Episk familietur (01.10.2013)  

© Morten Helgesen

Episk! Episk! Episk!

Forventningene til denne turen var høye, og de ble innfridd til gagns! Hadde i flere måneder hatt en høsttur med Linn Therese til Store Smørstabbtinden i bakhodet, og med denne fantastiske høsten lot det seg jammen også realisere. Jeg solgte inn ideen til naboen som etter litt modning var mer enn klar for prosjektet. Når det så til de grader klaffet med været i høstferien var det bare å si "go!". Tirsdag 1. oktober pekte seg ut som en passende dag.

© Morten Helgesen

Bra begynnelse og jevn stigning

Vi rullet fra Skrautvål litt før 7 om morgenen, etter naboens ønske ingen spesiell tidlig start. Jeg sov bort det som i følge Julia var en vakker soloppgang i flya, før jeg etter hvert kom til meg selv mot Lom. En kort stopp på Bakeriet og så var vi ved Krossbu litt før 10. Mer eller mindre alene. Ingen høstferieutfart her nei.
Været var perfekt, i praksis skyfritt og mer eller mindre vindstille og en skyggetemperatur like under null men med god lunk i sola.
Tre voksne og to flotte åtteåringer tuslet så oppover lia i et rolig men jevnt tempo. Oppe på Veslefjellet, på ca. 1560 moh tok vi en god pause med amfiskue mot den sørgelige døende resten av Leirbreans front før vi fant en slags sti opp mot 1723-toppen.
Vi rundet denne og etter litt gamasjeflikking var vi nå klare for snøen som lå jevnt videre innover.
Ved det blikkstille Leirvatnet ble det først en fotoshoot før vi oppdaget at det gikk spor oppover ryggen i retning toppen. Det var ikke mange som hadde gått her før, men noen, sikkert sist helg og sporene var såpass faste at det var til god hjelp.

© Morten Helgesen

Spennende bratte

Nå møtte vi en kar som kom gående ned. Han pratet bra norsk, men med tydelig utenlandsk aksent. Han fortalte at han ikke hadde kommet opp på toppen pga bratt snø i henget fra ca. 2000 moh. Vi satset på at det likevel skulle gå greit for oss og fortsatte. Småjentene var i godt humør og når det fikk en munngodtpause på 1950 moh var alt klart for videre progresjon. Jentene koste seg med snøen mens vi voksne nøt den stadig bedre utsikten. Litt vinddrag gjorde det imidlertid litt kjølig. Så kom omsider bratta. Det gikk greit i starten, men lenger oppe var et skrentbelte med noe dårlig fotfester. Vi kom oss greit forbi og videre opp var det god trinnsnø, heldigvis siden det også ble veldig bratt et kort stykke. Jentene hadde en voksen hakk i hel til oppasning og snart var vi alle opp og kunne spasere innover mot toppen. Det begynte nok å røyne litt på nå, men med litt nedtelling holdt motivasjonen seg oppe. Og der var den 2208! Perfekt vær. Fantastisk utsikt!

© Morten Helgesen

Godpause

Vi gikk så 10 meter ned sørryggen hvor all snøen var smeltet bort. Her var det lunt og godt og den lille vinden som var føltes nesten varm. Vi koste oss lenge med utsikt, mat og drikke. Jeg kunne blitt en liten evighet, men naboen og jentene begynte nok å bli litt utålmodige etter hvert, så sekker ble pakket før vi gikk opp på toppen og tok en del bilder.
Det var ikke fritt for at noen var litt spente på nedgangen. Med små barn og greier tok vi det meget forsiktig og brukte et lite medbrakt tau til litt ekstra sikring en 40-50 meter. Jeg og naboen samarbeidet om å få jentene trygt ned før jeg måtte opp igjen en gang til for å hjelpe Julia ned, og så var det bare kosen videre i det stadig varmere kveldslyset.

© Morten Helgesen

Høydare ved skrumpende bre

Ved utløpet av Leirvatnet valgte vi nå en annen vei, ned bratt terreng direkte mot Leirbrean. Med litt forsiktighet gikk det veldig greit og snart var vi nede ved restene av denne breen. Den har tapt seg mye, men det var likefullt mye vakker is å se og det landskapet og lysspillet som nå fant sted den neste snaue timen var for mye høydepunktet. En nær perfekt tur ble kronet med en helt hinsides vakker naturopplevelse. Der og da ble lydmuren, eller skal vi heller si lysmuren brutt. Turen sprengte den perfekte turs grense (selv om det per definisjon ikke går an) og beveget seg inn i nytt lende. Ordet episk ble gjentatt til det ble tamt, hult og mistet sin betydning. Naboen som ofte er ramm på superlativer ble uvanlig stille.
Det ble en litt oppjaget nytelse, 1 minutt fotografering, 1 minutt nytelse og så jage videre 5 minutter fordi vi visste det gikk raskt mot mørten, og så nye stopp. Trodde flere ganger at dette var siste stoppen, men så dukket nye syn og motiver opp.
Men til slutt var det, ja nettopp det ... slutt. Ut moreneflyene gikk det kjempelett, snakk om gåvennlig morene da, og lenger nede var det bare å slippe på ned gressbakkene.
Kjapp skift ved bilen og så ned til Lom hvor turen ble feiret på gatekjøkkenet.

© Morten Helgesen

Mistet utstyr!

Jeg hadde med to dyre Omega Pacific Link cams og en taubrems pluss et par karabiner. De ble ikke brukt på turen, men hadde de fremme på vei ned. La de ved siden av sekken da jeg skulle hente Julia. Da jeg kom ned til sekken tok jeg på sekken men glemte i ståheien disse som lå i snøen like ved. Så skulle en ærlig sjel finne dette på ca. 2020-2060 moh, 10-20 meter til venstre (øst) for den vardede traséen oppover, så blir jeg ikke direkte lei meg, men mentalt er de allerede avskrevet.

© Morten Helgesen

Flere bilder

Enda flere bilder

Ble ikke plass til alle bildene her, så Linn Therese har laget en egen bilderapport med flere bilder. Her: Linn Thereses bilderapport

Videosnutt

GPS

Start date	01.10.2013 09:48 (UTC+01:00 DST)
End date	01.10.2013 19:23 (UTC+01:00 DST)
Total Time	9h 34min
Moving Time	8h 20min
Stopped Time	1h 14min
Overall Average	1.6km/h
Moving Average	1.9km/h
Distance	15.5km
Vertical meters	1,385m