Føringstur til Lobuche East (6090m) (04.11.2025)
| Characteristic | Expedition |
|---|---|
| Duration | 12h 48min |
| Distance | 9.2km |
| Vertical meters | 1,242m |
| GPS |
|
| Ascents | Lobuche East (6,119m) | 04.11.2025 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Hamad International Airport (4m) | 04.11.2025 |
| Hillary Bridge (2,950m) | 04.11.2025 | |
| Machermo Ridge View Point (4,780m) | 04.11.2025 | |
| Scott Fischer’s Memorial (4,830m) | 04.11.2025 | |
| Tenzing-Hillary Airport (2,840m) | 04.11.2025 | |
| Tribhuvan International Airport (1,338m) | 04.11.2025 |
Tidlig i 2025 dukket det opp et spørsmål om jeg var interessert i å føre en ekspedisjon til Lobuche East, eller en tilsvarende 'enkel' 6000-metering. Spørsmålet kom fra en vennegjeng på fem som selv hadde vært i praksis på et sykehus i Kathmandu og som fra før hadde vært på en enkel trekkingtur til Annapurna Base Camp. Etter egen utredning og ett par digitale møter ble vi enige om en plan og pris. Turen ville bli kjørt gjennom et eget foretak, Eventyrlige Turer i samarbeid med Top Himalaya Guides, en aktør jeg brukte og samarbeidet med under fjorårets ekspedisjon til Baruntse (7162m).
Vi la opp til en tur på 17 dager fra flyplassen i Kathmandu og tilbake igjen. Ruta jeg la opp til veide tungt mot en god akklimatiseringsprosess over tids- og økonomiske rammer, selv om de to faktorene også har prioritering. Turen var tenkt å gå fra Lukla til Namche Bazaar (med overnatting utenfor byen på 3600m), videre til Gokyo via Dole og Machermo. Gokyo Ri, første topp på 5360m, før veien skulle gå videre over Cho La Pass (5380m) og Kala Pattar (5550m). Så sto hovedmålet, Lobuche East Peak (6090m) for tur etter dette.
En annen detalj var at både jeg og Tshering (Top Himalaya Guides) ønsket oss vår eget Base Camp. Hovedtanken vår er fordelene opp mot helserisikoen, da stedet Lobuche, stedet som de aller fleste bruker har nå vært nærmest verdensberømt i fem tiår for å gjøre folk syke, enten om det er khumbuhosten, influensa eller matforgiftning. Annen prioritering i forhold til helse var å begrense tiden nede i Kathmandu og lavlandet så mye som mulig, så helst bare en dag i Kathmandu, med fly eller helikopter direkte til Lukla derfra (ikke via Ramechap). Etter egen erfaring (fikk denguefeber etter myggstikk i Kathmandu i fjor) og etter å ha hørt mange andres erfaringer er det ofte her problemer starter særlig med tanke på virus- og bakterielle sykdommer som varer lenge. Som regel blir man utsatt for smitten der nede før det slår ut ei ukes tid seinere, langt oppe i fjellet hvor kroppen sannsynligvis vil ha store problemer med å hente seg inn.
Før turen ble det også gjennomført en pre-camp i Jotunheimen hvor vi møttes, ble kjent og gjennomførte 2 heldager med forberedelser. Blandt annet tok vi turen til Store Styggedalstinden, hvor jeg la opp faste tau øverst slik at vi kunne trene med jumar under snø- og isbreforhold samt brattheten som ligner veldig på Lobuche East. Dette ble gjort i starten av juni 2025, i god tid før selve turen. Her fikk jeg sett godt på de fysiske og psykiske egenskapene hver enkelt tar med seg. Disse egenskapene og eventuelle forbedringspotensialer snakket vi om og diskuterte fordelaktige treningsmetoder fram til turen for å kunne være sterkest mulig. Vi snakket også en del om viktige temaer som risikovillighet, risikohåndtering og forventningene til turen, meg som fører og de øvrige på denne pre-campen.
Fra pre-camp turen til Styggedalstinden via Gjertvassbreen
Vel framme i Kathmandu fikk vi enkelt organisert helikoptertur for oss som ligger på 500-1000kr mer enn samme tur med fly om man planlegger det godt. Etter en tur på 40min var vi i Lukla og møtte de siste vi skulle ha med oss på selve trekkingturen som er mesteparten av dagene her oppe. På forhånd hadde vi sendt noe utstyr og klær til Lobuche Base Camp, mens på selve rundturen via Gokyo var det jeg som ekspedisjonsleder, Pekma (45) og Thomas (25) som sherpaguider, mens Lhakpa (19) og Tenzing (24) var våre bærere. De skulle få bære sikkert rundt 30kg hver, same en kasse med epler som var til et fruktmåltid hver kveld.
