Videregående klatrekurs i Hurrungane (25.07.2015)


Characteristic Alpine climbing
Map
Ascents Store Austanbotntinden (2,204m) 25.07.2015
Vestraste Austanbotntinden (2,020m) 25.07.2015
Vestre Austanbotntinden (2,100m) 25.07.2015
Midtre Dyrhaugstinden Nord (2,135m) 26.07.2015
Midtre Dyrhaugstinden Sør (2,134m) 26.07.2015
Store Dyrhaugstinden (2,147m) 26.07.2015
Søre Dyrhaugstinden (2,072m) 26.07.2015
Nørdre Dyrhaugstinden (2,121m) 26.07.2015
Hytta på Mannen (1,570m) 27.07.2015

Sammen med Eirik Andersen var jeg med som instruktør på videregående klatrekurs som fant sted i Hurrungane og Jostedalen. På kurset var det seks deltakere som alle hadde noe klatreerfaring på naturlige sikringer fra tidligere og som her ville bygge på kunnskapen sin for å bli en sikrere klatrer til fjells. Kurset ble stort sett avholdt i workshop-stil der vi i fellesskap skulle diskutere og komme fram til gode løsninger. Ble en del temaer i forhold til pakking, turplanlegging, utstyr osv på kvelden i lavo og på dagtid ble det tur der enten deltakerne fikk lede selv eller følge som andremann bak instruktørene. Vi lå stort sett i telt på Turtagrø.

Lørdag 25. Juli – Store Austanbotntinden

Den første dagen var målet Store Austanbotntinden. Været var litt skiftende, men stort sett opphold. En del kjølig vind av og til. Fra vesttoppen tok vi en rappell, og videre trente vi på å klatre ved bruk av vandremetoden (løpende mellomforankringer) og klatremetoden. Alle fikk satt en del sikringer med veiledning fra instruktør som gikk ved siden av. Hele kurset hadde hver instruktør ansvar for tre deltakere. Mitt taulag forsvant litt i forvegen, og vi så på klokka at vi ville ikke rekke til toppen dersom vi skulle sikre oppover snøfonna og videre bort.

Magnus fant en god kileplassering på Austanbotnryggen.
Magnus fant en god kileplassering på Austanbotnryggen.
Lasse fører an.
Lasse fører an.
Anders og Magnus chillern på stand.
Anders og Magnus chillern på stand.
Trolsk stemning på vei mot toppen.
Trolsk stemning på vei mot toppen.
Gutta krutt på toppen av Store Austanbotntinden!
Gutta krutt på toppen av Store Austanbotntinden!

Alle i mitt taulag mente selv det var forsvarlig å gå videre uten bruk av tau, så vi rakk en tur fram og tilbake før det andre taulaget var kommet fram til fonna. Dessverre null sikt på selve toppen. Tilbake gikk vi uten bruk av tau. Brukte rundt 10 timer på turen.

Søndag 26. Juli – Søre Dyrhaugstinden fra Bandet

Dagen startet strålende idet vi tuslet oppover mot Bandet. Dog ganske hardt over Skagastølsbreen, men det gikk greit uten stegjern og isøks. Målet var å klatre Søre Dyrhaugstinden fra Bandet, en av de store klassikerrutene i Hurrungane som jeg faktisk aldri har klatret tidligere. Det var på tide!

Storen sett fra Skagastølsbreen.
Storen sett fra Skagastølsbreen.

Fra Bandet var det grei klyving opp til innsteget der det for alvor bratner til etter ryggen har flatet ut et stykke. Opp hit klyver man stort sett enten på ryggen eller noe ut til venstre. Sporadisk varding, og enkelte luftige passasjer. Vi var ikke alene på denne ruta. To taulag var foran oss i køen, så vi ventet litt før vi kom i gang.

Søre Dyrhaugstinden sett fra Skagastølsbreen. Klatringa starter der toppen reiser seg opp fra skaret til venstre.
Søre Dyrhaugstinden sett fra Skagastølsbreen. Klatringa starter der toppen reiser seg opp fra skaret til venstre.

Ruta går over 5-6 taulengder, litt avhengig av hvor langt man strekker hver taulengde. Alle i mitt taulag fikk lede en lengde hver, men jeg ledet de tre siste. Første lengde er grad 3 og går opp en renne til en hylle. Man starter noe ut til venstre idet man kommer til det punktet fjellet reiser seg brått opp. Andre taulengde er det fristende å klatre rett opp, noe vi gjorde, men det er vesentlig lettere å omgå et stykke ut til venstre, som ikke er så lett å se. Videre opp på en stor hylle, litt mot venstre og opp noen siste klyv til nok en diger hylle. Vær obs på taudrag! Vi delte denne taulengden i to. Grad 3

Storen sett fra oppunder innsteget til Søre Dyrhaugstinden.
Storen sett fra oppunder innsteget til Søre Dyrhaugstinden.
Ved innsteget. Ser du folk?
Ved innsteget. Ser du folk?

