Verdens vakreste fjell, Ama Dablam (6812m) (11.11.2025)
| Start point | Ama Dablam Camp 1 (5,770m) |
|---|---|
| Endpoint | Pangboche (4,000m) |
| Characteristic | Alpine climbing |
| Duration | 18h 10min |
| Distance | 19.6km |
| Vertical meters | 1,242m |
| GPS |
|
| Ascents | Ama Dablam (6,812m) | 11.11.2025 |
|---|---|---|
| Peak 5001 (5,001m) | 11.11.2025 | |
| Visits of other PBEs | Ama Dablam Camp I (5,770m) | 11.11.2025 |
| Ama Dablam Camp II (6,050m) | 11.11.2025 | |
| Ama Dablam Camp III (6,350m) | 11.11.2025 | |
| Ama Dablam Southwest Ridge (6,000m) | 11.11.2025 | |
| Mingbo (4,530m) | 11.11.2025 |
Etter fullført føringstur til Lobuche East (6090m) over 17 dager kunne jeg endelig ta en ferie å gå noen fjell i egen regi. Først ut sto Ama Dablam, også kjent som verdens vakreste fjell. Fikk forslag om å ta denne kort tid før jeg reiste ned til Nepal, så jeg rakk verken å lese meg opp på ruta eller forberede meg særlig på den. Nå leste jeg meg grundig opp på toppen i fjor, så jeg kan ikke si jeg var så veldig uforberedt heller da!
Ama Dablam er definert som en ekspedisjonstopp som gir en nokså dyr permit på 1750 USD (17 500kr) i år. Det er i samme prisklasse som de fleste fjell over 7000m samt noen topper over 8000m. Dette er en del av prisen og det kommer noen tilleggsavgifter utenom permiten. Disse slapp jeg å betale som guide her.
Grunnet turen til Lobuche var jeg rimelig akklimatisert, men ikke like godt akklimatisert som fjorårets tur til Baruntse (7162m) så jeg var litt spent på det. Heldigvis husker jeg godt hvor krevende Baruntse var så denne gangen var jeg mer forberedt hvilken mental styrke som må graves fram når jeg kommer høyt nok. Planen var å gå toppen sammen med Angus, en britisk fjell- og ekspedisjonsguide som vanligvis jobber for Randi Skaug (Naustholmen) og Børge Ousland (Manshausen) i Steigen. Han har beveget seg nokså parallelt med vår tur, men var på Lobuche East noen dager etter oss og fikk ei natts sovehøyde på 5600m, så han skal i teorien være noe bedre akklimatisert enn meg.
Jeg gikk tilbake opp Khumbudalen til Pangboche hvor jeg møtte Angus i det han kom ned fra Lobuche East. Følte litt på muligheten med å ta helikopter opp i stedet for å gå, det er lange strekninger og mange høydemeter Selv etter to uker over 4000m løper jeg fortsatt ikke oppover i høyden 3000-4000m. På vei opp mot Tangboche tok jeg en liten pause. En annen kar på godt over 60år slo seg ned på en stein like ved å lurte på hvor jeg kom ifra. Det ble en lengre samtale på en times tid med en Amerikaner som var bosatt i Japan. Han jobbet som professor innen språkvitenskap, språk og dialekter og snakket flytende Norsk Bokmål samt rundt 30 andre språk. Han hadde undervist i Norsk i flere andre land, særlig når han jobbet på universitet i Polen. Meget nok til å imponere meg iallfall!
Fra Pangboche (4000m) gikk jeg og Angus opp til Mingbo (4500m), et sted med to store lodger (tehus) som ligger like ved Ama Dablam Base Camp. Vi hyret inn en bærer som allerede var på fjellet for Top Himalaya Guides (vår sammarbeidspartner i Himalaya). Han fikk båret en felles bag med klatreutstyr, soveposer og sko fra Pangboche opp til Camp 1 (5800m).
Etter god mat og ei natt med kjempebra søvn i Mingbo gikk vi opp til Camp 1. En noe overaskende lang og nokså krevende etappe må jeg si med nesten 1300 høydemeter fordelt på 6.4km. Vi brukte 4 og en halv time på denne etappen.
Tanken vår var å ta toppen direkte fra Camp 1. Spennende og hårete syntes vi begge. Det er litt over tusen høydemetre til toppen, noe som er ganske tilsvarende vår tur i fjor til Baruntse (7162m) fra Camp 1 (6150m). Det tok oss 8 timer og 20min opp til toppen. Her er vi i litt lavere høyde, men jeg var dårligere akklimatisert samt at ruta til Ama Dablam er mer teknisk krevende og med det mer tidkrevende. Det blåste også mye på fjellet og det hadde vært mange dager siden andre hadde klart å nå toppen. Fordelen med dagen/natta vi skulle prøve toppstøtet på var at det var varmt, men det var også dagen med mest vind i værmeldingene (25m/s på toppen).