De to første dagene, Lukla - Phakding og Phakding - Namche Bazaar fra mitt perspektiv gikk med på å øve inn en rutine på to hovedfaktorer, hydrering og smittetiltak. Alle gikk med drikke lett tilgjengelig, altså uten å måtta ta av sekk å åpne den. Særlig i stigningen opp mot Namche Bazaar prøvde vi å få inn rutinen med å drikke en munnfull hvert 10min. Det å drikke riktig er noe av det absolutt viktigste for å få kroppen til å akklimatiseres, uansett utgangspunkt. Igjen, stor fordel om drikken bæres, er lett tilgjengelig som i camelbak eller lignende. Om man har drikken i sekk, havner man fort på at det drikkes hver halvtime eller sjeldnere, noe som har en mye mindre effekt på kroppen etter min forståelse. Den andre faktoren var å bruke buff/hals forran munn å nese, og gjøre dette effektivt. Støvet, eller da særlig bakterier og virus fra dyrenes avføring (som tørkes og blir pulverisert) er en hovedfaktor bak utviklingen av den berømte khumbuhosten. Tiltakene var å bruke buff forran munn og nese når det var støvete. Unngå å gå bak dyr og folkemengder, generelt unngå å gå når det var andre på stien. Heldigvis var det vindstille så vinden gav oss ikke noen utfordring.
I Namche Bazaar la vi oss til ved Sunshine Lodge på 3600m noe som er 250 høydemeter over byen hvor de fleste vanligvis ligger. Ettersom vi er her i to dager er det fint å ha en litt høyere sovehøyde, samt at lodgen ligger for seg selv utenfor Namche Bazaar som er er travelt, noe bråkete sted samt et sted hvor man er tett på mange andre mennesker med ulike virussykdommer. Lodgen gir også en helt rå utsikt som lett slår den i selve Namche! Her begynte vi også på LLS-skjemaet som overvåker deltakernes helse i forhold til høydesyke (AMS) samt målinger av oksygenmetning.
Men selv med en drøss tiltak for å unngå alt av sykdommer ble en av deltakerne matforgiftet i Namche Bazaar. Vedkommende spiste to 20g proteinbarer i samme slengen på akklimatiseringsdagen og kjente umiddelbart at magen ikke klarte å fordøye de. Etterpå ble det selvsagt også spist en stor porsjon Dal Bhat. Alt måtte opp etter en serie runde oppkast gjennom natten. Her prioriterte vi å få alt ut uten bruk av imudium. Samt kjøre på med gem-pulver innimellom oppkastene for å redusere problemene med dehydrering etter oppkast. Utgangspunktet for deltakeren var uansett veldig bra, personen var godt hydrert, om ikke 100% så godt hydrert som deltakeren kunne ha vært. Dette håper jeg (og tror) var to viktige faktorer for at han kom seg tilbake så raskt som han gjorde slik at turen kunne fortsette som om ingenting hadde skjedd.
De neste dagene gikk vi fra Lodgen vår i Namche Bazaar (3600m) til Dole (4000m) og videre til Machermo (4400m) hvor vi tilbragte nye to netter med en akklimatiseringsdag hvor vi gikk opp til 4900m.
Helt siden jeg kom til Kathmandu hadde værmeldinene vist at vi kom til å få en periode med svært mye snø. I starten håpet jeg at meldingene skulle slå feil, særlig når det gjaldt nedbørsmengden. Det var særlig tre dager over en firedagersperiode som så guffen ut, med prognoser fra 30cm til 80cm snø pr dag! Denne prognosen sto seg med små justeringer fra deg til dag mens vi gikk oppover, så det lignet stadig mer på at det kom til å snø mye i perioden 28 oktober til 31 oktober, noe som er uvanlig seint for slike mengder. Det var syklonen Montha som var årsaken til dette uværet, som skulle koste India og Nepal nesten 800 millioner dollar i skader.
Snøværet skulle slå til dagen vi gikk fra Machermo (4400m) til Gokyo (4800m). For Gokyo meldte Windy 27cm snø, mens Yr meldte 18cm snø. Det kom nesten 40cm på 6 timer, og noen centimetre til resten av dagen. For vår del var dette er gjennomsnittlig fint snøfall, uten kulig fra nordvest, så vi hadde ikke store utfordringer med å gå opp til Gokyo. Men de 200 som evakuerte nedover var det en helt annen og mer dramatisk stemning. Vi møtte turister som var panikk-preget så jeg måtte nesten spørre deltakerne mine om de lot seg påvirke av den noe dramatiske atmosfæren de kom med. Tross titallsvis av folk som prøvde å stoppe oss fra å gå til Gokyo så ble heldigvis ikke deltakerne påvirket av det. Vel framme i Gokyo hadde vi masse plass på lodgene da det var bare andre 'røffere folk og turister igjen der. Ryktene gikk også om at alle i Gokyo hadde fått Khumbuhosten, så heldigvis var alle de borte!
