Ekspedisjon Baruntse | Island Peak (6165m) (08.11.2024)
| Start point | Chukhung (4,731m) |
|---|---|
| Characteristic | Alpine trip |
| Duration | 27h 47min |
| Distance | 22.5km |
| Vertical meters | 1,833m |
| GPS |
|
| Ascents | Island Peak (6,165m) | 08.11.2024 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Chukhung (4,730m) | 08.11.2024 |
| Chukhung to Island Peak Base Camp (5,000m) | 08.11.2024 | |
| Island Peak South West ridge (5,950m) | 08.11.2024 | |
| Island Peak ice ramp (5,900m) | 08.11.2024 |
Direktelenke til de andre rapportene fra denne Himalayaekspedisjonen
Plan, team, forberedelse og vandring | Amphu Gyabjen (5647m) | Pokalde (5806m) | Island Peak (6189m) | Baruntse (7162m)
I utgangspunktet var ikke Island Peak på planen på turen vår, men den lå inne som en høyst aktuell plan b. Plan A var å gå en annen topp som var over 6200m før vi fortsatte mot Baruntse. På turen til Pokalde to dager før ble det klart at all snø i de fleste sektorer bortsett fra SØ, S og SV gav kne og hoftehøyde med sukkersnø å jobbe i noe som var veldig urealistisk å bevege seg opp i på denne høyden. Dermed sto Island Peak igjen som nesten den eneste 6000-metringen i umiddelbar nærhet hvor enkelt terreng lå i sørsektor.
Island Peak er kanskje verdens mest bestegne 6000-metring? Det finnes andre kandidater både i Khumbudalen og i Sør-Amerika men Island Peak har vært veldig populær i mange tiår nå. Normalruta går fra Base Camp på 5000m opp til Attack Camp på 5600m og entrer breen på omlag 5900m. For noen år siden gikk breen helt opp på ryggen så det var en teknisk sett enkel skuring å gå opp. Nå har breen smeltet ned og etterlatt seg en brattere å mer kronglete vei opp bestående av breterrasser og miksklyving på et oppsprukket fjell av dårlig kvalitet.
Vi øynet en dag med svært bra vær og ingen vind. Det betydde at vi kunne nå topp-punktet på et litt annet tidspunkt enn når rushet av andre er der. Vi leste oss også litt opp på de alternative rutene men grunnet dårlig dokumentasjon av gradene her siktet vi oss inn på å gå normalruta opp og ned. Vi hadde ikke søkt om tillatelse på å gå toppen, så vi ville unngå Base Camp for å ikke bli oppdaget. Vi satte Base Camp på 5230m litt ovenfor og ut av syne fra de to Base Campene under oss.
Vi satset på å ta Island Peak på en dag fra Chukhung (4730m) men med overnatting på 5230m på returen. Dette er en veldig drøy tur, men forhåpentligvis vil all tiden vi har tilbrakt i Chukhung og toppene i rundt gjøre det mulig innenfor godkjente rammevilkår! Vi fikk med oss Dawa og Angi (våre bærere) som ble med oss opp til teltplassen vår med soveposer, liggeunderlag, telt og noe mat. Jeg syntes at sørvestryggen så temmelig grei ut og fikk med meg Mathias og Endre på dette. Turen opp til Island Peak ble plutselig en langt mer interessant og spennende rundtur.
 |
 |
 |
Fra teltplassen fortsatte vi på egen hånd med to ryggsekker. Vi byttet hvert 100 høydemeter oppover slik at vi fikk noen enklere etapper innimellom. Starten av ryggen var av grov ur men fast og fin. Videre opp ble ura mer løs og noen innslag av grusete partier tar virkelig på i denne høyden. Heldigvis gikk vi raskt over i mer faste forhold igjen, men brattere og mer rasutsatt i området rundt pinakkelen hvor vi traverserte litt inn i bollen på østsiden før vi tok oss ut på ryggen igjen like over pinakkelen. Først herfra så vi at det som så ut som en pinakkel nedenfra var mer et framspring på ryggen med et annen type bergart.
For noen år siden gikk isbreen ned hit så de siste 200 høydemetrene opp gikk vi på relativt fast og fint underlag som hadde blitt skuret ned av breen. Mange hyller, god kvalitet i fjellet og ganske enkel klyving opp de siste 50-metrene i ikke så veldig eksponert terreng.
Vel oppe på ca 6000m gikk vi over på bre. Vi fulgte ei fonne opp til en fortopp før det bar videre langs en flott egg med en spektakulær bre på nordsiden. Vi kunne gå uten tau det meste av eggen men tok på tauet da vi måtte litt inn på breen like før det bratnet til. Snøen var svært tung å gå i til tider med bare noen graders forskjell mellom kjempehard solpåvirket og bærende snøoverflate og så plutselig deise igjennom med sukkersnø opp til hoftepartiet!
