Uranostind og Falketind (14.10.2006)


Map
Ascents Uranostinden (2,157m) 14.10.2006
Uranostinden S1 (2,037m) 14.10.2006
Uranostinden S2 (2,048m) 14.10.2006
Falketind (2,067m) 15.10.2006

Dette ble årets flotteste tur i heimen for meg. Til tross for enkelte skyer var været såpass gnistrende at snøen på toppene fikk Jotunheimen til å se nyskapt ut, altså akkurat som jeg elsker den Smile Første turen gikk opp til Søre Uranostind. Meninga var å gå eggen til topps på stortoppen, men det var det bare kompisen som klarte. Jeg snudde fordi jeg følte grensa ble nådd ved å skreve på eggen med et bein dinglende i hvert stup, og en sekk på kanskje 15 kilo på ryggen. Hadde den enda vært vannrett... Kompisen venta 5 kvarter på toppen mens jeg måtte gå en lang omvei halvveis ned mot Urdadalen. Herlig var det å komme til topps, toppeggen er bare morsom. Måtte le da jeg så ned på den særdeles sprekkefylte Uranosbreen, jammen et flott eksempel på en snill og sprekkefri bre ja.. Den er sikkert anderledes enn Mjølkedalsbreen vinterstid, men skremmende nok for en som egentlig er skaukar...

Dagen etter var beina som bly og kroppen ikke klar for toppbestigning i det hele tatt. Egentlig ganske betenkelig for en som er så opptatt av å være i god form. Morka-Koldedalen var en opplevelse i seg selv, og svaene opp mot breen var helt greie på det tørre føret. Men klyvinga opp mot Falketindeggen var så bratt at jeg ikke ville gå ned samme vei på grunn av den bratte snøen. Selve eggen var en herlig, luftig opplevelse innenfor rammene av hva jeg tåler. Utsikten fra Falketind var enda bedre enn fra Uranostind fordi Hurrungane herfra nærmer seg sin aller beste vinkel. Derfor ser de nok enda bedre ut fra Hjelledalstind Smile

Stølsnostind måtte vi droppe med tungt hjerte på grunn av småalpine komplikasjoner som skyldtes den harde snøen, og ellers det faktum at jeg ville ha brukt endel timer på å gå litt tilbake for så å gå langs breen og tilbake til ryggen mellom toppene. Etterpå hadde en lang, mørk vandring i steinur ventet, og det fristet ikke etter å ha vandringen i mørket langs Urdadalsvatnet friskt i minnet.

Uansett en herlig tur som jeg kommer til å leve lenge på mens jeg fyrer bål hjemme på skauen. Sannsynligvis årets siste Jotuntur, men sier ikke nei til å bli med om Morten fortsatt har et eller annet Bygdin/Gjende-prosjekt :-)

Bilder: http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=6620&highlight

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.