Røverkollen og toppene rundt i Lillomarka (24.01.2020)

Nok en strålende solskinnsdag og bart føre på Østlandet. Jeg tok fri fra jobb etter lunch og kjørte rett opp til Romsås hvor jeg parkerte. Målet for dagen var å besøke toppene rundt Røverkollen, da dette var et ukjent område for meg. Røverkollen hadde jeg vært på før et par ganger, men en tur i området her uten å gå opp dit syntes jeg var litt rart.
Dermed satte jeg kursen opp til toppen av Røverkollen først som sist. Dette var for øvrig også det eneste partiet på hele turen hvor jeg møtte andre mennesker..

Neste mål var Skysethøgda. Jeg fant en sti som gikk bratt nedover som første meg til høyspenttraseen som ligger mellom Røverkollen og Skysethøgda. Her gikk jeg ut av stien som dreide veldig nordover, og kom like etter inn på stien som førte meg opp til toppen.

Fra Skysethøgda gikk det fin sti videre til Bånkallåsen som ligger like ved det store steinbruddet på Skillebekk. Fin topp dette også, med best utsikt over steinbruddet.

Fra Bånkallåsen så jeg en tydelig markert høyde rett på andre siden av steinbruddet, dette var en navnløs topp på kartet mitt, men jeg bestemte meg for å undersøke den nærmere. Jeg gikk tilbake til Skysethøgda og "villgikk" herfra bratt ned i et dypt søkk før det gikk bratt opp igjen på andre siden. Her var det ingen stier, og det er tydelig at ikke mange har avlagt denne toppen et besøk. Selve toppunktet fant jeg et stykke nord på kollen, midt inne i skogen. Ingen utsikt, og ikke den store opplevelsen egentlig. Likevel er dette den toppen rundt Røverkollen med høyest primærfaktor (ca 45 meter iflg min gps)

Jeg kløv meg bratt ned fra toppen retning nordover til jeg kom inn på lysløypa. Tok til venstre her og fulgte den isete traseen helt frem til Romstjern. Her tok jeg inn på en sti som førte meg opp til Slattumsrøa.

Fra Slattumsrøa fulgte jeg stien rett sørover forbi Steinbruvannet og Badedammen via Ravnkollen og tilbake til bilen som stod på Romsås.

På kartet mitt var det merket av en "topp" rett på baksiden av boligblokkene på Romsås, og jeg spaserte bort for å se om dette kunne stemme. En liten høyde var det riktignok, men dette var ingen topp å skrive hjem om. Det eneste jeg oppnådde med dette besøket var å snuse inn en mengde middagsdufter fra boligblokkene. En real påminnelse om at det var middagstid, nå var det bare å komme seg hjem!