Vårskitur til Svalbard (15.04.2021)


Start point Longyearbyen
Characteristic Expedition
Map
Visits of other PBEs Colesbukta (10m) 15.04.2021
Svalbard Lufthavn (20m) 15.04.2021
Svalbard fra lufta
Svalbard fra lufta

Vårskitur til Svalbard

Tidligere i vinter sendte venn og kollega gjennom Forsvaret, Mathias meg melding om muligheten for en tur til Svalbard i april. Pandemi og usikkerheten rundt restriksjoner og nødvendighet gjorde at prosjektet satt på vent helt til den siste uka før avreise. Flybilletter ble bestilt og en kort men effektiv planleggingsfase pågikk de neste dagene før flyet lettet fra Gardermoen. Turen skulle gå i egenkomponert stil på scooter fra Longyearbyen til områdene sør og vest ut mot Grønfjordalpene sørvest for Barentsburg hvor vi hadde som mål å gå noen topper i alpin stil samt finne snørike nedkjøringer.

Den lille ekspedisjonen om man kan kalle det det startet med en heldag i Longyearbyen med innkjøp og utlån av nødvendigheter som snøscooter, fuel, kart, proviant, satellitt-telefon, våpen og effekter. Seint på ettermiddagen startet turen med en scooteretappe på litt over 80km mot Ytterdalsgubben i vest.

Longyearbyen sett fra lufta
Longyearbyen sett fra lufta
Longyearbyen sett fra Longyearbreen
Longyearbyen sett fra Longyearbreen

Camp Gubben

I planleggingsfasen kom det fram at Ytterdalsgubben var en av de prioriterte målene vi kanskje kunne nå i løpet av turen. Fjellet hadde en alpin karakter og så overkommelig ut, kanskje ikke som skifjell, men som en passe bratt og luftig stegjernstur. Før vi dro ut tok vi en siste vurdering av værmeldingene mens vi fortsatt hadde god dekning og den lovte svært bra vær allerede neste dag. Med Ytterdalsgubben i øyet skulle basecampen plasseres noe strategisk i forhold til den, men også med tanke på turer de neste dagene.

Bygging av telt og levegger
Bygging av telt og levegger

Scootertraseen gikk fra Longyearbyen, over Longyearpasset, ned Fardalen, opp Colesdalen, gjennom Skiferdalen, utover Grøndalen mot Barentsburg før vi snudde nesen sør mot Vestre Grønfjordbreen. Vi startet rekognoseringen av mulige lokasjoner for plassering av telt rett sør for Seipfjellet, men det var ikke før oppe på Erdmannbreen av vi fant noe som begynte å ligne på en mulig plassering av telt. Noe tilfeldig, men der så vi en mulig episk teltplassering oppe på nordøstryggen av Ytterdalsgubben på rundt 600 meters høyde. En flanke opp på nordsiden av ryggen gjorde det mulig og akkurat komme opp med scooteren.

Oppe på ryggen fant vi en passelig stor hylle, med en snøfonne på nordsiden av hylla og bratte stup på sørsiden. Denne fjellformasjonen gav et leområde på kanskje 5x10m som teltet kunne plasseres i. Her kunne vi unngå de kraftigste vindkastene samt håpe på at temperaturen var et par grader høyere enn nede på flatbreen. Mye av fokuset ved plasseringen var også med tanke på isbjørn, og dette var en utilgjengelig plass med god oversikt og enklere å sikre.

