Styggehøbreskardet - Lucky Luke (10.02.2017)  

Super tinderangling rundt Styggehøbreskardet

For en supertur, for en opplevelse! Minnene fra denne turen vil sitte lenge i. At alt gikk akkurat som planlagt - pluss at jeg fikk oppleve fjellet på det ekstra vakre og spektakulære. Ikke rart jeg følte meg som heldig på veg ut fra fjellet, som Lucky Luke med den blodrøde soloppgangen midt i mot.

© Per Morten Brusveen

Jeg hadde i forkant planlagt å rekke over de 11 toppene på en dag. På en kort dag, slik det er tidlig på året. Det skulle gå, men da burde jeg ha gjort unna innmarsjen dagen før og regner med å ta utmarsjen den tredje dagen. Det virket som en god plan, trengte bare å treffe på godvær i forbindelse med en helg. Og sjansen bød seg. Jeg tok fri fredag, og ryddet helga. Pakket pulken med leirutstyret og håpet det fantastiske været som ble meldt skulle slå til. En hel helg, 2 netter i telt, helt alene.

For 3 uker siden gikk jeg tur i samme området, på turen til Surtningsubrean. Den turen ga sterk motivasjon til et nytt besøk. Fint å gå inn Russdalen og over Russvatnet, lettgått og i fine omgivelser. Jeg fulgte samme rute inn, og slo opp teltet ved Blåtjønnåe bro. Det var så langt jeg kom før det ble for mørkt. Været var overskyet og tåkete denne dagen, håpet at værvarselet om høytrykk neste dag skulle slå til.

Klarte å stå opp tidlig nok, og åpnet teltåpningen til en fullmåne i nesten skyfri himmel lyse opp hele fjellet rundt meg. Været hadde snudd i løpet av natta, akkurat som spådd. Det var et rått syn, mektig stemning. La i veg opp mot Blåtjønnholet rett før sola stod opp, og etter hvert lyste sola opp fjellene foran meg på veg innover mot Styggehøbrean.

© Per Morten Brusveen

Det var fortsatt lite snø under 1800 meter, men kommet mellom 5-10 centimeter nysnø siden sist jeg var her. Skiene fikk hard medfart av steiner skult under lett puddersnø. Det virket til å være fine forhold på breen, den var godt dekket med snø og jeg så ingen sprekker. Den store bregleppa som dr_oyvind beskrev på turen til Veotinder i fjor høst, var godt fylt igjen, og virket trygg.

Austre Styggehøbreatinden

Gikk seigt opp til Austre Styggehøebreatinden, som var dagens første topp. Tok meg tid til en god rast og fotografier av det fine været som omsluttet det flotte landskapet. Nå var snart siste rest av de lette skyene snart borte, og resten av dagen skulle bli i skyfritt supervær! Toppen rundet snilt av mot toppunktet, men endret raskt karakter til en morsk egg videre til Vestre. Spennende å se den svært luftige og taggete eggen. Den skulle ikke gåes i dag så jeg snudde og skled ned igjen på breen i retning Styggehøbreskardet.

© Per Morten Brusveen

Vestre Styggehøbreatinden

Lett opp fra skardet, og litt spent på om jeg skulle komme meg utpå Vestre toppen. På tur alene er sikkerhetsmarginen ekstra stor, og jeg visste ikke om det var forsvarlig å prøve ut på denne. Førsteinntrykket var også litt skremmende. Luftig og bratt, med rim og nysnø som dekket steinene. En kort vurdering og jeg bestemte meg for å prøve. Med stegjern og isøks, og ved å holde litt ned i siden til høyre i steden for å "ri" eggen gikk det fint. Forsiktig opp fra det luftige til toppen var jeg godt innenfor marginen. Dette var bare morro! Eggen videre til Austre igjen var mer spektakulær fra denne siden. Pinakklene var luftige ja...

© Per Morten Brusveen

Nørdre Bøåbreahøer

Ned fra Vestre gikk jeg med skiene i henda, satte fra meg sekken i bunnen av skardet og gikk så raskt på de 3 høene på ski ved å følge den snødekte kanten ut mot Blåbrean. Ellers var det svært avblåst av snø her. Lette topper med lite skardybde gikk raskt. Tilbake til sekken og et behagelig renn den til dagens mest spesielle "bestigning" - Steinhaugen.

