Store Austanbotntinden – å være på rett plass til rett tid (22.11.2014)
| Start point | Berdalsbandet (1,315m) |
|---|---|
| Characteristic | Alpine climbing |
| Duration | 7h 45min |
| Map |
|
| Ascents | Store Austanbotntinden (2,204m) | 22.11.2014 |
|---|---|---|
| Vestraste Austanbotntinden (2,020m) | 22.11.2014 | |
| Vestre Austanbotntinden (2,100m) | 22.11.2014 |
Værmeldingen for kommende lørdag var rett og slett grom! Hvor skal man tilbringe en så fin dag hen? Av og til har dette nesten blitt et luksusproblem. Det finnes så mange muligheter at man føler at man ikke har noen. Andreas foreslo Store Austanbotntinden. Jeg har jo vært der ganske mange ganger før, men det er jo en såpass fin topp at det skader ikke å dra dit en gang til. Vi fikk med oss Martine og Torfinn som tok turen helt fra Oslo og skulle møte oss ved Berdalsbandet på lørdags morgen. Av diverse årsaker ble dessverre ikke Andreas med, men Gustav var gira, så vi ble en god gjeng likevel.
Avreise fra Sogndal kl. 05.30. Målet var å rekke en kinofilm i Sogndal kl. 18.00. De siste turene har det vært mye tidspress, så får prøve å få til en tur snart der jeg ikke skal rekke noe etterpå… Ikkje bra! Men i motsetning til det Øyvind Brekke opplevde på tur til Kniven i 2001 så skulle jeg i det minste ikke rekke noe vorspiel!
Endelig skulle vi få føle på vinteren igjen. Godt å få på ullstillongsen og pakke termosen i sekken. Jeg venter fortsatt på isøkser i posten og har solgt mine gamle (selg ikke skinner før…), så jeg var heldig og fikk låne økser av Kristoffer som dessverre måtte på jobb denne flotte dagen. Dette var Gustavs første alpintur og han var virkelig spent. Han hadde sittet hjemme kvelden før og pakket sekken i to timer fordi han gledet seg sånn. Det er kult!
På Berdalsbandet møtte vi Martine og Torfinn og kl. 07.30 var vi i gang med turen. Startet med hodelykter, men etter en liten time begynte det å lysne og snart ventet en fantastisk soloppgang i øst! Fjellene rundt ble farget i et ubeskrivelig deilig og mjukt vinterlys som bare november, desember og januar kan skape. Det er like rått hver gang man opplever slike stunder!
Snøen oppover mot vesttoppen var overraskende fast og fin, i alle fall fra og med ca. 1600 moh. Trengs fortsatt litt mer snø før det er skiføre, så vi i dag trasket vi til fots. Torfinn trodde vi skulle gå på ski da han hørte Martine snakket om ”topptur”, så han stilte til start i randosko (for så vidt ikke det verste å gå en slik tur med)… Så ut som det var bra med snø i nordrenna, men snøen virket ganske vindpakket i øvre del. Flere steder hadde det fryst til noen islinjer på fjellet. Jammen skulle man hatt mer tid og fått krafset mer med øksene!
Nådde Vestre Austanbotntinden etter ca. 2t 45min fra bilen. På grunn av den faste og fine snøen hadde vi spart mye krefter på innmarsjen. Her tok vi en lunsjpause og kledde på oss klatrekostymet vi hadde med oss. Jeg fikk litt rollen som guide i dag og sikret de andre ned det bratteste partiet fra Vestre. Deretter holdt vi oss i tauet før jeg sikret Torfinn og Gustav opp det mest utsatte partiet før svaet. Martine tok seg ut av tauet her og følte seg komfortabel nok til å gjøre dette uten tau. Snøen var jo helt magisk og hadde god hold!
Martine sprang i front, mens jeg holdt meg i tauet med resten av gutta. Snøen på svaet var grei, men litt vindpåvirket noen steder, men trolig ville det ikke være nok snø til at det kunne gå et stort skred. Prøvde likevel å hold oss på de minst utsatte stedene. Resten av veien til topps gikk greit med gode forhold helt ut til toppvarden.
Det obligatoriske toppbildet ble tatt, men en sur vind gjorde at vi ikke ble for lenge før vi satte kursen tilbake. Samme prosedyre hele veien tilbake til Vestre der vi tok dagens andre matpause. Hvilken dag dette hadde vært! Det har vært så mange ganger hvor jeg har vært på springetur på toppene rundt Sogndal og sett Hurrungane ligge badet i sol. ”Hvorfor var jeg ikke der i dag?”, tenker jeg vanligvis da. I dag var jeg her, og vi fikk alle følelsen av å virkelig være på rett plass til rett tid. En perfekt dag i Hurrungane var dette! Bedre får du det ikke.
Turen ned til bilen gikk greit. Vi tok det rolig da Torfinn sliter litt med kneet. Nådde bilen akkurat ved solnedgang, perfekt timing av dagslyset! Nå var det bare å dure tilbake til Sogndal og hive i seg en kjapp middag før BritRock Filmtour ventet på kino.
Tusen takk for en fantastisk lørdagstur!:)
User comments
Helt nyydelig.
Written by mortenh 28.11.2014 11:46Helt nydelig ikke mer å si om det. Fantastisk dag må det ha vært. Du begynner å bli ganske hord på lokal (brush?) behandling av eksponeringen, ref. Der Bergführer. Kan fort bli vel åpenbart, men smaken er som baken og balansegangen hårfin.
Sv: Helt nyydelig.
Written by 500fjell 28.11.2014 11:49Ja, sikkert litt i grenseland, men liker å fremheve ansiktene litt og at det ikke blir for mørkt.