Vi skulle tilbringe tre netter ved Camp Gubben og der fikk vi oppleve det meste av vær bortsett fra den varme typen! Første natt krøyp termometeret ned til -25c. Heldigvis hadde vi gode dunposer så ingen av oss frøys og kuldegropa i forteltet kom godt til nytte. Vi fikk utfordringer knyttet til kulda, snøscooteren nektet å starte på tre dager, is å fukt i telt, klær og sko krevde disiplin og gode feltrutiner som vi følte vi mestret bedre og bedre for hver dag. Mat og kokkelering ble utfordrende da vi trodde vi hadde valgt oss vintergass til stormkjøkkenet, noe som ikke stemte, gassen funket jo ikke under 0c! Vi fikk også vind, en hel dag gikk med på oppsyn av levegger og telt da vinder opp mot orkan slo inn i fjellsiden. Her fikk vi full klaff for teltplasseringen. Mens vi kjente enkelte turbulente vinder innimellom på selve teltet var det knapt mulig å stå oppreist fem meter øst eller vest for teltet der vindkulene gikk.

I forhold til bjørnesikring satte vi regler om å aldri spise luktbar eller sølbar mat som tørrmat, sjokolade eller kjeks inne i teltet, den ble spist ved scooteren som var plassert på snøflanken 30m fra teltet. Vi hadde med snublebluss som ble lagt opp rundt teltet og urinerte på strategiske plasser i rundt teltet. Vi mente teltets plassering, gode rutiner for spising av mat og oppbevaring av mat, snublebluss og urinering var gode nok tiltak slik at vi trygt kunne sove uten å ha isbjørnvakt om nettene.

Camp Gubben idyllisk plassert på nordøstryggen på Ytterdalsgubben
Camp Gubben idyllisk plassert på nordøstryggen på Ytterdalsgubben
Vind og kraftig snøvær ved campen
Vind og kraftig snøvær ved campen
Inne i teltet
Inne i teltet
Profil av Ytterdalsgubben
Profil av Ytterdalsgubben

Ytterdalsgubben og Kosterfjellet

Ytterdalsgubben med sine 901m er det høyeste fjellet i fjellrekke sørvest for Barentsburg. Fjellet har en alpin karakter og er plassert helt ytterst i fjellområdet med en ganske så spektakulær utsikt over Grønlandshavet i vest og alpine tinder og store isbreer i øst.

Fra campen vår under fjellet var det ikke lange turen opp til toppen. Vi gikk til fots på hardpakka fokksnø opp i skaret mellom Ytterdalsgubben og Kosterfjellet hvor stegjern og isøks måtte på. Temperaturen lå mellom -22 og -25c hele veien fra teltet og opp til toppen. Det var også meldt en del vind, noe vi fikk kjenne på i skaret og oppe på den eksponerte nordryggen av fjellet, der var den effektive temperaturen nede i -40c. Men heldigvis var det mye le og finne slik at vi beholdt varmen sånn høvelig. Både jeg og Mathias hadde noen runder der vi fikk i grenselandet kalde føtter eller hender, og nese og deler av ansiktet fikk deg en trøkk. Jeg sliter stadig med at jeg får en liten frostskade på høyre kinnbein når jeg ser gjennom speilreflekskameraet. Jeg har tydeligvis ikke lært dette godt nok at jeg ikke må berøre kameraet med hud i slike temperaturer selv om jeg mener jeg har fått tilsvarende frostskade ved 3-4 anledninger tidligere. Tiltak må til neste gang!

Fra Skaret mellom Ytterdalsgubben og Kosterfjellet
Fra Skaret mellom Ytterdalsgubben og Kosterfjellet
Nordryggen på Ytterdalsgubben
Nordryggen på Ytterdalsgubben
Luftigere mot toppen!
Luftigere mot toppen!
Fra toppen, utsikt mot sør
Fra toppen, utsikt mot sør
Profil av Kosterfjellet
Profil av Kosterfjellet

Tross noe kulde gikk turen opp til Ytterdalsgubben veldig fint. Dette var en utrolig fin topp og ruta opp på nordryggen var akkurat det vi hadde håpet på. På forhånd fant jeg ikke noe informasjon om hvilke rute som egnet seg best, så at valget falt på nordryggen var etter antagelse basert på det jeg kunne se på flyfoto og kart fra TopoSvalbard samt Google Earth og FatMap. Ut i fra den jeg kunne se der var det mulig at selve toppryggen, de siste 50 meterene kanskje var såpass luftig at tau og sikring måtte på, men heldigvis gikk det helt greit å spassere over her uten å måtte starte med tauarbeid i -40 effektive.

