Tinderangling over Kolås- og Sætretinder (10.09.2019)
| Start point | Standalsvatnet P-Plass (370m) |
|---|---|
| Characteristic | Alpine trip |
| Duration | 11h 41min |
| Distance | 15.3km |
| Vertical meters | 2,023m |
| GPS |
|
| Ascents | Søre Sætretind S2 (1,271m) | 10.09.2019 08:18 |
|---|---|---|
| Kolåstinden (1,432m) | 10.09.2019 11:37 | |
| Lisjehornet (1,211m) | 10.09.2019 14:06 | |
| Sætretindane nordvest for (1,245m) | 10.09.2019 14:52 | |
| Nordre Sætretind (1,365m) | 10.09.2019 15:14 | |
| Søre Sætretind (1,358m) | 10.09.2019 16:55 | |
| Nordre Sætretind sør for (1,352m) | 10.09.2019 16:57 | |
| Visits of other PBEs | Insterenna - Svært løs ur (1,080m) | 10.09.2019 08:18 |
| Kolåstinden - Lett klyving (1,431m) | 10.09.2019 08:18 | |
| Nordre Sætretind - Krevende klyving (1,360m) | 10.09.2019 08:18 | |
| Nordre Sætretind - Lett klyveparti (1,360m) | 10.09.2019 08:18 | |
| Stretet - Løs ur eller bratt is/snø (1,120m) | 10.09.2019 08:18 | |
| Søre Sætretind - Bregleppe og glatte sva (1,151m) | 10.09.2019 08:18 | |
| Søre Sætretind - Klatring mot toppen (1,330m) | 10.09.2019 08:18 | |
| Søre Sætretind - Skråhylle opp fra bre (1,200m) | 10.09.2019 08:18 | |
| Standalsvatnet parkeringsplass (370m) | 10.09.2019 19:58 |
Tinderangling over Kolås- og Sætretinder
Etter bailout opp Sydeggen på Kolåstinden noen dager før var det duket for revansj. Men nå var jeg alene så en heftig "free solo"-tur opp Sydeggen var uaktuelt. Hadde heller lyst til å ta en ordentlig tinderanglingstur rundt hele massivet, fra Kolås til Søre Sætretind. Hadde vært på flere av toppene her før på randonee, men hvordan så det ut sommerstid? Jeg ville også over Søre Sætretind, en av de mest krevende toppene i hele Sunnmørsalpene. Dette skulle altså bli en lang tur med flere brekryssinger og flere krevende klyveprospekter. Ett nysnøfall noen dager før hadde gjort enkelte nordsider våte og sleipe også så spesielt nordsiden av Søre Sætretind var jeg spent på.
Fra parkeringsplassen i Standdalen gikk jeg opp forbi turisthytta og fulgte stien som går mot Fingeren. Den skrudde seg rundt høyde 500 rett bak hytta og en nymerket sti gikk videre mot moreneryggen ved inngangen av Kvanndalen. Derfra opp til høyde 850m hvor man går inn i den svære botnen under Kolåstinden. En vardet trasé følger høyden 850m-900m under svaene til man går over på ura nordøst for isbreen. Så var det bare å følge ura opp til breen. Det hadde snødd noen dager forut, så breen var dekket med 5cm nysnø. Breen er svært oppsprukket så det gjaldt å følge med på hvor jeg gikk. Øverst på breen var det ikke bare bare å komme seg over på fast fjell heller, men fant en bro ett stykke til venstre. Litt klyving opp de siste 50 metrene også, med cruxet rett før toppen. På vinterstid er det fåtallet som kommer seg helt opp på Kolåstinden da toppen ligger mot nord på toppeggen. Denne er ganske luftig.
Retur over breen samme vei som opp. Hadde med stegjern som kom godt til nytte både her og på neste bre nord for Sætretindane.
Neste stopp var Lisjehornet innerst i Kvanndalen. Jeg hadde mest lyst til å gå ned i Kvanndalsskaret, så opp over Kvanndalsrabben å følge eggen til Lisjehornet. Men jeg var veldig usikker på om det lot seg gjøre. Selve eggen opp mot Lisjehornet fra vest ser jo ut som ordentlig klatring. Så for å spare kreftene til Søre Sætretind som ser mer overkommelig ut gikk jeg ned til botnen under Lisjehornet og fulgte Insterenna opp til toppen. Fra toppen så jeg at det gikk et galleri tvers over stupene nord for Lisjehornet, ca 50m nedenfor, en variant som så overkommelig ut uten sikring. Da vet jeg det til neste gang. Videre gikk turen over 1240m-toppen som kunne by på en kvass og luftig nordvestegg, så opp til Nordre Sætretind med sine to topper hvorav den sydligste er den høyeste. Vanligvis går folk kun opp til nordtoppen vintertid.
Sætretindane er et eget kapittel på denne turen for det var her det skulle gå med mye tid. Da jeg gikk opp Kolåstinden studerte jeg sørsiden av Søre Sætretind og alle rennene som går ned i Kvanndalen. På forhånd fant jeg ingen informasjon om hvordan det var å ta seg ned fra Søre Sætretind til Kvanndalen sommerstid. De fleste går opp og retur samme vei på skråhylla over breen, nord for selve toppen. Det står beskrevet at denne ruta sommerstid er glatt, løs og forferdelig! Planen min var iallefall å gå returen ned over breen på nordsiden av Søre, Så fikk jeg vurdere underveis om jeg hadde energi nok til å prøve meg på ei rute ned sørsiden av Søre. Isåfall måtte jeg ha nok energi til å eventuelt snu for å ta meg hele veien opp til Søre igjen for å gå ned normalruta over skråhylla.
