Arkiv - dato
Arkiv - Etter geografi
"Peakbookvenner"
Favoritturer
- Beste Jotunpåske siden 1975, året før jeg ble
- En "miniroman" med tittel "Fantastiske
- Herlig romjulsrevansje på Fresvikbreen og andre
- Da Gravdalstinden ble et begrep
- Gjertvasstind - øverst på pallen
- Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av
- Gjennom Stølsheimen fra Ortnevik til Voss
- Jiehkkevárri - endelig er du min også!!
Ventetida er over!!!
- Dato:
- 06.09.2015
Året etter at jeg ble interessert i fjellheimen ble drømmen om en dag å stå på toppen av Storen født, det var da jeg og far rusla Utladalen rundt sommeren 1992. Til tross for regn var det noe magisk ved området. Men klatring var jo det farligste som fantes, så innerst inne visste jeg at det aldri ville bli noe av...
De ti siste åra har jeg egentlig bare tenkt at det skjer vel en gang, klatring er jo ikke så farlig.
Men når man ikke har ferdighetene selv og er avhengig av andre så tar det tid. Og guiding har jeg vært skeptisk til på grunn av den evige uheldige kombinasjonen av fastsatte datoer og lite samarbeidsvillig vær. Men det gjør vondt å være 2k-samler og stadig mangle selve juvelen i samlinga. Det dreier seg jo om den stolte tinden som egentlig skulle vært Norges høyeste. >>>
Eventyrlig tur til topps på Gran Paradiso
- Dato:
- 28.07.2015
Gran Paradiso har de siste åra vært mer enn en fjern drøm for meg. Teknisk enkel som den er har jeg sett på det som et kort tidsspørsmål før den skulle bli min. Lite visste jeg at jeg skulle få den som en "redde stumpene-tur" etter at hovedmålet med "Alpeturen 2015", Mont Blanc, ble en bomtur. Det siste regna jeg egentlig med gitt de håpløse forholdene med stengt rute pga livsfarlig dødsrenne.
Etter å ha tatt tramwayen ned til lavlandet igjen og stressa i bil gjennom Mont Blanc-tunnelen og endelig endt opp innerst i idylliske Valsavarenche som vi forlot drøye 2 døgn tidligere var optimismen og revansjelysten stor. Været var knall, noe det bruker å være i lavlandet på toppturstart, skjønt lavland, dalbunnen ligger her på 1900 moh. Og det hadde allerede >>>
Minneverdig tur til topps i Aust-Agder
- Dato:
- 16.07.2015
Jeg skal ærlig innrømme at Agder-fylkene tradisjonelt har vært min største geografiske kunnskapsløshet her til lands. Men da jeg satt i sofaen hjemme hos Morten kvelden før den ultralegendariske Gravdalstind-turen i 2008 og så på Torsdagsklubben med Drillo som gjest lærte jeg noe viktig: "Sørlendinger flest vet ikke navnet på sin høyeste topp, Sæbyggjenuten heter den og er 1507 moh!" Sa Drillo litt oppgitt. Og da lærte jeg meg navnet for godt...
Chris og Hala var i Setesdalen i starten av sin Norgesferie, og det beste været var jo der i traktene også. Her måtte det slås to fluer i en smekk. Hva med ei natt sammen på Sæbyggjenuten?
Som tenkt så gjort. Vi møttes ytterst i Berdalen og brukte den første tida på gjensynsglede, matlaging og pakking av sekkene. Så >>>
Magi og skuffelse på Slettmarkhøe
- Dato:
- 03.07.2015
Det begynner å nærme seg tida for den store turen, så jeg trenger trening. Og jeg har vært altfor lat de siste ukene og stort sett rusla bedagelig over åsen på vei hjem fra jobb med innlagt bad i et par småtjern. Hva passer da bedre enn ei toppovernatting i kjære Jotunheimen?
Det meste har slått feil i våres, midten av mai greide jeg å unngå, midten av juni likeså. 3-4 knalldager tapt, og stadig Storen-spøkelset over meg, den lar hele tida vente på seg...
Iblant blir man resignert, men så kommer den ekte fjellgleden tilbake og seirer over prestisjetankene. En såkalt lavressurstur til trauste Slettmarkhøe måtte være bra trening med stor sekk og overnatting på toppen, nær sagt som vanlig...
Jeg gjorde mange tabber på denne turen, verst var det å la solbrillene bli liggende >>>
Nydelig overraskelse på Store Ringstinden
- Dato:
- 02.05.2015
En kort rapport siden den allerede er overflødig. Og terningkast 6 utelukkende på grunn av opplevelsen på Store Ringstinden. De som kjenner meg vet at det må være sånn. Hyggelig selskap er ikke relevant, det er værets estetikk som er det...
Jeg regna ikke med knallvær denne helga siden det var så fantastisk 19-20. april. Enkelte helger vet man nesten at godværsvarslet etter mine kriterier bare er humbug. Men jeg skulle jo være sosial med både Jan Petter og Helene. Og da vi forflytta oss fra mylderet på Turtagrø til "innsteget" mot Ringsdalen hvor Geir Arne og Kristine hadde leir ved Tindevegen ble det enda triveligere på grunn av roligere omgivelser.