Så for meg var det ganske slitsomt å lede her og det gikk ikke akkurat fort. Jeg må også fram med speilreflekskameraet flere ganger for å ta bilder men halvveis over eggen begynte tålmodigheten å gå tom bak i rekkene. Mathias sleit også med veldig kalde føtter så det kom en klar melding om å sette opp tempoet noe som ikke er spesielt enkelt på denne høyden. Mye av den siste delen gikk på hardere snø da vi traverserte ut på sørsiden av eggen før vi kom inn på hovedtråkket som førte oss til topps.
Returen gikk ned normalveien over breen som kan sees tydeligere i bildet tatt fra Amphu Laptsa Pass. Breen har som nevnt tidligere smeltet mye ned og etterlatt seg et terreng med miks av is, snø og fjell. Breens tilbakegang avslører også en av utfordringene med faste tau i Himalaya. Tauene teas ikke ned etter endt sesong så overalt på fjellet og i overgangen til isbre henger det titallsvis av gamle hvite tau. Kan tenke meg at det ligger kilometervis av tau begravd i breen under Island Peak.
Tilbaketrekningen av breen i det bratte partiet på Island Peak har gjort normalruta mer krevende siden jeg var her i 2011. Selve fjellet er av dårlig kvalitet. Porøs skiferoverflate med mye glatt grus og stein så steinsprangfaren er definitivt tilstede. Akkurat nå var det ganske enkel klyving ned her men nederst bratner det til så med mer nedsmelting av isbreen må nok normalruta opp flyttes litt for den holder på å bli ganske teknisk.
Videre ned gikk vi på isterrasser til vi var nede på flatbreen. Noen større sprekker måtte passeres lengre ned men det var en enkel å grei skuring å komme seg ned på fast fjell. For å unngå Base Campområdet tok vi av ca 100m over Attackcamp og traverserte fjellet gjennom mye kjip ur før vi var nede på teltplassen vår.
Vi var nede ved teltet i 20.00 tiden på kvelden om jeg ikke husker feil. Der fikk vi satt opp teltet og spist en middag før vi la oss til å sove. Sov ikke spesielt bra før vi tok fatt på sisteetappen dagen etterpå men sov utrolig godt i Chukhung neste natt! Vi la igjen en del av utstyret ved stiskillet lengre ned ettersom vi skulle opp der mot Baruntse om noen dager.
Sørvestryggen som vi gikk har egentlig to rygger på hver sin side av en raskt krympende hengebre. Den vestligste av de to ryggene så omtrent likedan ut, men den andre er nok luftigere og kanskje fastere enn den vi gikk. Island Peak er en alpin topp som ligger klemt nede i en dal omringet av gigantiske fjell. Jeg må si at jeg syntes turen dit og toppen var utrolig fin og kanskje undervurdert. Når jeg ser klientellet guidene tar med seg opp på slike fjell så er det i norsk målestokk ganske utrolig at det går ann! Når det er sagt har jeg også hørt fra flere i ulike selskaper at klientellet de har med seg opp er mye mindre forberedt og langt dårligere trent enn før. Dette står det også skrevet litt om på nett. Grunnet dette planlegger de fleste selskapene og flytte sine ekspedisjoner fra Island Peak til Lobuche East og Mera Peak de neste årene, turer som vil være tekniske sett enklere nå som Island Peak vil bli mer krevende med klimaendringene.
Dag 6: Amphu Gyabjen | Dag 9: Pokalde | Dag 11 og 12: Island Peak | Dag 14 til 19: Baruntse
User comments
så fint!
Written by kobbenes 23.12.2024 08:09dette var god lesing i førjulstida! smæsjing bilder og fornøyelig tekst frå noko som ser ut som ein nydelig tur. de ser jo riktig så konfortable ut i høgda heile gjengen! frå rapporten ser nesten turen opp ut som mindre komplisert enn turen ned breen?
Sv: så fint!
Written by Þróndeimr 29.12.2024 15:27Takker for det! Ja, turen opp er lite komplisert og kanskje en aktuell kandidat til å ta over som normalrute når breene smelter bort. Må nok ordne litt mer av en sti opp bare, for det er vel mye løse steinblokker å ta mange folk gjennom sett ut ifra mitt perspektiv! :)
En nytelse
Written by Olepetter 22.12.2024 15:26å lese og se bildene!
Sv: En nytelse
Written by Þróndeimr 29.12.2024 15:29Det er bra, mest for den spesielt interesserte dette og kanskje mest relevant for de som skal på samme tur selv. Håper de andre rapportene er brukbar lesning for den enkelte også, men det er nok bildene som appellerer mest ;)