Archiv - Nach Datum
Archiv - Nach Aktivität
Archiv - Nach Geografie
Peakbookfreunde
Lieblingstouren
- Beste Jotunpåske siden 1975, året før jeg ble
- En "miniroman" med tittel "Fantastiske
- Herlig romjulsrevansje på Fresvikbreen og andre
- Da Gravdalstinden ble et begrep
- Gjertvasstind - øverst på pallen
- Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av
- Gjennom Stølsheimen fra Ortnevik til Voss
- Jiehkkevárri - endelig er du min også!!
Med Aila i Trollsteinkvolven
- Datum:
- 16.07.2025
Og den naturloven heter at sørnosk juli er udugelig og grå og våt om du har ferie, men bare vent å se, flytter du ferien til august, ja daaaa kan juli selvsagt by på knallvær og tropevarme!!! Og jeg synes ikke det er morsomt i det hele tatt...
Jeg kunne ikke gå glipp av alt jeg heller. Å være i Drammen og måtte på jobb og i tillegg være vitne til buss for tog-scener som utspiller seg langs min vei mot kontoret, det er ikke forenlig med alt jeg blir utsatt for av knallværsbilder her på Peakbook og andre sosiale medier. Før jeg ble gal måtte jeg si fra til sjefen om at "Du jeg trenger veldig å ta fri onsdag - fredag, har dager til gode, og jeg kan søke om fri i etterkant!" Ikkeno problem!
Ville gjerne vært i nord, men pga et nært forestående utenlandsprosjekt med >>>
Sjukdom og lidelse og Midtre Tverråtinden
- Datum:
- 07.06.2025
En lidelsesrapport hvor jeg med overlegg tar vekk alt av filter...
Straffen for å se Norge-Italia (og muligens at det ble 3-0-seier...) var at jeg like etter kampslutt fikk den derre helvetes drittfølelsen i svelget... Æsj og dritt og faen, og detta ække lov!!! Og de som trur jeg er enig med de som mener at "Man skal bli litt sjuk innimellom, det er bra for immunforsvaret det!" får tro om igjen. Det finnes absolutt ingenting positivt med å være sjuk, og jeg blir like sint og provosert hver eneste gang! Nei det er ikke kreft, jeg vet det!! Men fra mars 2018 til mars 2022 var jeg ikke sjuk en eneste gang, og det er fasiten på hvordan ting skal være. Jeg hører med til vi som savner pandemien, da var det fred å få, vel og merke i 2020, ikke 2021, men det er en annen sak... >>>
Spenning og lykke oppi Galdhømassivets smykkeskrin!
- Datum:
- 18.05.2025
Etter turen på Skåla og Stryneskåla kjørte jeg over Strynefjellet til Lom og møtte etterhvert Morten, Anne og Johannes ved Galdesand. Vi kokte oss hver vår middag der og kjørte videre innover Leirdalen for henholdsvis bilnatt og utenatt ved bilen. Værvarslet for dagen etter dagen var særdeles lovende!
Jeg innrømmer glatt at jeg likte at turen skulle starte fra Ytterdalssætre i Leirdalen, for jeg foretrekker at turene skal starte lavest mulig, i tråd med hva naturen opprinnelig har bestemt at skal være høydeforskjellen. Joda, nå vil jo mange si at ingenting hindrer meg i å starte fra Lom... Folk er gjerne veldig "PÅ!!!" når det gjelder å dra ting ytterligere ut...! Juvvasshytta blir uansett litt vel høyt. Har hatt en fin Piggen-natt derfra i 2017, men for at det >>>
Skarvflyløyfttinden SØ1 - gjensyn med kjære Gjendealpene
- Datum:
- 21.04.2024
Jeg har lenge tenkt med kun sånn måtelig interesse på disse tre Søraustre Skarvflyløyfttindan, de var jo kun noen ubetydelige nerdetopper inntil den virkelig store. Og så var det klatring i bildet. Greit å utsette de lengst mulig, det fantes nok av skikkelige stortopper som frista tusen ganger mer.
Men i Gjendealpene så tynnes det gradvis ut med topper jeg ikke har vært på. Og i fjor var jeg omsider virkelig interessert i disse tre toppene, og trodde jeg skulle få de med meg på en samling som hadde disse som hovedmål. Men værvarslet den gang satte en stopper for det. Jeg syntes jo faktisk likevel det var litt synd at opplegget ble avlyst, for jeg var høyt oppe etter den legendariske vinterbestigninga, evt "vinterbestigninga" av Store Knutsholstinden (pussig nok samme >>>
Vakkert gjensyn på kronglete spektakulært vis
- Datum:
- 05.06.2023
Skikkelig velkommen etter dette her, altså at jeg endelig skaffet meg randoneeski 10 - 15 år etter alle andre. Det siste drøye halvåret hadde jeg deltatt på randosamlinger på Veslebu som den eneste med kun fjellski. Og fra før den tid har jeg vært den som må oppleve nedturen fra toppen som et nødvendig onde, medaljens bakside etter den flotte utsikten, mens resten av turfølget kaster seg uti det med liv og lyst og har det supermoro. "Du må få deg randoski Øyvind!" har vært et omkved. Og jeg har kjent på "jeg hører hva du sier", men kvalmen over hårreisende priser har gjort meg til stabukk og fram til våren 2023 stoppet meg fra å kjøpe sånt. Jeg er fortsatt provosert, for jeg har aldri vært blant landets rikeste. Og det er for mye kul status over alt >>>