Turen innover gikk bedagelig, vi hadde taktiske grunner til det, blant annet slippe knallhard skare opp mot Ringsbreen.
Raundalsryggen på min måte
- Dato:
- 19.04.2015
Jeg husker ikke hvor lenge jeg hadde drømt om denne turen, men at den var en minst 10 år gammel drøm er iallfall sikkert. I fjellsammenheng er det sånn at konkrete og desperate drømmer kommer og går, men de blusser alltid opp igjen før eller seinere. Og siden eksospotta gikk til et sted som er faen så hett forrige uke så var bilen uaktuell mot helga, og buss er jeg lei av (dette skulle jeg bittert måtte bite i meg på slutten av denne turen), så da ble det plutselig høyaktuelt å ta Bergensbanen til Voss og i praksis børste støvet av drømmen om Raundalsryggen.
Fra Voss tok jeg dyr drosje til Skiple i Raundalen og la meg til i kanten av skiløypa uten å slå opp noe telt. Ville bare komme fortest mulig i gang dagen etter.
Det var skuffende å våkne og konstatere at den perfekte >>>
Forblåst teltnatt på Vikerfjell
- Dato:
- 21.03.2015
Dessverre ble bildene ellers så elendige at jeg ikke gidder å skrive skikkelig rapport. Ble bare utydelige motlysbilder. Og Pia som poserte så fint på toppen med kjempeutsikt i bakgrunnen...
Men jeg måtte komme meg på Vikerfjell igjen! Starta fra Tossevikseter med en sekk som føltes som 30 kilo. Ikke er det greit å gå med bikkje på slep heller. Men jeg vant stadig distanse og kunne riktig nyte Vikerfjells egenart. Finere enn både Ble- og Norefjell spør du meg.
Langt om lenge var jeg på Treknatten, men det var for hardt og bart til at det var mulig å få satt opp noe telt så jeg kunne få min laveste toppovernatting noensinne. Like greit skulle det vise seg...
Etter å ha lest litt Fønhus inni teltet med en kosegryntende Pia ved min side begynte vinden å tilta. Jeg fikk rett og >>>
Ei natt på Rundemellen
- Dato:
- 14.03.2015
(Turrapport offentliggjort nesten 4 måneder på overtid pga mobilkrøll)
Skulle helst vært i Jotunheimen denne maksværhelga, men en bursdagsfeiring satte en stopper for det. Dermed ble det marka og hytta til tremenningen på Marivann fredag til lørdag. Ned fra skauen tidlig lørdag ettermiddag og omsider en lang kjøretur opp til Valdres. Endte opp med pizzakveld hos Morten sammen med Julia, Linn Therese og Heidi som var på besøk. Men etter å ha fått forklart hvilken vei jeg måtte velge som turutgangspunkt forlot jeg det hyggelige selskapet nærmere kl 20 om kvelden. Rundemellen skulle til pers.
Å forlate en kommende filmkveld i et varmt hus til fordel for en vintermørketur opp mot en topp man skal slå opp teltet på, det er vel definisjonen på å ha flere skruer løs det. Men Heidi >>>
Bletoppen med buhund på slep
- Dato:
- 08.03.2015
- Turtype:
- Skitur
Denne turen hadde jeg trua kollegaen med ei god stund, at jeg skulle ta med Pia på langtur til høyeste punktet på Blefjell. Det fikk ikke hjelpe at mandagen skulle bli bedre, jeg måtte utnytte denne brukbare søndagen.
Nå hadde Ble også blitt innhenta av markaføret, og med dårlig spenn på skia var det ikke lenge effekten av klisteret varte. Jaja, jeg fikk nå kose meg med at alderen tynger, liker i grunn å skrive om eller snakke om det, vel vitende om at den nok tynger mye verre for en del andre på min alder...:)
Stakkars Pia sank i snøen og påførte meg ubehag i form av gnagende band. Så det ble en del seigpining opp til toppen av Krøkla. Der fikk hun velfortjent bikkjegodis og brød med leverpostei, men kullsyreholdig vann oppi tom matboks ville hun ikke ha. Jeg blingsa tydeligvis >>>
Utenatt midt i arbeidsuka
- Dato:
- 04.03.2015
I fjor gjorde jeg ei heroisk greie med utenatt midt i uka en gang i februar. Da måtte jeg grave dypt i snøen både for trefellingsgrop og bålgrop. Snødde litt gjorde det også. Sto opp klokka 5 og var tilbake på jobb til klokka 8 sånn ca.
Fikk lyst til å følge opp dette som en tradisjon, men alderen tynger, og jeg har ikke samme overskudd som i fjor. Derfor ble det mars i år, med litt lengre dager pluss at det var fint vær. Valgte en gammel leirplass jeg og naboen har brukt før. Spesielt husker jeg den fra turen for ca 3 år siden da det var 20 varmegrader i mars!!! Ingen grunn til å juble over det da...
Det gikk blytungt innover onsdag ettermiddag som ellers i år, glipptak hele veien og tung sekk på rundt 25 tipper jeg. Starten gikk etter 17.30, men det var jo fullmånenatt.
Kom >>>