Steinhaugen

Usikker om det kan kalles en bestigning. En liten haug som ved foten av den mektige Austre Memurutinden blir enda mer anonym, enda lenger i fra å bli kalt en topp. Den eneste toppen man med ski og god fart kan ake TIL toppen på? Det så ut som dette var en morenehaug, men faktisk, når jeg kom opp var det tydelig berg og fast fjell. Så den er godkjent hos meg. Topp er topp.

© Per Morten Brusveen

Søre Veotinden

Opp igjen den seige bakken til Styggehøbreskardet og neste topp, Søre Veotinden. Det gikk smått opp disse høydemeterene, jeg hadde spist og drukket lite hittil. Men jeg ville opp på Søre for å bruke litt ekstra lang til til pause på toppen. Regnet med at toppunktet ville være dagens beste med tanke på utsikten. Og det var den. Helt magisk utsikt, helt magiskt vær. Og nå skjønte jeg at jeg ville rekke over alle toppene som jeg hadde plan om. På toppen fikk jeg også sikta litt på forholdene på Store og Nørdre Veotinder også. Snøforholdene på disse var et usikkerhetsmoment, men dette så bra ut her i fra. Og Nørdre Styggehøbreatinden måtte gåes på beina, her var det ikke mye snø!

© Per Morten Brusveen

Store Veotinden og Nørdre Styggehøbreatinden

Jeg akte ned fra Søre mot skardet igjen, og videre mot skardet mellom Store Veotind og Nørdre Styggehøbreatinden. Den tidligere nevnte "husveggbregleppa" fra Søre ned i skardet, så jeg konturer av, men helt mettet med snø som virket som betong. Både øst- og sørryggen opp til Store så veldig fin ut. Snøen var fast og hard enkelte steder, så jeg tok på stegjern og gikk lett opp på toppen. Strålende utsikt også her, og Søre fikk vist seg fra en klart mer aggressiv side enn den kjedelige sørflanken.

Nørdre gikk raskt. Noe raskere enn forventet da jeg fant en snøveg nesten halvveis opp til toppen.

© Per Morten Brusveen

Nørdre Veotinder

Ingen bregleppe eller sprekk ned fra skardet mellom Store og Nørdre heller, så jeg akte lett ned breen mot Nørdre Veotindene. Her hadde jeg planlagt å gå opp på ryggen sør for Nestnørdre, og regnet med å måtte helt nederst på breen før en seig oppstigning til ryggen. På veg ned breen slo det meg at jeg kunne holde høyden inntil ryggen mellom Store og Nestnørdre, og komme opp på ryggen mye lenger sør. Dermed spare seg mange høydemeter, tid og eventuell potensiell skredfare. Dett gikk utmerket. En finfin rute som lar seg lett gjøre på vinterbestigninger i hvert fall. Lett bortetter en fin rygg uten vanskeligheter og bort på Nestnørdre. Jeg gikk videre for å vurdrere å gå ned i hakket før Nørdre. Snudde raskt da dette så svært bratt ut, og heller ikke veldig fristende med rim og snø på partiet som jeg tror noen har anslått til grad 2. Jeg snudde og gikk ned på breen igjen, skled raskt bort til hakket som er lett å komme til fra nedentil. Lett bort til Nørdre. Og dermed var alle 11 topper i boks!

Hadde fortsatt god margin på å nå ned til teltet igjen før det ble mørkt, men seint nok til å få med meg en nydelig blåtime. Behagelige forhold ned breen, men steinete under den lette snøen fra brekanten og ned igjen. Skia fikk hard medfart på denne turen

© Per Morten Brusveen

Tidlig i søvn etter en god Real middag, og tidlig opp igjen neste morgen. Og været har holdt seg i gjennom natten. Nok en dag som starter i måneskinn i fullstendig klart vær. Pakker sammen etter en kjapp frokost og får muligheten til å nyte hele soloppgangen midt i mot på veg over Russvatnet. En helt spesiell tur har jeg nettopp opplevd.

© Per Morten Brusveen

Og en god start på 2017. To råfine turer har gitt store opplevelser og 16 topper.

© Per Morten Brusveen