Eventyrland i Gol (28.12.2016)  5


Start point Svenkerud
Characteristic Mixed climbing
Duration 7h 30min
Map
Visits of other PBEs Eventyrland innsteg (450m) 28.12.2016

Da romjula stod for dør var jeg ekstremt usikker på hva jeg skulle bruke ferien min på. Sikkert et i-landsproblem, men ryktene gikk om elendige isforhold i Hemsedal, og på Vestlandet herjet Urd med vind og regn. Tross advarslene tok jeg sjansen da Stig Anton inviterte meg med på et par dagers isklatring ved Gol. Den første dagen brukte vi i Golsjuvet der vi fikk klatret overraskende fin is og mottok juling på et par tøffe mixruter (forholdsavhengig..?). Form, forhold og utstyr var testet, og vi hadde trua på et forsøk på ruta ”Eventyrland” (6 taul, M7/WI5) ved Svenkerud neste dag (http://www.isklatring.no/valdres/eventyrland.html ).

Grov inntegning av det meste av ruta. Sett fra riksvei 7.
Grov inntegning av det meste av ruta. Sett fra riksvei 7.

Kjørte fra basecampen på Kvannhøgd camping like over kl. 08.00 og forlot bilen fra Svenkerud kl. 08.45 i skumringen. Parkerte på en åpen plass mellom en låve og jernbanen. Regner med at vi ikke stod i veien for noen. Anmarsjen var stort sett av det behagelige slaget. Fulgte en traktorvei sørvestover fra Svenkerud til vi kom til et tett granskogholt. Her var det så tett skog at det heller ikke lå noe snø på bakken. Gikk oppover i skogen i retning klippen som ligger øst for Garnåshaugen og er synlig fra veien ved fartsboksen i 60-sona. Det siste partiet opp mot innsteget bestod av storsteinet ur, og her måtte vi finne kreative løsninger for å komme forbi. Et sted fant vi faktisk en tunnel mellom steinene som var veien vår videre.

Klippen sett fra innmarsjen.
Klippen sett fra innmarsjen.
Stig Anton gjennom en steintunnel på innmarsjen. Dagens første crux!
Stig Anton gjennom en steintunnel på innmarsjen. Dagens første crux!
Første taulengde sett fra innsteget. Intro issva (WI3) opp i takoverheng (M7).
Første taulengde sett fra innsteget. Intro issva (WI3) opp i takoverheng (M7).

Etter en halvtimes innmarsj var vi fremme ved innsteget. Jeg kjente igjen 1. taulengde som for øvrig er cruxtaulengden. Først et introsva på til dels tynn is, og opp i en off-width sprekk gjennom et takoverheng (M7). Til høyre for linja vår så det også ut til å gå minst to islinjer som også så veldig fine ut. Stig Anton var klar på at jeg måtte lede de tøffeste taulengdene, så her var det bare å psyke seg opp. For å skaffe meg størst marginer valgte jeg å heise sekken på første taulengden.

Klart for å kjenne på cruxet.
Klart for å kjenne på cruxet.
Yes! Det gikk.
Yes! Det gikk.
Tilbakeblikk fra cruxet etter å endelig å ha kommet meg gjennom den tyngste delen.
Tilbakeblikk fra cruxet etter å endelig å ha kommet meg gjennom den tyngste delen.

Med ungdommelig pågangsmot og et fyldig rack på selen med alt fra mikrokiler, slagbolter til medium store og store tricammer og kamkiler (fikk mest bruk for mellomstort og stort i tillegg til isskruer) la jeg i vei oppover fjellsiden. Ble litt spennende øverst på svaet der det var svært tynn is, og jeg ville nødig sette for mange isskruer langt til venstre av hensyn til taudrag. Vel framme ved overhenget fikk jeg satt et par kamkiler med forlengningsslynger (grønn og lilla camalot) før jeg brynet meg på cruxet.

Fra første standplass.
Fra første standplass.

Brukte lang tid på å lete etter fottak som det var svært få av. Med en lang arm klarte jeg å få satt en #3 camalot høyt oppe i sprekken. Den satt heldigvis godt. Teknikken jeg brukte for å komme meg opp var ”steinpulling” med isøksa mens jeg traverserte mot høyre. Videre fikk jeg en god isøks rundt en klemblokk høyt oppe. Problemet var å bryte seg rundt selve leppa, for sprekken var altfor smal for min kropp om jeg skulle dratt meg rett opp. Ut mot høyre var det derimot mangelfullt med fotplasseringer, så etter å ha falt 4-5 ganger på samme plassen skjønte jeg at det finnes ingen lett måte å gjøre dette på. Her var det bare å brette opp armene og bruke rå styrke. Fikk isøksen rundt klemblokken, lente meg bakover og dro meg opp på ren armstyrke til jeg fikk dyttet rompa opp og inn i sprekken. Fortsatt stod jeg ganske utsatt til og jeg var redd jeg skulle skli ned og kile hjelmen i sprekken for deretter å bli hengt som kriminell i Middelalderen. Strakk høyrearmen litt høyere og nådde akkurat et tynt flak med mose slik at jeg kom i en noe bedre posisjon og omsider kunne puste lettet ut.

Stig Anton følger etter i første taulengde.
Stig Anton følger etter i første taulengde.