Fra Nordre Sætretind ble det klyving videre til sørtoppen på Nordre før jeg gikk ned til isbreen. Forsiktig over isbreen til skråhylla med det forferdelige renomméet. Det var en tynn og smal bro som gikk fra breen over en stygg breåpning til fastfjellet, men jeg vurderte det til at den holdt etter noen undersøkelser fra flere sider. Selve skråhylla videre oppover var ikke så ille som jeg hadde sett for meg, iallefall ikke oppover. Er nok verre å gå ned her uten tau. Litt opp på skråhylla ble det mer uggent, vått, mørkt og forferdelig glatt med mange utglidningsmuligheter. Fulgte skråhylla så langt opp som det lot seg gjøre til jeg kom til ett opptak, ikke verre enn en grad 2. Det hang en haug med slynger rundt en blokk like ovenfor denne.
Opp fra opptaket, glatt og løs mose opp til skaret. Huff, må jeg ned her? Jeg fikk mer å mer lyst til å gå ned den tørre sørsiden av Søre Sætretind. Fra det lille skaret rett nord for selve toppen hadde jeg to muligheter. Det går noen moselagte hyller inn på sørsiden under selve toppen som skal være mulig å følge, eller følge kvasseggen direkte opp. Jeg prøvde kvasseggen direkte opp. Luftig som bare det og tørt og fint i starten. Kom opp til cruxet, hvor jeg måtte rundt en blokk på den våte skyggesiden. Der var det et opptak som kunne føles som en grad 3 eller 4. Takene var gode, så det gikk greit å komme seg opp her, men jeg vil ikke anbefale noen andre å gå opp her uten sikring, iallefall ikke på like glatt underlag som jeg hadde.
Endelig oppe på Søre Sætretind! For en topp egentlig, knapt uten spor av folk i motsetning til Nordre Sætretind og Kolåstinden som sikkert ser over 1000 besøk i løpet av ett år. Jeg ville helst ikke gå ned samme vei og følte jeg hadde mer enn nok energi på å gjøre ett forsøk på å gå ned en av rennene mot Kvanndalen. Fra før av hadde jeg sett for meg en Plan A, B og C-renne som så overkommelig ut, men det er alltid vanskelig å stå å vurdere slikt fra motsatt side. Bare en liten to-metring med stupbratt sva eller en liten blokk uten et eneste tak kan være grunn til å snu når man ikke har med tau.
Jeg fant en mulig trasé rett ned helt sør på toppen, det luftigste partiet på hele turen. Mye mose, og fjellet er løst så jeg tok det særdeles rolig og kontrollert. Jeg gikk nedover mot to store pinakkler som jeg også kunne tenkt meg opp på hvis det var mulig. Det fantes ikke spor av mennesker nedover her, fint det, men jeg måtte ta det helt med ro på de moselagte skråpartiene nedover. Det aller meste er temmelig utsatt, men det er en haug av mulige veivalg i den komplekse topografien her, så om jeg valgte den beste vet jeg ikke. Jeg valgte å gå opp på den sydligste av de to pinaklene da jeg måtte konsentrere tiden på den nedre delen av rennesystemene. Det var der jeg var spent på om det fantes muligheter for å komme seg helt ned.
Ut ifra det bildet til høyre "Ruteforklaring" så så det ut som at jeg hadde best sjanse til å komme meg ned Linje 1 eller 2, samt Linje 5 og 7. Min Plan A ble Linje 2, med Linje 1 som plan B da de lå like ved hverandre å så nogenlunde lik ut i vanskelighet. Disse to rennene gikk i ett og endte i ett høyt stup, men en mulighet jeg hadde sett for meg var ett galleri som gikk ut mot vest.
Den nederste pinakklen var en frisk sak, alt her var luftig og moro klyving. Men med forsiktighet da mose og lyng enten er for mjukt og har dårlig feste til undergrunnen eller alt for hard til at jeg fikk godt feste i det. Alt av steiner var veldig løse. Selve fjellet var i hovedsak solid bortsett fra enkelte steder hvor det var oppsprukket og noe råttent. Mye av det organiske som har grodd over alle flater og inn i sprekker ødelegger for god sikrings-teknikk for de som vil gå med sikring. Så var det planen min da! Jeg gikk ned til Linje 2 og var spent på hvor bratt det var ned cruxet. Det var ca ti bratte meter hvor jeg måtte sikre meg godt med gode tak før jeg loit meg selv få fortsette. To-tre meter var selve cruxet. Den løse mosen ødela litt av gleden av å føle god mestring her, og jeg måtte grave meg inn til fast fjell. Heldigvis var takene i det faste fjellet noen svært gode bøttetak og ikke glatte sva som jeg fryktet, så det gikk helt greit å komme seg ned. Finalen var galleriet som gikk ut mot vest over stupet, ett mye bredere og mindre luftig galleri enn det så ut som fra avstand.
Måtte fortsatt være forsiktig over diverse sva og løsur før jeg kom meg helt ned i dalen. Fra stien, rask retur ned til bilen.
Detaljert GPS-track:
User comments
Wow!
Written by deleted user 25.03.2020 20:20Rått !
Fet rute!
Written by Fjellsamleren 25.03.2020 15:44Denne turen må jeg ta en dag. Takk for inspirasjon! Flotte bilder som alltid!
Revansj
Written by MathiasMikkelsen 11.09.2019 20:48Da fikk du Kolås på tørrføre læll. Hvordan var traversene? Mye luftig klyving, eller overkommelig?
Sv: Revansj
Written by Þróndeimr 25.03.2020 12:21Fikk revansj vettu! Fikk skrevet en rapport fra turen nå, står endel om traversene der. Overkommelig var det på tørt føre, og sånn passe innenfor komforsonen min. Hadde kunnet gått en enda mer aggressiv direktevariant på mye av ruta, men da ville jeg ha hatt med sikringer! :)