Løssnøfest på Kolåstinden og Nordre Sætretind (29.03.2018)
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
|---|---|
| Duration | 9h 24min |
| Distance | 15.7km |
| Vertical meters | 1,753m |
| GPS |
|
| Ascents | Kolåstinden N1 (1,356m) | 29.03.2018 08:33 |
|---|---|---|
| Storegjøltinden (1,337m) | 29.03.2018 12:02 | |
| Kolåstinden (1,432m) | 29.03.2018 12:58 | |
| Nordre Sætretind (1,365m) | 29.03.2018 16:48 |
Med håp om bedre snø og varmere netter evakuerte jeg meg selv fra Jotunheimen til Sunnmørsalpene. Jeg sover jo i bil, og med -30c i Leirdalen natt til onsdag i påska var et en enkel avgjørelse å kjøre de ekstra 3 timene lengre vest. Sov godt i bilen rett utenfor Ørsta og våknet opp til -2c torsdag morgen. Kjørte opp i Standalen til fulle parkeringsplasser allerede kl 07. Fant etter hvert en mulighet til å parkere bilen i hyttefeltet og gikk derfra innover Kvanndalen.
Jeg tok turen opp til Storegjøltinden først for å se på utsikten herfra. Kolåstinden ser bratt og flott ut herfra og skikjøringa ser svært lovende ut. Mange spor i snøen, men fortsatt mye å ta av her. På turene videre mot Kolåstinden stakk jeg oppom N1 hvor Kolåstinden ser svært spiss og ubestigelig ut. Bak meg fulgte flere titalls andre skigåere som hadde lagt turen opp denne dagen.
Nedkjøringa fra Kolåstinden var meget innafor og mine nyinnkjøpte ski fikk virkelig en bra jomfrutur. Rant ned 700 høydemeter til Kvanndalen og gikk opp mot den ene renna som fører opp mot Sætretindane. Så litt på renna som går opp til Lisjehornet lengre opp i Kvanndalen, den er nok det enkleste valget å ta vanligvis, men det var såpass mye solstråling i den renna at jeg heller ville gå opp den mye lengre renna rett nordvest for Nordre Sætretind. Valget ble enkelt da jeg så en gruppe skigåere som snudde opp i renna til Lisjehornet. Gikk så langt jeg fikk til på ski, til fots videre rett opp. Renna var ganske bred og ikke særlig bratt, mesteparten var rett under 40 grader, noe over helt øverst.
Opp mot Nordre Sætretind ble det ganske bratt så isøksa måtte fram. Ett kort, men på vinterføre en utsatt ti-metring med klyving for å komme opp på toppen. Kunne lett ha slått opp telt her å bodd noen dager, masse spennende nedkjøringsmuligheter samt utforsking av småtopper og pinakler på begge Sætretindane. Returen gikk i utrolige mengder løssnø/puddertilstander på østsiden av tinden, noe av det bedre jeg har kjørt i her til lands.
User comments