Råtten snøsynkeslitetur til Elsrudkollen

Datum:

26.03.2017

© Øyvind Brekke Jaja, til tross for teksten på første bildet pga radiolinken (eller hva det nå er, den tilsvarende på Solbergvarden som nå er vekk var iallfall det) så var dette en minneverdig tur. Jeg ble dessverre kvitt illusjonen om Elsrudkollen som en liten villmarksås. Vokste opp med Nils Vikers "Vandring i villmark" hvor det er et stort dobbeltsidebilde av utsikten fra Elsrudkollen over Sperillen, og det står blant annet pga bjørnehistorikken at "mang en sau har her måttet bøte med livet." Jeg hadde ellers tenkt at selve fjellet ved navn Vikerfjell også skulle få et besøk, men skjønte fort at denne råtne snøen ikke tillot det. Det ble en synke- og krongletur som det var lenge siden sist jeg hadde opplevd. Men noen fine partier fikk jeg jo se, og selvsagt er utsikten >>>

Haversting-"traversen"

Datum:

28.09.2016

Ny tur til Tjuvenborgen

Datum:

22.07.2016

Gjensyn med Tjuvenborgen

Datum:

16.07.2016

Dugurdsnatten

Datum:

02.07.2016

Forblåst natt på Høgfjellet

Datum:

25.02.2016

Blir liksom ikke ferdig med Vikerfjell i vinter. For vindvarslet forkludret mine opprinnelige planer om Skaget. Det hørtes lite trivelig ut med vind opp til frisk bris og liten kuling mens jeg skulle ligge i telt der oppe. Vikerfjell var ikke like truende. Men etter en tur fra Tosseviksetra lenger enn forventet i mørket pga et feil rutevalg (stemningsfullt nok!!) så fant jeg ut at vinden var sterk på Høgfjellet også. Fant ei fin hylle på østsida med fast og fin snø for teltet. Selve teltoppsettinga var kaotisk pga vinden, innimellom tenkte jeg tilbake på den mislykkede teltoppsettinga med Dag i Rondane under den legendarisk feilslåtte januarturen i 2010, men det gikk jo tross alt an denne gangen da. Teltet fikk grisebank hørtes det ut som mens jeg lå der inne og leste Fønhus og >>>

Kald og magisk toppnatt på Vikerfjell

Datum:

13.02.2016

© Øyvind Brekke Jeg hadde opprinnelig tenkt meg ei natt på Vikerkoia sammen med Mona. Men hun var litt småmisunnelig på min Svarttjernskoll-natt og ville gjerne oppleve det samme selv. Og da var jeg selvsagt ikke vond å be, og denne gangen var det aktuelt med toppovernatting på Vikerfjellets høyeste, altså Gyranfisen. I motsetning til forrige tur i disse traktene så startet vi i dagslys, riktignok med skumringen nært forestående. Lykkrosmyra tok blidt i mot oss som den har for vane, og vi tusla avgårde med hver vår velfylte sekk. Mona ville ta sin del så jeg ikke skulle overbelastes, med blant annet det resultat at hun pådro seg sigøynersekk med soveposen dinglende utapå. Omsider fikk vi øye på Bukollen i vinterhvitt, men Mona var nok mer opptatt av å være tapper og bite i seg den tunge sekken >>>

Eventyrnatt på Vikerfjell

Datum:

21.01.2016

© Øyvind Brekke Omsider skjønte jeg at det magiske været bare skulle vare til og med torsdag. Jeg ville opprinnelig gjerne ta med meg Mona til Valdres for en tur på Skaget på fredagen, men for det første fikk ikke hun anledning til å ta seg fri, og jeg skjønte at Skaget på fredag ville være en elendig utnyttelse av tid og sted. Og Vikerfjell er alltid et turområde som frister meg, så en torsdagsnatt-tur dit måtte være midt i blinken. Folk flest syntes jeg var sprø som ville ligge ute nå, og så over tregrensa da gitt. For meg er tørr kulde det mest reale som finnes, og å oppsøke fjellet er pingleversjonen av ei vinterutenatt. I marka må man grave trefellingsgrop, felle tørrtreet, sage og klyve, for ikke å forglemme at man må grave leirgrop og helst knekke til seg masse granbar, kort sagt >>>

Spesiell tur

Datum:

01.08.2015

Forblåst teltnatt på Vikerfjell

Datum:

21.03.2015

© Øyvind Brekke Dessverre ble bildene ellers så elendige at jeg ikke gidder å skrive skikkelig rapport. Ble bare utydelige motlysbilder. Og Pia som poserte så fint på toppen med kjempeutsikt i bakgrunnen... Men jeg måtte komme meg på Vikerfjell igjen! Starta fra Tossevikseter med en sekk som føltes som 30 kilo. Ikke er det greit å gå med bikkje på slep heller. Men jeg vant stadig distanse og kunne riktig nyte Vikerfjells egenart. Finere enn både Ble- og Norefjell spør du meg. Langt om lenge var jeg på Treknatten, men det var for hardt og bart til at det var mulig å få satt opp noe telt så jeg kunne få min laveste toppovernatting noensinne. Like greit skulle det vise seg... Etter å ha lest litt Fønhus inni teltet med en kosegryntende Pia ved min side begynte vinden å tilta. Jeg fikk rett og >>>