Problemet med dette været var at både Gokyo Ri og Cho La Pass måtte droppes. Det skulle bli en dag med oppholds før det igjen skulle bli to hele dager med store nedbørsmengder, for Gokyo sin del skulle det komme nesten 1m mer snø. Så jeg så ikke for meg at det skulle bli mulig å krysse Cho La Pass før min minst 5-6 dager og da ryker Lobuche East. Så etter ei god og viktig akklimatiseringsnatt i Gokyo måtte vi ned. Vi valgte å gå langt denne dagen da det var oppholsvær så vi gikk hele veien til Pangboche, en tur på nesten 25km, 1600 høydemeter ned og 900 høydemeter opp. i Pangboche kunne vi heller hvile ut i to dager mens det fikk regnet/snødd i fra seg.
Etter masse kortspilling i Pangboche gikk vi opp til vår egen Lobuche Base Camp som lå på 4900m sørøst for selve toppen Lobuche East.
Campen vår besto av sovetelt, dusj, toalett, mattelt, bagasjetelt, sovetelt til bærerne og kjøkkentelt. Utstyret ble sendt opp med yak'er mens vi startet fra Lukla og de rakk å få alt opp før snøværet satte til. Her skulle vi bli i fire netter hvor vi trente, gikk opp spor mot toppen og akklimatiserte oss ytterligere. Vi hadde en camp manager her samt to kokker. Hovedkokken skulle også være med som guide på summit-dagen. I sommersesongen jobber han også for Randi Skaug oppe på Naustholmen i Steigen. I tillegg hadde vi to andre nordmenn som også går gjennom Tsherings firma som også skulle opp på Lobuche og etterpå til Ama Dablam. Så her hadde vi vår egen camp og 10-15 andre som jobbet en hel måned med opplegget. Hadde nok kostet en million eller to å fått til noe sånt hjemme i Norge!
Helsetilstanden i gruppa var bra for samtlige men en deltaker sleit litt med hoste når personen la seg ned, men det var aldri noe hoste på dagtid eller når personen sto oppreist.
Opprinnelig var planen å gå til Kala Patthar også, men denne planen ble droppet da vi heller fokuserte på akklimatisering i leir og å rotere litt opp mot toppen for å gå opp et bra spor. Snøværet gjorde alt utrolig mye finere oppi her enn hva jeg har opplevd før men det er krevende å måtte lage stier og bevege seg i rundt i snøterrenget.
Planen var også å sove ei natt på High Camp, noe vi kunne ha etablert på 5600m. Ganske tøft, unikt og eksklusivt å oppleve ei natt der oppe. Fordelen er opplevelsen samt at det er kort vei til toppen, ulempen er at man blir kanskje enda mer sliten. Ettersom gjengen var friske og spreke falt avgjørelsen på å gå ra Base Camp til toppen i ett push, altså 1100 høydemeter. Vi fikk også organisert det slik at vi sendte opp to bærere som etablerte drikkestasjon på 5500m da vi var på vei ned.
Turen opp tok 8 timer. Vi hadde en fører pr deltaker og hver deltaker hadde med 3 liter væske selv. Vi spiste frokost kl 23.00 på kvelden og gikk ved midnatt. Heldigvis var det varmt da vi gikk, kanskje bar ett par tre minusgrader så vi kunne gå opp til 5400m uten dunjakke eller dunbukse. Etter 5400m ble det noe kaldere, men aldri under -10/-12c. Etter soloppgang ble det svært varmt, særlig på tur ned. Drikkestasjonen ble en redning for to av deltakerne som begynte å savne væske på dette tidspunktet.
Totalt brukte vi 12 og en halv time tur/retur, 8 timer opp, 2 timer gåing ned, og 2 timer pauser.
User comments
Fantastisk!
Written by Naboen 14.12.2025 19:32Takk for at du deler :) 8000 til våren på deg?
Sv: Fantastisk!
Written by Þróndeimr 16.12.2025 17:20Hvis jeg skal ha en 8000-metring må noen hyre meg inn som ekspedisjonsleder og betale permiten min, for den vil jeg sannsynligvis aldri ha råd til selv slik som prisene på de toppene er nå og skal øke til de neste årene :D
Men si ifra hvis du har ambisjoner + cash om en sånn topp da ;)
Sv: Sv: Fantastisk!
Written by Naboen 17.12.2025 00:06Hehe, hadde vært kult det. Skal spørre fruen om vi kan pantsette huset, men har en følelse av at jeg får et nei. Finnes mange andre fjell :) Skulle jeg vinne i lotto er du den første jeg ringer�
Sv: Sv: Sv: Fantastisk!
Written by Þróndeimr 17.12.2025 06:06Hehe, ser den! Og ja, det finnes utrolig mange andre fjell for den prisen. Det skal sies at permiten for andre 8000-metringer enn Mt. Everest ikke er så høy, særlig Manaslu har de siste årene blitt svært så populær blant annet på grunn av en overkommelig permit (under 2000 USD). Både Ama Dablam (som jeg betalte og gikk etter Lobuche-turen) og forårets Baruntse lå i samme prisklasse.