Gikk fra Sota seter og fulgte stien opp til breen. Var litt spent på hvordan det var å komme seg forbi det lille stykket med bre, men syntes dette virket helt greit. Fant en fin rute som jeg var fortrolig med forbi brepartiet, og dermed var det bare å klyve seg opp på denne supre toppen. Nysnøen hadde allerede lagt seg i høyden, så også her. Dermed ble det noe glattere og mer spennende. I dette klare, skyfrie og solfylte høstværet ble dette prikken over i'en, og det ble tatt mengder med bilder før jeg klarte å rive meg fra. Turen gikk videre over Sørtoppen og ned til Steinkollen. Samme rute tilbake over denne akkurat passe luftige ryggen på et av Jotunheimens mest interessante fjell.
Kommentarer