Vi la oss ned og slappet av fra kl 18.00 til kl 22.00. Da var det på tide å stå opp å få i oss frokost. Vi startet turen kl 23.00. Oppe mellom Camp 2 og Camp 3 så vi lysene fra andre folk som også beveget seg oppover hvor målet var å nå toppen.
Etappe 1 for vår del var fra Camp 1 til 2. Etappen besto av mye fin og artig klyving både på tørt og fast fjell, samt på mye hard snø. Ruta fulgte hovedsakelig sørsiden av selve ryggen og var luftig og meget spektakulær. Rett før Camp 2 kommer vi til Yellow Tower, teknisk sett cruxet på hele turen opp til Ama Dablam. Jeg var festet med jumar, men lot være å bruke den til klatringa og klatret heller i fjellet. Hovedgrunnen var at tauene på noen av klatrepartiene lengre nede bydde på tau med store skader og slitasje da de ofte ligger over diverste skarpe kanter. Yellow Tower var vertikal klatring som jeg må si var ganske tøff og teknisk. Det er ganske tøft for kroppen å måtte bruke såpass mye oksygentrengende muskler og sener i slik høyde.
Vi brukte om lag 2 og en halv time fra Camp 1 til Camp 2.
Vi hadde en liten snack-pause ved Camp 2 før vi fortsatte videre oppover mot Camp 3. Det var helt vindstille å fin temperatur i lufta selv om jeg kjente at den var på tur nedover på celsiusskalaen. Ruta fortsatte med spektakulær klyving både på ryggen og traverserende nede i sørsiden. Noe på fjell, men mye på hard snø. Flere svært bratte partier hvor man klatret rett opp.
Før Camp 3 kommer man til Grey Tower, også et parti som skal være ganske krevende. I motsetning til Yellow Tower lengre nede klatres ikke Grey Tower direkte opp. Den omgåes mot venstre (nordsiden). Denne omgåelsen foregikk på god snø, men var også som alt annet her ett luftig og eksponert parti.
Jeg gikk og klatret med isøks og stegjern og var kun tilkoblet tauene med ei slynge og skrukarabin. Angus brukte jumaren mer aktivt på de tauene som fungerte etter at jeg hadde klatret til neste forankring og godkjent tauet og forankringa. Ovenfor Grey Tower kommer vi til en virkelig artig sak, Mushroom Ridge. Et temmelig luftig og eksponert rutevalg på selve ryggen et godt stykke oppover før ruta skar inn i sørsiden. Her tok vinden godt, kanskje 12-15m/s sidevind.
Fra Camp 2 til Camp 3 brukte vi 2 timer og 10min.
Vi tok en ny snackpause rett før camp 3 på ett sted i le for vinden. Vi hadde nå også fått på oss dunbukse da temperaturen var synkende. Vi kunne høre kraftig vind ved Camp 3 og videre opp. Gruppa vi så da vi startet ved Camp 1 hadde ikke fortsatt fra Camp 3, så de hadde vi tatt igjen selv om vi startet nesten 5 timer bak.
Like etterpå passerte vi Camp 3. Her blåste det 20-25m/s, kanskje kast over det også. Teltene var fulle av folk som lå i fosterstilling. Tre av teltene var såpass sunnrevne at de som lå inni lå halvveis begravd i innfauka snø. Var vanskelig å se hvem som var i live eller ikke, men sherpanene i det ene teltet var rolige så jeg regnet med de hadde kontroll! Ett av teltene manglet hele ytterteltet. Det lå to stykker inni, så ut som de hadde ligget der i mange år for det meste nedsnødd. Alle som lå på camp 3 skulle bli evakuert ned noen timer etter at vi passerte.
Denne høstsesongen var det over 400 som fikk godkjent søknad om å bestige Ama Dablam. 2 har omkommet i to ulike hendelser, den ene skal ha omkommet grunnet hjertestans mens den andre døde da han fikk isnedfall over seg. Men som ellers i Nepal er det umulig å si hvor mange som blir reddet ned og hva årsakene som regel er. De som henter ned folk her er private aktører som tjener rått på forsikringene folk har. I fjor ble det hevdet at snittet lå på 4 helikopter uthentinger pr dag i hovedsesongen, hovedsakelig fra området rundt camp 2 og camp 3.
