Sør-Norges vanskeligste topp? (17.07.2022)
| Characteristic | Climbing |
|---|---|
| Duration | 7h 42min |
| Distance | 8.0km |
| Vertical meters | 1,264m |
| GPS |
|
| Ascents | Bukønokyrkjudn (1,255m) | 17.07.2022 |
|---|---|---|
| Presten (1,415m) | 17.07.2022 | |
| Visits of other PBEs | Langeleite p-lomme (560m) | 17.07.2022 |
Impulsivtur opp til Presten og Bukønokyrkjudn da føringstur til Falketind og Stølsnostinden ikke ble gjennomført som planlagt. Har sett formasjonene fra veien noen ganger før uten å tenkt for mye over det, men i dag zooma jeg inn på kartet å så at det var to relativt enorme formasjoner som sto oppi her. Uten å ha gjort noe mer studie enn det bestemte jeg meg for å ta turen opp å sjekke de ut. Det er først nå i ettertid at jeg ser jeg fikk klatret det som menes å være Sør-Norges vanskeligste fjelltopp å bestige.
Jeg fikk kjørt litt opp i traktorveien ved Vierdokke. Navnet i seg selv var nok en advarsel, her var det nok mye vierbusk oppi! Jeg så på flyfoto at det var mulig å ta seg opp rasrenner noe øst for fjellformasjonene. Jeg vurderte det til at det kanskje var effektivt å gå opp rennene, i stedet for skog og kratt og løs grovur lengre vest. Fin oppgang de første 200-300hm'erene i rennene, men måtte gjennom en del tett kratt som krevde sin del. Så over en ordentlig ur opp til det første målet i dag, Bukønokyrkjudn/Bukonekyrkja. Tydelig bevegelse i ura her, mye løst, selv de største blokkene.
Det virker som navngivingen rundt disse to toppene er litt trøblete. I Klatreføreren for Jotunheimen står den nederste av de to nevnt som Bukonekyrkja, mens den øverste og vanskeligste beskrives som Presten. Det samme står beskrevet i DNT's årbok fra 1962. I flere avisinnlegg skrevet på 1970 og 1980-tallet av Arne Næss og Ralph Høibakk står den øverste beskrevet som Bukonekyrkja, samme står i bokverket Norges Fjellverden fra 1980. Den øverste av de to står også beskrevet som det vanskeligste fjelltoppen å bestige sør for Lofoten. Om dette stemmer vet jeg ikke helt, jeg mener at ruta jeg gikk opp var en grad 4, kanskje en sterk grad 4, men ikke en grad 5. Vet heller ikke om denne varianten er gått.
Jeg gikk opp og ned på forskjellige steder på Bukonekyrkja, da det var usikkert hvilken av de to som var enklest. Direktevarianten opp ca midt på sørveggen var grei, bortsett fra en hylle som var smal, eksponert og manglet gode tak. Måtte selvsikre meg over denne med kammer og slynger. Videre opp over store blokker som gav noen artige opptak uten at de var særlig eksponerte. På vei ned gikk jeg ett markant riss på østsiden av sørveggen. Denne var mer eksponert enn hva den så ut som på avstand, men heldigvis gikk det greit å forsere gjennom svære sprekker. Vanskeligste punktet her var å nedklatre ett hyllesystem som bestod av tre store sammenkilte steinblokker som ikke så særlig solide ut. Selvsikret meg ned her med kammer og slynger.
Presten så ut som en klatreteknisk krevende topp fra alle sider, men kom meg opp i skaret mellom Presten og Bergsfjellet. Opp i skaret var det svært løst fjell av dårligste kvalitet. Jeg klatret opp på en ca 8m høy pinakkel i skaret her og fikk noe bedre oversikt over øst- og sørveggen på Presten. Herfra så jeg en mulighet i østveggen, over noen mosebelagte hyller som etter hvert ble mer og mer eksponert. Bildet til høyre er tatt fra pinakkelen i skaret og viser ruta jeg valgte opp.
