Rambera for første gang

Datum:

07.08.2009

Adrenalintur til Store Midtmaradalstind

Datum:

14.05.2009

© Øyvind Brekke Det har etterhvert blitt en slags tradisjon å ta en vårtur og høsttur med Morten. Nå var det vårturen som skulle realiseres. Området var ikke spesielt vanskelig å velge, for det var svært lenge siden vi hadde vært i Hurrungane. Jeg var jo der i mai i fjor sammen med eaa, men da ødela skyene alt like etter at Stølsmaradalstind åpenbarte seg så vakkert i det vi nådde Gravdalsskar. Godværstur i den villeste delen av heimen hadde jeg ikke hatt på snart 4 år. Vi startet fra veien mellom Turtagrø og Øvre Årdal, ganske nært munningen av Ringsdalen. Vi tok det rolig innover, for sekkene tynget og noe sa oss at de ikke akkurat ville virke lettere under oppstigningen fra innerst i dalen og opp mot breen. Jeg irriterte meg egentlig grenseløst over at sekken tynget verre på høyre >>>

Gjensyn med Store Haugmelen i romjula

Datum:

28.12.2008

Tourcharakter:

Skitour

Etter å ha feira julaften og helligdagene i Vik bar det innom Sogndal et par dager før returen til Drammen. Det hadde ikke blitt stort annet enn en åstur og en joggetur på løpebanen på Vik "stadion" i løpet av juleferien, så jeg var temmelig desperat etter en skikkelig tur. Tok bussen til Kaupangersenteret og gikk derfra hele den lange veien opp til Dalåker og videre til parkeringsplassen der løypa innover mot blant annet Breidsetevatnet går. En drøy anmarsj var det, men jeg hadde gjort det samme endel ganger i perioden 2003-2005, så jeg visste hva som venta. Været var etterhvert ganske bra, og det var herlig blåswixføre, men jeg gikk som vanlig med feller. Tullete i starten der man går i trikkeskinner på vei, men når krongleløypa tar bratt av oppover mot stølsområdet Vassløysa >>>

Da Gravdalstinden ble et begrep

Datum:

31.10.2008

Tourcharakter:

Tourenskilauf

© Øyvind Brekke Denne turen skulle for lengst hatt sin store rapport! Den har jo sin selvskrevne plass på topp 3-lista mi sammen med Gjertvasstind og Beerenberg. Nå er tida inne for å hylle den særdeles spesielle turen som hvis jeg skal ta alle kriterier til grunn må være den beste av dem alle. Turen ble som vanlig litt utsatt på grunn av komplisert og drøyende værvarsel. Noe som ga seg utslag i en uventa rørende kveld siden jeg da bodde sammen med Irene. Hun trudde jeg var reist, og jeg holdt huset mørkt utenfra og stengte dører inn til rom som kunne avsløre lys og overrasket henne med en god middag da hun kom intetanende inn. Samtidig var det litt sårt, for jeg var nervøs for det som venta to dager seinere på Smørstabbreen. Å virre rundt usikra på bre er aldri etter boka, men om høsten >>>

10-dagerstur fra Langhuso

Datum:

08.08.2008

Valanipa

Datum:

20.07.2008

Tourcharakter:

Bergtour

© Øyvind Brekke Dette ble en kort søndagstur fra veien over Vikafjellet. Været var ikke det beste, men det frister jo aldri å forbli i sofaen foran tven hele dagen. Det ble en småkoselig tur i Irenes barndomsterreng.

Falketind og Stølsnostind, mitt livs verste tur!

Datum:

31.05.2008

© Øyvind Brekke Eller rettere sagt fra klokka 22.30 fredag 30.05, fra Hjelle i Øvre Årdal. Hadde planer om å kalle artikkelen for Årdalsfjella i mitt hjerte, men selv om det er en veldig sann setning dekker den ikke virkeligheten i dette tilfellet! Jeg tok meg vann over hodet og vel så det. Fikk ikke sove noe særlig natt til fredag fordi jeg fantaserte om dette turprosjektet. I tankene så jeg for meg soloppgang på Falketind. Så naiv kan man bli, og jeg burde kjenne min begrensning og vite bedre. Hadde selvsagt ingen sjanse til å rekke det, da måtte jeg råkjørt og starta fra Hjelle mye tidligere og vært mye lettere i kroppen. I tillegg var sekken veldig tung, sikkert 25 kg med skiene på. Man kan si at det er dumt å bære for tung sekk, men som feks askogvoll har vært inne på i en Gråhø-rapport >>>

Ringstind Midtre / Stølsmaradalstind

Datum:

03.05.2008

Ingen stortopp på Austabotntind nå heller.

Datum:

27.09.2007

Uranostind og Falketind

Datum:

14.10.2006

Dette ble årets flotteste tur i heimen for meg. Til tross for enkelte skyer var været såpass gnistrende at snøen på toppene fikk Jotunheimen til å se nyskapt ut, altså akkurat som jeg elsker den Smile Første turen gikk opp til Søre Uranostind. Meninga var å gå eggen til topps på stortoppen, men det var det bare kompisen som klarte. Jeg snudde fordi jeg følte grensa ble nådd ved å skreve på eggen med et bein dinglende i hvert stup, og en sekk på kanskje 15 kilo på ryggen. Hadde den enda vært vannrett... Kompisen venta 5 kvarter på toppen mens jeg måtte gå en lang omvei halvveis ned mot Urdadalen. Herlig var det å komme til topps, toppeggen er bare morsom. Måtte le da jeg så ned på den særdeles sprekkefylte Uranosbreen, jammen et flott eksempel på en snill og sprekkefri >>>