Jeg fulgte Sukkerveien frem til grensa og hadde tenkt å parkere ved riksrøys 53A, men her var plassen opptatt av stor tømmerdriftsvirksomhet. Dette er sjelden gode nyheter for en turgåer, ei heller nå. Store gjørmefylte hjulspor og ufremkommelige hogstfelt er ofte resultatet, noe jeg fikk oppleve på denne turen.
Jeg fant en lomme langs veien noen hundre meter inn i Sverige og gikk tilbake til riksrøysa 53A. Herfra fikk jeg bakset meg langs grensegata i dype hjulspor opp til riksrøys 53. Heldigvis hadde skogsmaskinene svingt av før riksrøysa, ulempen var at hogstfeltet var i området rundt Høneheia som var en del av turplanen. Først skulle jeg heldigvis videre til riksrøys 52B, og her kunne jeg følge Flyktningeruta nesten hele veien mellom røysene. Riksrøys 52B var for øvrig ganske stilig da det var en stor stein med innskrift istedenfor de vanlige vardene som er blitt bygd opp.
Jeg valgte samme rute tilbake igjen til jeg var på høyde med myrene sørøst for Høneheia. Her gikk jeg ut av stien og inn i hogstfeltet hvor toppen var. Det var som forventet litt kronglete å bevege seg fremover med grener og kvister i et salig kaos, men fordelen var jo selvsagt at utsikten fra toppen var bedre enn den hadde vært uten snauhogsten:)
Tilbaketuren videre nordover fra toppen og tilbake til bilen innebar ingen naturskjønne områder som er verdt å nevne.
User comments