Returen gikk samme vei som opp. Neste mål for dagen var Kosterfjellet (817m), en litt alpin topp rett nord for Ytterdalsgubben. Fra skaret mellom de to toppene var det snaut 210m opp igjen langs en fin sørrygg med noen luftige partier. På grunn av kald vind som trakk inn fra øst på selve eggen gikk vi inn i sørvestflanken å fulgte denne opp. Herfra var utsikten til Ytterdalsgubben helt rå. Sola varmet også godt opp her tross mange blå.

På tur opp Kosterfjellet med Ytterdalsgubben i bakgrunnen
På tur opp Kosterfjellet med Ytterdalsgubben i bakgrunnen
Ytterdalsgubben
Ytterdalsgubben
Mathias poserer på Kosterfjellet med Ytterdalsgubben i bakgrunnen
Mathias poserer på Kosterfjellet med Ytterdalsgubben i bakgrunnen
Kveldssol på navnløs topp i Grønfjordalpene
Kveldssol på navnløs topp i Grønfjordalpene

Pudderalarm

Dagen etter den ganske så perfekte blådagen opp Ytterdalsgubben og Kosterfjellet fulgte en dag med storm og snøvær. Det gikk bort en hel dag med kortspill, filosofiske tanker, renovasjon og kreasjon av levegger, telt og kuldegrop. Snøscooteren gikk i koma i kulden så vi måtte bare vente. Tre dager etter at scooteren sist startet var temperaturen 14c varmere og da fikk vi endelig start på den igjen. Vi pakket sammen camp og beveget oss østover. Vi traff på en gjeng med tre karer som hadde basecamp på Fridtjovbreen og joina de på en tur opp på et navnløst nunatak mitt på Fridtjovbreen. Planen var brattkjøring ned ei renne på vestsiden, men en kraftig snøbyge satte en stopper for dette. Vi ventet i rundt en time på klarvær, men tålmodigheten rant ut og vi måtte navigere oss på GPS tilbake til snøscooterne i whiteout ned langs en sørrygg med stup på begge sider.

På navnløs topp i Grønfjordalpene
På navnløs topp i Grønfjordalpene
Ventetimen på klarværet som kom 2 timer seinere
Ventetimen på klarværet som kom 2 timer seinere

Vi fikk utforsket Fridtjovbreen på scooter samt herjet litt i snøen ned fra vestryggen på Romnæsfjellet. Herlig pudder altså, noe av det lettere jeg har kjørt!

Mathias setter svinger i puddersnøen
Mathias setter svinger i puddersnøen
På Fridtjovbreen
På Fridtjovbreen

De neste dagene gikk med på mer pudderjakt. Lengre inn mot Longyearbyen hadde det snødd mindre og blåst mer så vi holdt oss i områdene øst og sørøst for Barentsburg. Vi fant nært perfekte nedkjøringer fra Holmsenfjellet, Sinaiberget, Lovberget og Ringdalsfjellet.

Vakkert fjell, Holmsenfjellet. Flott nedkjøring ned sørsiden
Vakkert fjell, Holmsenfjellet. Flott nedkjøring ned sørsiden
På tur opp Sinaiberget
På tur opp Sinaiberget
Nedkjøring i fokksnø på vestryggen av Sinaiberget
Nedkjøring i fokksnø på vestryggen av Sinaiberget
Skilek ned Ringdalsfjellet
Skilek ned Ringdalsfjellet
Skilek i vinden under Ringsdalsfjellet
Skilek i vinden under Ringsdalsfjellet

Colesbukta

Det hadde vært spennende å fått sett Pyramiden eller andre forlatte steder på Svalbard, men vi fikk ikke tid til alt. Vi var innom det forlatte Russiske tettstedet i Colesbukta, et sted som får mye besk da det ligger midt i turistområdene mellom Longyearbyen og Barentsburg. Tettstedet i Colesbukta ble utviklet rundt første verdenskrig og var i drift fram til midten av 1960-tallet da driften i gruvene ble lagt ned.