Fra Camp 3 til toppen brukte vi 4 timer blank. Syntes dette var en brutal distanse! Utsikten er intet mindre en meget spektakulær, det er først nå man kommer over de fleste andre nabotoppene bortsett fra selveste Lhotse og Everest mot nord. Terrenget oppover her var derimot langt mer monotont og mindre spennende enn all moroa fra Camp 1 til Camp 3 som bydde på mikro- og makroterreng med noe nytt og spenstig hvert 10 minutt. Så det gikk sakte med sikkert selv om det virker som toppen vokser seg stadig høyere.
Vi opplevde vindkast på opp mot 25m/s. Jevn vind på rundt 15m/s gjorde at jeg og Angus hadde mer enn nok med oss selv opp her. Jeg jobbet hardt med å ikke forfryse nesetipp og huden ellers i ansiktet. Is og hagl pisket godt i de verste vindkastene. Ser at dette ikke vises i noen av bildene, men det var ikke like idyllisk som det ser ut som! På toppen ble vi værende i så kort tid som mulig. Selv om sola hadde stått opp var den effektive vinden såpass nedkjølende at solvarmen var ikke-eksisterende.
En annen artig detalj var at fra Camp 3 å oppover var det ca 60m taulengde mellom forankringene. Forankringene besto av ett snøanker. De to første snøankrene var knekt tvers av mens den tredje hang i lufta, så her er det potensielt 240m tau med vekten av en god del folk som belaster ett stakkarslig snøanker. Dette vet man heller ikke før man har kommet opp til ankeret. Uansett det var helt nydelig snø å bare gå opp med stegjern og isøks uten å bruke tauet til noe mer en en tilleggsbarriere med slynge og karabiner.
Totalt brukte vi 8 timer og 40min fra Camp 1 til toppen.
På returen ned tok vi storeslem og gikk helt ned til Pangboche noe som gjorde turen til 18 timers turdag, dette inkluderer en time eller noe mer med hvile, pakking av utstyr og mat i Camp 1 og en time med prating med sherpaer i Mingbo. Ifølge klokka (Garmin Fenix 7) gav dette et netto forbruk på 5080 kalorier. Snittpulsen lå på 108 med makspuls på 147. Det er en litt høyere puls enn hva jeg hadde på Baruntse i fjor og kan kanskje forklares med at jeg var dårligere akklimatisert denne gangen.
Returen gikk greit. Både jeg og Angus var temmelig slitne på tur ned. Angus sleit mest i starten, så det ble litt venting på han ned til Camp 3. Vi tok en snackpause i solvarme og le under Camp 3. Her klarte Angus å miste den gode å dyre dunjakka si og vi så den seile ned sørstupene for å intet bli sett mer! Angus klarte å hente seg mer inn her og hadde mer energi etter pausen. Det gikk fint videre ned men jeg kom meg ikke ordentlig på plussiden igjen etter litt hvile og mat på Camp 1.
Det ble litt venting ved Yellow Tower (maks 15min), dette er en ordentlig flaksehals på Ama og man hører stadig om folk som må vente i mange timer, kanskje en halv dag på tur opp eller ned. Køen kan lett løses med nedfiring av gjestene hvis man hadde hatt med et nedfiringstau. Kom ned til Pangboche utpå ettermiddagen. Overaskende rask restitusjon dagen derpå og klar for mer!
Da vi gikk opp til Camp 1 lå oksygenmetninga på flotte 90% rett før jeg la meg i teltet. Fra kl 18.00 til 22.00 lå jeg i teltet. Jeg sov aldri, men slappet av. Under denne hvileperioden lå oksygenmetninga på 74% til 77%. Ved turstart lå den på 84% og den steg til 87% på det beste en til to timer etter start (fra 5800-6000m). Etter det sank den jevnt å trutt og nådde et minimum da jeg var på toppen med 79%. Etter nye oppdateringer klarer klokka i mye større grad en før å måle oksygenmetning under aktivitet, noe som vanligvis ikke var mulig før. På Lobuche hadde vi også med Pulsoksymeter som jeg sjekket opp mot målingene gjort med klokka og fikk akkurat samme måling på gjentatte 5 deltakere, samt lokale sherpaer på samtlige målinger. Det bekrefter ovenfor meg at målingene med klokka er høvelig korrekt og riktig. Målingene blir gjort med akkurat samme teknologi, altså med rødt og infrarødt lys som sendes gjennom huden for å for å analysere hvor mye oksygen som er bundet til hemoglobinet i blodet. Forskjellen er at klokka gjør det på håndleddet mens et Pulsoksymeter måler på fingeren.
Sammenlignings-"analysen" jeg har for turer over 5500m. Alle data er registrert med Garmin Fenix 7.
