Bakkekollen. Den så ut til å formes, men trenger nok fortsatt litt mer tid. Snart klart dersom man klatrer via mixinnsteget. Parkerte under klippen ved avkjørselen til Kristiansmoen og Rynning. Herfra gikk vi langsmed hovedveien 150 meter før vi dreide opp til venstre på traktorvei. Litt tung gjennomslagssnø her. Fulgte traktorveien snaut 200 meter før vi tok ut til høyre og inn i skogen mot klippen som virket noe fryktinngytende ut nedenfra.
Etter å ha gått langsmed klippen en stund fant vi til slutt innsteget på Smørbukken. Bildene til Pawel og Per på isklatring.no var til stor hjelp. Et markert overheng med en bolt over dette markerer innsteget. Bolten bør preklippes, hvis ikke er graden i så fall satt i M7+. Fant en lang pinne, og med litt sportsteip fikk jeg festet på en ekspresslynge og tauet som jeg deretter klippet inn i bolten. Tok riktignok litt tid før jeg klarte å treffe.
Videre racket jeg opp og vi avtalte at vi skulle klatre med en sekk på deling. Ruta er ikke lenger enn tre taulengder før det vanligste er å rappellere ned igjen, Første taulengde er satt i 6-/A0 og er 40 meter lang. Dette ble virkelig lange 40 meter for min del… Drytooling er ingen spøk!
Fikk dratt meg opp i tauet forbi overhenget, og så var klatreturen i gang. Brukte de neste meterne mye til å psyke meg opp og bli komfortabel med å stole på økseplasseringene og stegjerna. Ruta er vel det man kan kalle akseptabelt sikret. Ikke slik at man kan sikre hvor som helst, men hvis man planlegger godt var det nok sikringsplasseringer til at det føltes komfortabelt ut for meg.
Heldigvis kom det en og annen mosedott som jeg ble veldig glad for. Man følger et tydelig dieder, men i veggen til venstre i diederet var det svært lite lister og formasjoner å stå på. Sikkert mye lettere på sommeren når man kan smøre med gummifriksjon. Etter å ha brukt god tid med delvis irrasjonell dødsangst traverserte jeg meg ut til høyre av diederet ved en slags frasprengt blokk like etter et tre. Deretter kom jeg til en skråhylle og satte standplass i et tre og en bolt.
Øyvind kom seg etter med litt miksing og triksing i nedre del. Videre klarte han seg overraskende bra. Ifølge han selv ønsket han tilnavnet ”topptaukongen”. Åja, han er i alle fall en veldig habil andremann på klatretur. :-) Leading from behind. Valgte å heise opp sekken for å gjøre turen litt mer koselig for ham også.
Vel oppe på standplass fortsatte jeg en kort transportlengde mot høyre (ca, 10 meter) til noen blokker der jeg satte en ny standplass. Så var det klart for tredje taulengde. Selv om jeg hadde blitt noe mer varm i trøya var det fortsatt utfordrende klatring. Midtvegs i lengden ser jeg i ettertid at jeg nok har kommet for langt mot venstre. Likevel vil jeg påstå at der jeg klatret nok er en finere klatretur med stegjern og isøks. Bedre enn glatte og fine diedere som nytes best på varme sommerdager
Jeg så på klokken, og etter å ha klatret rundt 20 meter opp i taulengden valgte jeg å sette standplass slik at vi ville rekke ned igjen mens det enda var dagslys. Tida løp fra oss. Øyvind fulgte etter og fikk klatret hele veien opp til meg før jeg firte man ned til rappellfestet som var ved første standplass. Deretter fant jeg en trygg blokk som jeg kastet en slynge rundt og rappellerte fra og ned til Øyvind der vi begge tok en siste rappell ned til innsteget. Rappellfestet består av kun en bolt, men ved å legge tauet rundt et tre like i nærheten i tillegg vil dette fungere som en slags backup.
Fornøyd med dagens tur, og glad for å overleve ruslet vi trygt tilbake igjen i lys av hodelyktene tilbake igjen til Jeepen til Øyvind. Kjekt med kort utmarsj av og til!
Takk for turen, Øyvind! :)
User comments
Det er mye lettere
Written by Olepetter 13.02.2017 17:03å gå opp på toppen fra nordsiden. :)
Ja, denne veggen har jeg kjørt forbi utrolig mange ganger og kikket opp på. Moro at dere klatra den, men for en årstid å gjøre det på!