Et par meter ovenfor sprekken fant jeg en sprekk som fungerte utmerket til å rigge standplass i med et par middels/store tricams. Etter å ha heist opp sekken fulgte Stig Anton etter som andremann. Han brukte litt tid på å få ut den ene kamkilen som hadde vandret et godt stykke inn, men han fikk den ut etter litt jobbing og banning. Med litt hjelp fra tauet kom han seg gjennom cruxet og fikk raskt medfølelse for ferske klatrere som gjerne får et klaustrofobisk møte med Heftyes renne på Storen. Den følelsen vi fikk her kan kanskje sammenliknes litt.

Stig Anton fortsetter oppover i andre taulengde (M4).
Stig Anton fortsetter oppover i andre taulengde (M4).

Varm i trøya ga jeg lederoppgaven videre til Stig Anton. Den neste taulengden vi gikk var omtrent den samme som førstebestigerne gikk på en noe utvidet førstetaulengde. Da har de sikkert oversett standplassmuligheten jeg fant like ovenfor cruxet. Ruta fortsatt langs et naturlig mosedrag, og rett fram der det frister å ta til venstre opp mot et tre. Det er i neste dieder ruta følger oppover. Grad ca. M4.

Fin mixklatring i tredje taulengde (M5).
Fin mixklatring i tredje taulengde (M5).

Noe angrende hadde Stig Anton laget standplass i fallsonen for isen vi skulle klatre på i neste taulengde. Etter litt om og men vurderte vi det til at jeg skulle prøve å være forsiktig med hakkingen. I grunn ikke så lett med tjukke mixblader for anledningen… Tredje taulengde (M5) var veldig fin med morsom mix opp langs en sprekk med frossen mose og tynn is. Etter hvert ble det mer og mer is og jeg trakk opp til venstre og satte standplass på ei hylle. Plutselig falt det av en isskrue fra selen min, men den stoppet heldigvis på ei lita hylle ti meter nedenfor Stig Anton. Etter å ha rigget standpass firte jeg ham ned, og vipps så slapp vi å komme hjem med en isskrue i manko.

Stig Anton følger i tredje taulengde.
Stig Anton følger i tredje taulengde.
Living the dream!
Living the dream!

Været var utmerket med opphold, klart vært og et par minusgrader. Forholdene vil jeg heller ikke klage på. I grunn var alt bare fryd og gammen, bare å kose seg! Fjerde taulengde ledet Stig Anton oppover isen (WI4) og strakk tauet helt til det tok slutt. Isen vekslet mellom å være veldig sprø og smørmyk. Vi nærmet oss for alvor den siste bratta mot toppen som så særs spennende ut her nedenfra.

Stig Anton fører an i fjerde taulengde. Fin isklatring (WI4).
Stig Anton fører an i fjerde taulengde. Fin isklatring (WI4).
Femte taulengde (WI4).
Femte taulengde (WI4).
Isklatring handler for meg mer om estetikk enn sport..
Isklatring handler for meg mer om estetikk enn sport..

Femte taulengde (WI4) ledet jeg resten av veien opp til innsteget på den siste søyla som går bratt opp i en dieder-/kaminformasjon. Delvis skjult sett nedenfra. Standplassen var godt skjermet under et takoverheng med hensyn til nedfall fra oven. Jeg fikk æren av å lede den siste lengden (WI5). Etter et par dype åndedrag gikk jeg i gang med oppgaven. Utrolig kul klatring. I og med at linja går i et dieder/kamin kan man bruke sideveggen til å støtte seg mot med både føtter og rygg for å hvile undervegs. På en annen side synes jeg ofte det er litt ekkelt å variere mellom ren isklatreteknikk og drytoolingsteknikker. Man kommer liksom aldri helt inn i rytmen.

Nydelig siste taulengde opp bratt iskamin (WI5).
Nydelig siste taulengde opp bratt iskamin (WI5).

De første meterne slet jeg lenge med å få inn en skrue på grunn av seig is. Ga til slutt blaffen og gikk et par meter lenger opp der skruforholdene var betraktelig bedre. Hadde vært deilig med isblader og duopoint, men får bare se på det som ekstra trim. Med litt tid til hjelp og fornuftig avstand mellom isskruene var det vanvittig godt å kunne hooke øksa rundt grantreet i toppen. Vanvittig god følelse, og for en utrolig fin lengde og rute generelt!

Endelig uttopping!
Endelig uttopping!
Fint kveldslys under utmarsjen.
Fint kveldslys under utmarsjen.

Stig Anton fulgte i god stil og var like begeistret som meg over hvor fin turen hadde vært. Absolutt verdt forsøket! Så var det bare å pakke sammen stæsjet og gjøre oss klar for utmarsjen. Har man mulighet til å kunne gå ned igjen fremfor å rappellere gjør jeg gjerne det med mindre det medfører altfor store komplikasjoner. Ruslet 400 meter over et hogstfelt mot vest og kom innpå veien ved Garnåshaugen. Denne fulgte vi tilbake igjen via Hanserud og Solli. Det er selvfølgelig mulig å parkere en ekstra bil her oppe, men i grunn var det litt deilig å avslutte dagen med en ekstra spasertur for å la inntrykkene synke ordentlig inn.

Romjulsdrømmen lever i Hallingdal.
Romjulsdrømmen lever i Hallingdal.

Takk for turen, Stig Anton! :)

User comments

  • -
    avatar

    Jeg

    Written by Olepetter 04.01.2017 10:22

    synes dette var så underholdende å lese, at det sluknet ut i peisen oppe. Må fyre opp på nytt!

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.