Vinterrangling over Kolås- og Sætretinder (26.03.2024)
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
|---|---|
| Duration | 9h 07min |
| Distance | 18.8km |
| Vertical meters | 2,356m |
| GPS |
|
| Ascents | Kolåstinden (1,432m) | 26.03.2024 |
|---|---|---|
| Nordre Sætretind (1,365m) | 26.03.2024 | |
| Søre Sætretind (1,358m) | 26.03.2024 | |
| Visits of other PBEs | Standalsvatnet parkeringsplass (370m) | 26.03.2024 |
Innimellom litt jobbing som fører denne påska fikk jeg til en tur til Sunnmørsalpene på påskas flotteste dag. Mange alternative turer ble vurdert kvelden før, blant annet i Romsdalen men med det store snøfallet over Sunnmørsalpene gjorde at den ble prioritert. Som stikktest sjekket jeg også ut værvarselet på det som tidligere var Storm. Mens Yr og Windy meldte knalldag av de sjeldne, meldte Storm snøvær fra kl 10.00 og ut resten av dagen. Det ble sol fra skyfri himmel og ikke ett eneste vindkast helt til kl 17.00 da det skyet over.
Jeg kjørte fra Jotunheimen (Leirdalen) til Standaldalen og begynte å gå fra parkeringa like over kl 07. Planen for dagen var Kolåstinden, Nørdre Sætretind og kanskje ett forsøk på Søre Sætretind. Siden sistnevnte topp er en ganske bratt og eksponert klyve/klatretopp tok jeg flere bilder av den fra Kolåstinden for å finne alternative løsninger på vestsiden av nordryggen. I all toppmanien hadde jeg også lyst til å kjøre best mulig snø og kanskje prøve meg på noen brattere renneformasjoner om snødekket og skredfaren gav meg gode marginer for det.
Brukte to timer opp til Kolåstinden og først da så jeg de første komme opp Kvanndalen langt der nede. Fra toppen valgte jeg å kjøre ryggen mot Noklane for så å kjøre ned en til nå ukjørt renne/bolleformasjon like før. Formasjonen ligger i akkurat samme sektor som den bratte flanken opp til Søre Sætretinden, så her gravde jeg litt dypere og mer analytisk for å få bekreftet om det er trygt nok. Stabilitetstesten var en suksess, forholdene var svært stabile med på dette stedet minst 1m ubunden løssnø uten lagdelinger.
En fantastisk bra nedkjøring fra Kolåstinden ned 40-gradersrenna og etter tidligere turer er det alltid ett lite hakk bedre fra Sætretindene hvor det ofte ligger samme mengde snø i ett større felt da det virker som det blåser mye mer opp Kvanndalen enn i Fladalen. Turen fikk videre opp Ysterenna, ei renne jeg har gått opp en gang tidligere. Den ser ikke spesielt lang ut, men føltes fortsatt lengre ut å gå opp enn det den gir inntrykk av.
Etter en tur opp til Nørdre traverserte jeg raskt ut til den bratte flanken som går opp til nordryggen på Søre Sætretind. Regnet ikke med at det var noen som skulle opp Søre i dag, men nå kom det folk opp fra alle kanter, både nybegynnere, pudderkjørere og brattkjørere som siktet seg inn på de store linjene ned sørvestsiden av Sætretindane. Tre personer var i ferd med å ta seg til fotts opp mot Søre så de må jeg takke for å ha gått opp en trase opp til ryggen i den dype løssnøen. Oppe på nordryggen er de tre andre godt i gang med tausikringen opp hammeren. Jeg tok en matbit her mens jeg ventet litt på at de skulle skrå ut mot nordøst på ryggen ettersom jeg skulle gå ned og ut på sørvestsiden. Dette for å unngå å få noe nedfall fra klatrerne over.
Tok en hand-shear test av snødekket i det jeg bikket over kanten mot sørvest, men fant bare stabil snø enn så lenge selv om sola var i full gang med å varme og fukte opp pudderet på toppen av snødekket. Jeg traverserte bortover og opp til en brattere 10-metring før jeg rundet av på en liten vestrygg som jeg mente skulle føre videre opp til toppen på god snø. 10-metringen var hardpakket med ett solid isskarelag på toppen, perfekt for isøks og stegjern slik at det føltes veldig innafor å klyve opp tross litt mer eksponering der. Siste 20-30 høydemetrene opp gikk på hardpakket fokksnø, noe løssnø og med det samme isskarelaget som 10-metringen.
Jeg utmanøvrerte (!) dermed klatrerne og kom først opp til toppen, men straks etter dukket et hode opp over fortoppen etterfulgt av to til. På avstand spurte de om jeg hadde navnet Christian, noe jeg overaskende kunne bekrefte at det var. Det skulle vise seg raskt å være PB-brukerne GeirI (Geir Ingebretsen) og oddis (Odd Arne Maridal) som jeg har fulgt i årevis på PB. De hadde gjettet at det var meg for en time siden basert på den mine 'taktiske og fotodokumentariske' bevegelser rundt i lendet! Fjellnorge er ikke stort gitt! Vi pratet sammen ett kvarter på toppen før vi gikk våre egne veier. Turen min ned bratta gikk som smurt og nå vare det bare å glede seg til en nedkjøring fra hørt oppe på flanken fra Søre Sætretind.
Nedkjøringen fra Søre startet i bratt 40-graderterreng, men med utrolig god snø føltes dette såpass godt ut at her var det bare å storkose seg. Rant ned til ca 830m hvor dekket med løssnø blir tynnere og stoppet opp her. Spørsmålet nå var om jeg kunne kjøre ned en av rennene på vestsiden eller om solinnstrålingen hadde gjort det for farlig med tanke på våte løssnøskred. Jeg tok på fellene og gikk i greit tempo opp til skaret mellom Søre og Nørdre hvor den ene av de to største rennene i denne fjellsiden går ned.
Det var skikjørere i alle renner i dag så det var allerede satt 5-7 spor ned denne renna. Jeg rant inn og fikk fort bekreftet at dette var trygt nok, den iskalde lufta hadde nok holdt mye av snøen nogenlunde kald og stabil selv om de øverste fem centimetrene av løssnøen hadde smeltet opp. Jeg rant ned mot cruxet, den litt trangere og bratteste delen av renna. Ett vått løssnøskred hadde nettopp slusjet ned i center så det ble noen metringer med litt skrensing på den hardere skareoverflaten før jeg rant ut på siden og fikk de siste par hundre metrene på knallbra slusjføre.
Spottet en annen skikjører i full fart ned fra renna på min høyre side. I det han rant over fra solfylt lende til skyggelende traff han en fonne han ikke så i overgangen og tomahawka 50m nedover. Den ene ski ble kastet av å fortsatte ferden 150-200m til ned i Kvanndalen. Det gikk bra med han heldigvis, hjelper på at han var ung og snødekket mjukt men fra min vinkel så det ut som et nokså brutalt fall!
Artig cruising på slusj videre ned til snøen hardnet lengste nede ved hyttefeltet. Samtidig skyet det over 5min etter at jeg var nede så dagen ble egentlig nesten maksimalt utnyttet.
User comments