Jeg satte standplass og sikret med fast 60m tau fra ei god hylle. Sikret med microtraxion med prusik som backup (fransk knute) og la opp fast tau her. Må advare andre mot å klatre opp som jeg gjorde med microtraxion uten å vite konsekvensene. Det er tidkrevende handverk å sikre godt nok med kun en microtraxion. Vil heller anbefale en grigri og en microtraxion til sikret soloklatring. Ruta gikk opp en svært eksponert vegg i grad 4-landet. Gode hyller med jevne mellomrom gjorde det enkelt og gjøre nokså god selvsikring her, men mosen på hyllene glir rett av så jeg tok meg god tid for å unngå krøll. Den eksponerte tekniske klatringa var ikke lengre enn 20 høydemeter. Det var enkelt å sikre med kamkiler i solid fjell hele veien.
Rundet Presten på nordsiden på gode hyller, her ble det et nytt opptak på grad 3 som ikke var særlig eksponert før nye gode hyller og litt svaklatring i grad 3-landet rett før toppen. Enkelt ned igjen til hylla jeg la igjen tauet på. Rappellerte ned over grad-fire klatringa.
I Prestens nordvegg, som forøvrig er 140m høy går det flere klatreruter opp som er gradert til 5 og 6. Der hang det igjen et langt grønt tau fra noen som måtte ha hatt en utrivelig bailout så det ut til. Selv om det hang igjen endel slynger og utstyr i fjellet så det ut til at det var lenge siden sist noen har vært opp noen av rutene på Presten.
Avsluttet med å prøve meg opp renna til Bergsfjellet. En stor masse med 5-10 kubikkmeter store steinblokker har kilt seg i renna og blokkerer ruta opp her. Prøvde med på selvsikring opp riss på venstre side, men dette ble for teknisk, løst og glatt til at jeg fortsatte (grad 4 til grad 5?). Jeg er heller ikke 100% komfortabel med selvsikring enda og føler meg ikke erfaren og kompetent nok til å selvsikre meg inn i vedvarende graderinger på 5-6-7 landet på naturlig sikringer og på led med fjellsko! Retur ned over steinura, var fint å holde ura helt inn til veggen på Presten, her rørte ikke steinblokkene seg like mye som ut i ura.
Prøvde meg på en noe annen retur på tilbakeveien, hold bergveggen østover mot bekkefaret jeg gikk opp i hvor det tidvis gikk en sti (dyretråkk). Dessverre rotet jeg meg inn i sølvvier, og måtte kjempe for harde livet til jeg nådde bekkefaret. Ikke ideel nedtur ned bekkefaret heller, glatt og tøft, men man slipper vegetasjon.
Det gikk store steinskred ned fra området Bukønokyrkjudn/Skjøld i 2019 og 2021. På grunn av bekymringen rundt økende rasfrekvens er det satt i gang overvåkning av dette fjellpartiet. Det ble tatt målinger som viste bevegelser opp mot 16mm pr år i ura, særlig i området rundt Bukønokyrkjudn. Dette fjellpartiet vil være i utredelse i noen år til før eventuelle konsekvenser og sannsynlighet blir kartlagt og offentliggjort.
Det ene raset som gikk i 2019 begravde nesten "Lille Bukønokyrkjudn", en steinformasjon som ligger 100m vest for Store Bukønokyrkjudn. Steinformasjonen/monolitten var før skredet nesten 20m høy, men ble redusert til rundt 3-4m etter skredet.
User comments
Artig.
Written by Naboen 18.07.2022 22:46Har ofte kjørt forbi, sett opp til disse toppene og lurt på om de er mulig å bestige. Bra detaljert rapport. Finnes det en bra "how to do" ang selvsikring og utstyr? Hadde vært greit å ha med i sekken på noen ego turer.. :)
Sv: Artig.
Written by Þróndeimr 25.07.2022 20:47Ang. selvsikring finner det mye rart ute på nett/youtube. Viktig å sette seg godt inn i dette med selvsikring og konsekvenser rundt de ulike sikringsmidlene man kan bruke og hvordan de kan brukes sammen. Det finnes mange fallgruver her!
Tøft!
Written by Gunski 18.07.2022 11:26Imponerende Christian !Utrolig detaljert og god turrapport.
En annen gang må du stikke innom oss på hytten. Fortsatt god sommer :-)
Sv: Tøft!
Written by Þróndeimr 25.07.2022 20:45Takker! Det kan det hende jeg gjør Gunnar, blir noen turer i de traktene den neste tiden, så får vi se hvor travelt det blir! :)