Fra sistnevnte hylle følger en travers mot venstre forbi en stor skive. Man fortsetter videre et godt stykke til man kommer inn i et hjørne hvor man i neste taulengde skal runde inn til høyre i en renne og opp et tydelig riss. Litt utfordrende forbi dette risset, i alle fall med stivsko. Deretter oppover på skråhyller et godt stykke før man skal opp mellom to frasprengte blokker. Ikke veldig lett å se disse nedenfra. Et noe tungt flytt opp her og opp på en fin hylle. Gradert 4 (solid), men det finnes andre varianter opp hit også.

Lasse lever drømmen. Like før toppen på 4er lengden.
Lasse lever drømmen. Like før toppen på 4er lengden.
Utsyn ut fantastiske Midtmaradalen.
Utsyn ut fantastiske Midtmaradalen.
Snart på toppen..
Snart på toppen..

Herfra er det kun å følge et slags rennesystem skrått mot høyre til man kommer til topps. Strekker man taulengden langt og er flink til å unngå taudrag klarer man det i én taulengde. Hvis ikke tar man det i to. Stort sett enkel klyving med noen små cruxige passasjer opp mot grad 3+. Plutselig er man på toppen!

En herlig dag til fjells!
En herlig dag til fjells!
Retur ut Dyrhaugsryggen, sett fra Søre Dyrhaugstinden.
Retur ut Dyrhaugsryggen, sett fra Søre Dyrhaugstinden.
Skagadalen sett fra Søre Dyrhaugstinden.
Skagadalen sett fra Søre Dyrhaugstinden.

Vårt taulag kom opp en stund før de andre, og på grunn av tiden kastet jeg ned et topptau til ledermannen deres slik at ting gikk litt raskere på slutten. Fornøyd gjeng på toppen!

Erling tar livet med ro på Nørdre Dyrhaugstinden.
Erling tar livet med ro på Nørdre Dyrhaugstinden.
Tilbakeblikk mot Store Dyrhaugstinden fra Nørdre.
Tilbakeblikk mot Store Dyrhaugstinden fra Nørdre.
Effektiv trasking ned på snøfonner.
Effektiv trasking ned på snøfonner.

Returen gikk ut Dyrhaugsryggen. Mye artig og luftig klyving bort her. Deretter surfing i til dels råtne snøfonner ned nordryggen, bort til Nedre Dyrhaug og på sti ut Skagadalen til Turtagrø. Brukte vel rundt 13-14 timer på turen.

Kveldsstemning i Hurrungane. Sett fra Turtagrø.
Kveldsstemning i Hurrungane. Sett fra Turtagrø.

Mandag 27. Juli – sørveggen på Mannen i Jostedalen

Siste dagen på kurset bestemte vi oss for å ta en tur med litt kortere innmarsj. Valget falt på Mannen (1570 moh) i Jostedalen. Kjørte opp til Vanndalsvatnet i overraskende fint vær. Herfra er det ca. 350 høydemeter opp til innsteget på sørveggen som byr på fin klatring i litt annerledes fjell enn i Hurrungane. Vårt taulag som i dag kun bestod av meg og to andre klatret rutene Thore på sporet (4+, 2 taul, som også har to boltede snufester) og Thore eggen (3/4, 2-3 taulengder). Stort sett ledet jeg, men siste taulengden på Thore eggen var det noen andre som ledet opp. Den siste ruta toppet vi ut og trasket opp til hytta på Mannen før vi returnerte ned igjen via sadelen mot Myrhyrna. Ble sittende og vente i bilen en stund på de andre som hadde gått en lang omvei tilbake, og i tillegg fått regn undervegs. Eirik sleit også etter et overtråkk dagen før.

Topo Mannen nedre del.
Topo Mannen nedre del.
Topo Mannen øvre del.
Topo Mannen øvre del.
Parkeringa ved Vanndalsvatnet.
Parkeringa ved Vanndalsvatnet.
Mannen i bakgrunnen med sørveggen til høyre.
Mannen i bakgrunnen med sørveggen til høyre.
Vanndalsvatnet.
Vanndalsvatnet.
Fortsatt skiføre på Vangsen.
Fortsatt skiføre på Vangsen.
Sørveggen på Mannen.
Sørveggen på Mannen.
Første taulengde på Thore på sporet.
Første taulengde på Thore på sporet.
Lasse følger etter i andre taulengde på Thore på sporet.
Lasse følger etter i andre taulengde på Thore på sporet.
Rappell ned igjen.
Rappell ned igjen.
Første taulengden på Thore eggen.
Første taulengden på Thore eggen.
Oppover i Thore eggen.
Oppover i Thore eggen.
Hytta på Mannen. Ulåst nødbu.
Hytta på Mannen. Ulåst nødbu.
Utsikt mot Jostedalsbreen.
Utsikt mot Jostedalsbreen.

Takk til alle sammen for et flott kurs! :)

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.