Tettstedet i Colesbukta
Tettstedet i Colesbukta
Hjemreiseflight og utsikt over Østersund
Hjemreiseflight og utsikt over Østersund

Kort om planleggingen

Grovt og raskt skrevet utsnitt fra dokumentet om Svalbardturen
Grovt og raskt skrevet utsnitt fra dokumentet om Svalbardturen

Jeg hadde aldri vært på Svalbard før og Mathias hadde også mindre erfaring med planlegging av en slik tur enn meg igjen. Ettersom vi ikke planla turen i noen særlig grad før de siste 5 dagene ble det litt hasteplanlegging av turen. Heldigvis er det mye god informasjon i dagens kart, fly- og satellittbilder at det er mulig å planlegge veldig eksakt på Svalbard og generelt i Norge. Vi la ned tid i å se nøye gjennom rundt flere titalls fjelltopper sørvest for Barentsburg slik at det kunne gå mer effektivt å finne ønskelige fjelltopper og nedkjøringer alt ettersom vær og føre. Vi la også ned endel arbeid i en 7-8 sider lang risikovurdering av de ulike risikofaktorene vi hadde med å gjøre på denne turen slik at vi fikk litt oversikt og kontroll på faktorene. Av risikofaktorene som ble gradert til høyere sannsynlighet med høyere konsekvens var ulike varianter av snøskred, møte med isbjørn, fall på ski-, fall i klyving/klatring-, fall i bresprekk, samt småuhell som knivskader, snøscootertrøbbel, stavknekk osv.

Det vi fikk mest utfordringer med var kulden, det krever at man er rutinert og det tar alltid noen dager å komme seg godt inn i feltrutinen når det er så mye kulde og utfordringer deretter. Vi fikk også en litt dårlig opplevelse av snubleblussen vi leide, vi fikk utleid en pakke med 5 snubleblusser, altså 4 i bruk og en i reserve. Det viste seg at 2 manglet nødvendig utstyr og var ubrukelige så vi satt igjen med 3 snubleblusser som gav oss noe dårligere sikring i rundt teltet. Heldigvis kompenserte den gode teltplasseringen i terrenget for litt dårlig sikring med snublebluss da vi hadde stup eller stupbratt snøbakker 300 grader rundt teltet. Vi erfarte også at vi må dobbeltsjekke at satellitt-telefonen skrur seg av når vi slår den av, for den hadde stått på i 5-6 timer i kulda og var nesten tom for strøm da jeg sjekket den. At vi tok med oss ubrukelig gass var også en bommert, burde så absolutt ha dobbeltsjekket at det var gass for vinterbruk vi faktisk fikk da vi spurte etter vintergass i butikken. Så slik går den med litt forhastet planlegging, mye logistikk og uerfarenhet selv om jeg begynner å få endel erfaring rundt tilsvarende turer nå. Dette er tross alt en av de korteste og minst komplekse "langturene" jeg har hatt!

Bevegelsene med snøscooter, på ski og til fots i Nordenskiöld Land
Bevegelsene med snøscooter, på ski og til fots i Nordenskiöld Land

User comments

  • -
    avatar

    Helt rått!

    Written by deleted user 26.04.2021 08:30

    Nydelige bilder og lesning, Christian. Blir det et nytt Mt.Nesset på Svalbard nå? :)

    • -
      avatar

      Sv: Helt rått!

      Written by Þróndeimr 06.05.2021 16:41

      Hehe, ingen Mt. Nesset på Svalbard enda, men det finnes sikkert en ubestiget tind/knaus/brekul der oppe også som med tiden må navngies! ;)

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.