Kveldsslitertur til Suliskongen og Sorjoshytta (24.04.2011)


Start point Sulitjelma kirke (150m)
Endpoint Sorjoshytta (830m)
Characteristic Backcountry skiing
Duration 7h 34min
Distance 35.0km
Vertical meters 2,325m
Map
Ascents Suliskongen (1,907m) 24.04.2011

Map

Rute til Suliskongen og Sorjoshytta+retur dag 2
Rute til Suliskongen og Sorjoshytta+retur dag 2

Turdata
7t 35min
2325 høydemeter
35 km


Sliten og TØRST på toppen av Suliskongen...
Sliten og TØRST på toppen av Suliskongen...
Ny-Sulitjelma med Sårjåstjåhkkå som dukker opp bak.
Ny-Sulitjelma med Sårjåstjåhkkå som dukker opp bak.

Da jeg fikk melding om at jeg var nødt til å utnytte finværet mens det enda var hadde jeg ingen tid å miste. Jeg brukte kjøreturen fra Saltfjellet til Sulitjelma for å psyke meg opp mot nok et hardkjør. Første psykiske knekken jeg fikk kom i starten da jeg oppdaget at jeg ikke kunne kjøre lenger enn til kirken nede i Sulitjelma før veien mot Ny-Sulitjelma var scooterpreparert. Starten var på 150 moh og Suliskongen, kveldens mål var på 1908 moh. I tillegg skulle jeg videre til Sorjoshytta som skulle være utgangspunkt for neste dags tur til Ålmåijokka. Jeg pakket sekken i en fei, og jeg gjorde den tabben som jeg aldri lærer av – å ta med for lite vann! Møtte en hyggelig kar med to vorstere som hadde vært på tur i 85 dager, han skulle nordover og hadde startet ved Lindesnes. Sprekt gjort! Han skulle følge Nordkalott-ruta et stykke videre de neste dagene. Vi skilte etter hvert lag og ønsket hverandre god tur videre. I ettertid viste det seg at han nok var en smule bekymret for meg http://www.norgepaalangs.no/?page=301&menu=2&id=103

Jeg startet kl. 16.25 og hadde et skjema om å stå på toppen av «Kongen» innen 5 timer. I bakkene opp mot Ny-Sulitjelma møtte jeg den ene påsketuristen etter den andre som var på vei hjem. Flere hadde problemer med å holde seg på bena ned her, og for dem som hadde pulk i tillegg ble det ikke lettere. Fulgte scooterløype til en radar i nærheten av Ny-Sulitjelma, herfra i ymse skispor i flanken opp mot Tverrfjellet. Møtte en gjeng som hadde snudd på vei mot toppen på grunn av gnagsår og de syntes jeg var gal som hadde tenkt meg til topps så sent på kvelden. Fulgte sporene deres opp til skaret nordøst for pkt 1090, deretter gjaldt det å holde 1080-koten i flanken bort til ei gammal rønne før bretunga. I flanken møtte jeg en kjentmann som ble overrasket over at jeg skulle opp til Kongen så sent. Samme fyren hadde også vært i kontakt med kommunetoppsamler Otto da han og to andre gikk en drøy rundtur innom Suliskongen og Ålmåijokka som jeg skulle på neste dag. Hvis jeg holdt tempoet opp mente han at jeg ville være på toppen innen klokka var 22.00.

Sulitjelmaisens vestre brefall. Normalruta mot Suliskongen følger opp her på venstre side.
Sulitjelmaisens vestre brefall. Normalruta mot Suliskongen følger opp her på venstre side.
Dama og Suliskongen kom til synet etter å ha trasket opp brefallet i vest.
Dama og Suliskongen kom til synet etter å ha trasket opp brefallet i vest.

Så kom jeg til en bratt bakke opp i venstre kant av brefallet sør for Stortoppen, prøvde å gå på ski så langt som mulig, men i et parti måtte jeg gå til fots. Oppe på breflaten møtte jeg en familie på fire, mor, far og to unge gutter som hadde vært på toppen. De anbefalte meg å ta av fellene oppe på breflaten for der helte det visstnok nedover. Og jeg lyttet til rådet. Det gikk temmelig radig bort til foten av Suliskongen. Men her fikk jeg meg en ubehagelig overraskelse, jeg var allerede gått tom for vann! Og jeg som skulle opp på toppen og videre helt til Sorjoshytta!! Jeg lot meg ikke knekke og bestemte meg for å fortsette planen og spise jevnlig med snø undervegs. Men det tappet meg likevel for energi... Gikk til fots siste 150 høydemeterne før toppen og nærmest vaklet på grunn av væsketap allerede. Hadde nå brukt 4t 45min fra bilen. Nå gjaldt det å finne motivasjon for å komme meg til Sorjoshytta, tenke på alle de harde turene og treningsøktene som jeg har lagt bak meg, dette skal jeg f... meg klare! Det hadde skyet over idet jeg kom til toppen, og det gjorde utforkjøringene tilbake vanskelige på grunn av mangel på konturer. Jeg kom meg tilbake til skaret nordøst for pkt 1090 uten å ha brukt unødige krefter. Nå begynte det å mørkne, og hodelykta kom til nytte. Jeg rant ned mot Storelvvatnan i håp om å finne et scooterspor til Sorjoshytta. Jeg fant et som jeg fulgte, men etter hvert gikk det opp for meg at sporet ledet i feil retning. Det gikk altfor langt i retning Kokedaltinden! Deretter måtte jeg ta en lenger rute enn beregnet mot Sorjoshytta. Først rett nordover opp en lang bakke. Her vurderte jeg å snu, men det var jo like langt til bilen som til hytta, nei jeg valgte å fortsette. Sleit meg opp til 1120-koten og fulgte denne forbi pkt 1126. Herfra ned til vann 961 før jeg måtte opp 70 høydemeter til et skar. Nå gikk jeg nesten i transe, og begynte å fantasere om at det ikke finnes kokemuligheter på hytta etc. Da er jeg virkelig ute å kjøre!

Å komme fram til Sorjoshytta etter denne turen var den beste gaven jeg kunne fått! Smelte snø, spise og hvile...
Å komme fram til Sorjoshytta etter denne turen var den beste gaven jeg kunne fått! Smelte snø, spise og hvile...

Nå kom endelig noen fine nedrenn helt til jeg nådde hytta litt over midnatt. Det var en stor opptur da jeg så hvilken høy standard hytta holdt. Her var det solstrøm, moderne møbler og et flott kjøkken! I tillegg var det fortsatt lunkent etter forrige besøkende. Herlige saker, og nå kjente jeg at kreftene vendte tilbake, i alle fall psykisk. Skrev meg inn i protokollen før jeg startet med snøsmelting. Fantastisk å breie seg ut på sofaen med real turmat samtidig som jeg skrev en liten turrapport i hytteboka. Men kort tid senere meldte trøttheten sin ankomst, og jeg sovnet som en stein i de myke sengene med pute og dyne, ahh....! :-)

Fortsettelse følger HER

Flere bilder

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.