Forbruk av vann på turen:
0.5l før turstart
2l på selve turen
1 kopp te (0,3l) ved retur til Camp 1
0,5l cola på retur ved Mingbo
Mat som ble konsumert:
Real Turmat Blåbærmusli til frokost
2 stk snickers
3 stk mars
3 stk gel
En pakke havrekjeks, mest på returen
User comments
Meget spennende og detaljert
Written by Stigun 03.01.2026 17:57rapport fra «Verdens vakreste fjell». Særdeles imponerende CV over 5-7K topper du har opparbeidet! Og bildene; simpelthen «overjordisk» vakre! Her er det bare å bøye seg i støvet for noen og enhver!
TØFT !!
Written by Gunski 01.01.2026 11:28Du imponerer stadig vekk Christian! Gratulerer med bestigningen! Rapport og bilder står til terningkast seks - som vanskelig :-)
Rått!
Written by kobbenes 24.12.2025 08:02Veldig morsomt at du har blitt høgfjellsekspert! Dette er solid :-) Kva tenker du om risikoen på turane i denne høgda? Då eg las om baruntse-turen din i fjord må eg innrømme at eg vart ganske svett :-P dette såg meir nedpå ut
Sv: Rått!
Written by Þróndeimr 28.12.2025 11:12Skrev jo mye mer om risiko og diverse faktorer i rapportene til fjorårets tur, det har jeg ikke tatt meg tid til her. Mange av de samme risikofaktorene på Baruntse og Ama Dablam er nok like. Ama byr på forhøyet risiko på et par områder sammenlignet med Baruntse. Da tenker jeg spesielt på snø/isskred/steinsprang, faste tau som ryker (høyere konsekvens på Ama enn Baruntse). Baruntse er mer isolert og gir flere turdager lengre bort fra folk enn hva man føler det som på Ama. Det vil gi mindre risiko på en del områder, samtidig som det er noe fordel på Ama med å ha folk og resurser rundt seg hele tiden. Mange av risikofaktorene er jo håndterbare/kontrollerbare og man kan forberede seg godt på det heldigvis, både i forhold til egenhelse og de logistikkmessige risikoen rundt disse turene.
Vakkert!
Written by Eikås 18.12.2025 22:16Først! For nokre fantastiske vakre bilder av fjellet og naturen Christian! Gratulerer med ein topp og eit fjell eventyr som eg også virkelig har kunna tenkt meg :)
Fantastisk fint å lese det du formidler med eit eventyr av bilder ifrå eit ikonisk fjell & eit vakkert univers!
Sv: Vakkert!
Written by Þróndeimr 20.12.2025 09:36Takker for hyggelig tilbakemelding Janne! Du får bli med neste gang! ;)
Utrolig
Written by Olepetter 18.12.2025 18:02artig å lese dette og nyte bildene! Takk for at du deler, og gratulerer MASSE med en fantastisk topp og opplevelse!
Sv: Utrolig
Written by Þróndeimr 20.12.2025 09:35Takk for det Ole-Petter! Artig å se at du har fått til mange nye turer igjen de siste to årene etter noen år med ordentlig utfordringer.
Du slutter aldri å imponere!!
Written by Øyvindbr 18.12.2025 12:30Sammen med Sigurd Felde er du det mest ekstreme fjellmennesket jeg faktisk har hatt gleden av å møte i virkeligheten. Det er ment som et kompliment! :)
For en tur og for noen bilder av Verdens vakreste fjell! :)
Sv: Du slutter aldri å impone
Written by Þróndeimr 20.12.2025 09:33Takk for det Øyvind, men så ekstrem mener jo jeg selv at jeg ikke er da, er egentlig ganske normal i mitt eget verdensbilde ;)
Sv: Sv: Du slutter aldri å im
Written by Øyvindbr 22.12.2025 10:53Ja du virka jo veldig normal, og hyggelig da vi hadde en lang trivelig prat på vei ned fra Store Smørstabbtinden... :) Men at du er rå og modig kan det ikke herske noen tvil om! :)
Har venta på denne her!
Written by Henriksen 18.12.2025 08:22God underholdning til kaffekopp nr 3! Helt rått :)
Sv: Har venta på denne her!
Written by Þróndeimr 20.12.2025 09:31Hehe, det er bra! La inn noen flere bilder og ett nerdestatistikkskjema siden du leste den forresten! ;)
Ama Dablam
Written by JoSo 17.12.2025 23:38Flott turrapport og vakre bilder :)
Gratulerer med bestigningen, Christian!
Sv: Ama Dablam
Written by Þróndeimr 20.12.2025 09:30Takk for det Johan! :)