Arkiv - dato
Arkiv - Etter geografi
"Peakbookvenner"
Favoritturer
- Beste Jotunpåske siden 1975, året før jeg ble
- En "miniroman" med tittel "Fantastiske
- Herlig romjulsrevansje på Fresvikbreen og andre
- Da Gravdalstinden ble et begrep
- Gjertvasstind - øverst på pallen
- Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av
- Gjennom Stølsheimen fra Ortnevik til Voss
- Jiehkkevárri - endelig er du min også!!
Bålnatt på Vikerfjell med Bamse-Maia
- Dato:
- 10.03.2023
Det ble jo aldri noe av store turer til 2k-topper i finværet som hadde vært den siste tida, men jeg kunne ikke bare rusle hjemmefra og opp i åsen hver helg av den grunn. Ei bålnatt på Vikerfjell hadde jeg tross alt lengtet etter med jevne mellomrom, og jeg savnet også en tur av et visst omfang med "mitt" trivelige bamseselskap. For elghunden Maia er jo en bamse, det finnes vel knapt en hunderase som er mer bamse enn norsk grå elghund.
Og hun trenger trim, for tilværelsen hennes (som egentlig ikke er mitt ansvar) bærer preg av å være hele familiens kosebamse. Vel, hun imponerte meg i Vassfaret på septemberturen, men den var et halvt år siden nå. Gamle bisken var straks 11 år.
Jo eldre man blir jo mer gufs står det av sånne turer. Selvsagt har det med hyppigheten å gjøre >>>
En spesiell tur...
- Dato:
- 16.05.2022
Jeg var ikke i spesielt reisemodus i 2022. Men noe måtte jeg foreta meg når været plutselig nok en gang ble meldt helt knall rundt nasjonaldagen vår. Dette var helt uvanlig før i tida, men trenden er tydelig: 17. mai blir ofte en godværsdag de siste 5 åra!
Hva med Hallingskarvet? Der var det lenge siden jeg hadde vært. Og selv den ivrigste Skarvet på langs-gåer har vel sjelden brydd seg om for eksempel Storeskuta fordi den er en utstikker mot nord som ikke akkurat ligger i løypa. Her kunne jeg få noen nye "nåler"... Og være meg selv fullt ut og overnatte på enten sjølve stortoppen eller på nest høyeste. Det ble til at jeg etter jobb 16. mai kjørte avgårde med Strandavatnet og Raggsteindalsvegen som mål.
Klokka 21 var jeg i gang. Det er litt frustrerende å gå >>>
En slags rekonvalesenstur i Hallingdal
- Dato:
- 22.04.2022
Reineskarvet var ikke et nytt bekjentskap for meg, i alle fall ikke høyeste punktet. Der hadde jeg vært en skoddete høstdag med Jan Petter for over halvannet tiår siden. Nå som jeg gradvis begynte å få pusten tilbake etter denne koronagreia som likegodt kan ha vært noe psykisk så lengtet jeg til fjells. Påsken hadde vært rolig på Gol, og med alt Hallingdalsfokus så følte jeg at Reineskarvet burde avlegges et besøk. Nå var det meldt ganske bra vær, og jeg trengte en rekonvalesenstur. Det ble å kjøre oppover mot Bergsjø en sein fredagskveld, med overnatting i bilen. Lenge siden sist det der.
Oi, detta gikk sakte gitt! Dårlig form og støl og relativt søvnløs etter ei natt i altfor kort bil. Sånt som passer ungdommen bedre. Nå er det jo flere i min krets som iblant glemmer >>>
En "flik" av den gamle sliteturen igjen...
- Dato:
- 05.03.2022
Lang omvei hjemmefra og til hytta med ca 20 kilos sekk i utgangspunktet. Fortsatt preget av gnagsårføttene fra Femundsmarka, mest av alt trykksmerter foran på spesielt høyrefoten, noe som utelukker skøyting. Her snakker vi amøbegange. Men jeg besto testen synes jeg. Mulig varige men, men de klarer jeg tydeligvis å leve med. Snakk om stemningsfull retur i mørket pluss den fantastiske følelsen av å komme fram til hytta helt utslitt, men klar for ovnskos! At jeg ble liggende på hemsen til over kl 12 dagen derpå er en annen historie. Jeg håper at jeg nå er klar for en langtur til fjells når været og jobbsituasjonen tilsier det. Det er deilig å være utslitt når man vet grunnen! To uker med ufrivillig sofaslit er ingenting i den store sammenhengen, men å være inaktiv er en påkjenning, >>>
