Inn i storfjellriket Columbia Icefields (21.04.2017)

Start point	Athabasca Parking (1,970m)
Characteristic	Randonnée/Telemark
Duration	8h 30min
Distance	13.7km
Vertical meters	1,590m
Map

Ascents	Mount Athabasca (3,491m)	21.04.2017
Ascents	Silverhorn (3,442m)	21.04.2017
Visits of other PBEs	AA Col II Route (3,000m)	21.04.2017
	Athabasca Parking (1,970m)	21.04.2017
	North Glacier II Route (3,000m)	21.04.2017

Columbia Icefields hadde ligget på vent ei god stund, ett storfjellrike med Canadian Rockies største isbre og Alberta's høyeste fjell Mount Columbia. Jeg hadde sett meg ut Mount Athabasca tidlig an som en enkel topp å ta om været tillot det. Grunnen til at dette området har ligget på vent er at det snør relativt lite i de østlige områdene, såpass lite at det tar lang tid før bresprekkene snør igjen.

Mount Hilda (t.h.) og Mount Athabasca (t.v.)

Selv om store deler av fjellkjeden lenger sør og vest opplever 30-50års snørekorder denne vinteren har Columbia ligget i le for dette. Dagen før jeg kjørte nordover fra Canmore snødde det tett. For Columbia var dette vinterens første store snøfall med 30cm nysnø. Skredfaren gikk opp til Faregrad 3 for morgenen med økning til Faregrad 5 for terreng utsatt for sollys. Ruta jeg skulle gå tok meg hovedsaklig i noe tryggere terreng, men sola står såpass høyt på himmelen nå at det ikke finnes mye skygge igjen etter kl 10.

Jeg fulgte sporene til tre andre som våget seg ut denne dagen. Planen min var egentlig å gå ruta over North Glacier slik at jeg kunne vurdere nedkjøringmulighetene over breen nærmere. Men det ble så jeg fulgte sporene som tok meg opp den andre normalruta mot ryggen mellom Andromeda og Athabasca. Opp mot brefallet på 2600m lå det fortsatt ikke fast snø under nysnøen som falt det siste døgnet. Belaget meg på en litt kjip nedtur om jeg ikke tok nedturen ned North Glacier i stedet. På tur over isbreen mellom Athabasca og Andromeda går det små og store snøras ned fra omtrent alle fjellsider mens temperaturen stiger. De tre foran meg tar av seg skia og klyver opp ett brattere parti innerst i dalen noe som helt klart var tryggere enn å ta seg opp på ski den rasutsatte ruta som gikk noe mer til venstre for der vi gikk opp.

Med skia på ryggen ble det klyving hele veien opp til toppen herfra. Det lå lite snø mye av ruta så jeg håpet virkelig at jeg kunne ta meg trygt ned over North Glacier i stedet for en retur ned her. Det lå bra med snø ett stykke opp mot Silverhorn men fra ca 3400m og opp til toppen var det mest stein før det igjen gikk an å stå på ski over til Athabasca.

Opp mot toppen, selv synes jeg at det virket endel luftigere ut her oppe enn hva bildet sier

En titt tilbake på Silverhorn i det tåke omkranser toppen

Mens det blåste litt på ryggen mellom Col og Silverhorn ble det helt vindstille da jeg gikk fra Silverhorn og opp til toppen. Dessverre mistet jeg utsikten da tåka kom inn og bestemte seg for å bli der lengre enn hva jeg hadde tid til. Jeg fikk snakket meg i lag med de tre andre som også var gira på å kjøre ned over North Glacier. Allerede ned Silverhorn, i første sving løsnet ett 20m bred flak og rant 100m ned. Fikk satt noen fine svinger ett stykke ned her før det igjen ble bratt og utsatt. Her går ruta noe utsatt til ett stykke; 50 grader helning med en nærmere 100m høy brekant under slik at man må ta seg skrått mot øst i godt over 200m. Førstemann løsnet ett stort flak ganske tidlig, 100m bredt som faller 3-400m neddover. Det gjorde det noe sikrere for å ikke bli tatt av skred, men nå ble det kjøring på is i svært bratt lende, ett sted hvor man helst ikke vil falle. Her ble det ingen svinger neddover, det gikk heller forsiktig for seg ut mot tryggere grunn. Turen videre ned breen gikk helt smud i ett 2km langt pudderrike med en ny bratt utfordring på slutten.