Utforsking av den største brebrønnen på Styggebrean (01.10.2024)

Characteristic	Glacier travel
Duration	5h 56min
Distance	10.7km
Vertical meters	448m
GPS

Etter flere rekogniseringsturer de siste ukene tok jeg, Sveinung og Joar turen helt ned i den største brønnen (også kalt moulin) på Styggebrean. For meg har jeg kjent til brønnene siden jeg begynte med fjellføring i 2017, men siden den gang har det blitt flere og større brønner av denne typen i et sentrert område på Styggebrean, ikke langt fra hovedtråkket til Galdhøpiggen fra Juvasshytta.

Sveinung hadde også tenkt tanken om å komme til bunns i en av brønnene her så han heiv seg fort på tråden etter at jeg rappellerte 10m ned under den ene rekogniseringsturen og la ut ett bilde på nett. Under denne turen kunne jeg ikke fortsette, det var fortsatt alt for mye vann til at jeg fant det fortrolig å gå videre ned. Men i utgangspunktet fant jeg ut at tauet på 60m mest trolig gikk helt ned selv om jeg ikke fikk til å se det da det var både for dypt, mørkt og for mye dis av alt vannet der nede.

Ei ukes tid etterpå, og etter ei uke med temperaturer stabilt under -5c dra vi tre opp igjen. Jeg håpet at både fossen var borte og at bunnen var tørrlagt Vi bygget standplass til to separate tau og startet rappellen. Brønnens åpning er kanskje 5m x 2m, men dobler seg i diameter etter noen meter ned. Gulvet nådde vi etter en 55m lang rappell. Der nede måler nok brønnen 15m x 5m. Mens jeg hang i tauet og fotograferte var Sveinung først nede og landet tilsynelatende på tørr bunn. Han gikk ett par meter før jeg ser at han faller og blir liggende i snøen. Med en småstresset stemme roper han "Christian, nå kan du komme ned litt kjapt"! Jeg kommer ned men da har Sveinung reddet seg selv, det var tydeligvis mye vann under snøen så han hadde plompet gjennom og var våt opp til hoftene!

Det går ett grottesystem videre, men bakken under breen her er såpass flat at det blir liggende som ett vann så om man skal videre må det dykkes. Vi startet turen opp igjen med en jumar og en microtraxion festet i sentralløkka på selen slik at vi hadde en form for dobbelsikring om enten micro'en eller jumaren skulle ryke. Jeg har brukt denne teknikken opp fjellskrenter og bresprekker mangt en gang, men aldri noe mer enn kanskje maks 20m opp. Teknikken er effektiv, men de 55metrene opp her var i det røffeste laget for både overkropp og lårmuskler. Begynte å kjenne det på ca 25m, og etter 35m var det nesten helt stopp så det ble mange pauser før vi var helt oppe!

Småskummelt er nok også ett ord jeg vil bruke på denne turen. Selv om jeg ofte henger i ett enkelttau ned høye stup og ned i bresprekker kjentes det helt annerledes ut her. Det er ganske ulogisk da sannsynligheten for at tauet ryker er mindre enn mange av de gangene i fjellet da tauet ligger over skarpere kanter enn her. Men effekten av det å bevege seg inn i for meg nytt terreng ned en vertikal brønn var kjennbar. Ellers er konklusjonen at dette var noe av årets råeste og heftigste enkeltopplevelser som jeg vil huske lenge!

User comments

-

1
Kult
Written by kristoffergh88 01.12.2024 14:17

Artig påfunn Christian. Hadde vært kult å prøvd å klatre opp igjen. Sikkert knallhard og polert is å klatre på da.
- -
  
  1
  Sv: Kult
  Written by Þróndeimr 02.12.2024 07:10
  
  Ja, hard is og med svakt overheng hele veien men hadde vært artig å prøvd det!
-

1
TØFT!
Written by Gunski 08.10.2024 12:46

Skikkelig stilig og flotte bilder! Dere bukte vel kanskje statisk tau til denne seansen , eller ?
-

1
Gratulerer!
Written by Kaare_70 05.10.2024 15:43

Dette var litt av en reise, ja, og ganske sikkert småklaustrofobisk. Gratulerer så mye! Vet dere hvor tykk breen er der dere gikk ned? Typisk maksimal sprekkdybde sies jo å være 30m, men dette var kanskje ikke en typisk sprekk, mer en brønn som du beskriver?
- -
  
  1
  Sv: Gratulerer!
  Written by Þróndeimr 05.10.2024 17:15
  
  Dette er en brønn ja, og kan gå mye dypere enn en sprekk. Så der vi var er breen minst 55m i tykkelse. :)
  - +
    
    1
    Sv: Sv: Gratulerer!
    Written by Kaare_70 05.10.2024 19:32
    
    Det er en historie om Store-Knut O. Vole som bygget Juvasshytta (eller kanskje det var sønnen Knut K.), i alle fall skulle han «bare» over Styggebreen en tur, og til tross for at han gikk tusenvis av ganger, gikk det galt. Han havnet nede på ei hylle og ble reddet, men fikk seg nok en real støkk. Så folk har vært nedi der et stykke før, men helt sikkert ikke så langt som dere.
    
    På de hundre årene siden Volen gikk i sprekken, er nok breen blitt flere titalls meter tynnere, og trolig mindre «stygg» av den grunn.
    - +
      
      1
      Sv: Sv: Sv: Gratulerer!
      Written by Þróndeimr 05.10.2024 19:55
      
      hehe ja, det er bare noen år siden noen ble hentet opp fra ei sprekk over der så er mange som får utforsket sprekkene der, men de har sjeldent vært noe mer enn 5-10m nede. Fall i brønnene byr nok på en sikker død, det er langt ned til noe som kan kalles ei hylle i de nylig utsmeltede brønnene.
-

1
stilig!
Written by kobbenes 02.10.2024 13:29

ser jo ut som prima isklatring opp igjen dette :-D
- -
  
  1
  Sv: stilig!
  Written by Þróndeimr 02.10.2024 22:01
  
  Ja, kan klatre i "eldgammel" is her også!
-

1
Snakk om nedtur!
Written by Olepetter 01.10.2024 20:45

Interessante bilder og perspektiver, og sikkert en heftig opplevelse, ja. 55 m ned er jo helt rått!
- -
  
  1
  Sv: Snakk om nedtur!
  Written by Þróndeimr 02.10.2024 22:39
  
  Var vanskelig å ta bilder som representerer det vi opplever ned der ja, den effekten brønnen eller siloen gir samt det faktaet at det er ingen andre veier videre enn opp igjen er noe jeg ikke har kjent på like godt før!