Uhørt bra snø i hurris (05.04.2024)

Med hermano. 9t37min på tur. Planen var midtmaradalstind. Gikk noen drønn i i en ganske blåst ringsdalen. Hmm. Forsvarlig føre opp fra ringsbotn. Herfra ble det klikk. Snøen var veldig flott opp breen til ringsskar. Bikka skaret ned på stølsmaradalsbreen. Null vind i snøen og 25cm iskald løssnø. Men hvordan, hvorfor, korleis? Slapp oss ned et lite brattheng for å komme bort for å se på siden opp mot midtmaradalstind. Ned henget er det mest tullete jeg har opplevd i Jotunheimen. Dypt og fjærlett. Kjørte videre nedover breen i samme føre. Og konkluderte med at plan a gikk dunken. Dårlig snø opp der og for god snø så mange andre plasser. Gikk opp breen igjen gjennom noe is tårn. Brukte tau. Stilig. Opp til rennen på stølsmaradalstind og opp den. Tullete forhold her også. Gikk på toppen og tok oss ned rennen. Jeg kjørte først. Litt styr å kontrollere sluffen når en ikke tør gønne på. Herman kjørte race med egen sluff og det resulterte i et svært løssnøskred. Opp ringsskar igjen og noen høydemeter opp i botnen NØ. Ned og opp på st ringstind, der vi tok igjen en svær gjeng. Førstwspor ned, og så hjem. Utrolig dag.

Oppdatert:

Vi mødte Bjørn og Sigurd på parkeringen på turtis på morgenen. Bjørn skulle med føringstur med Sigurd til Store. Begge var blide og jævelig gira! Sto og prata 10min med de om dagen og at dette kom til å bli helt knall, før vi ønsker hverandre god tur og rusla i hver vår retning. På et tidspunkt hørte6vi et helikopter surer rundt borte ved storen området, uten at vi så det. Vi kommenterte det, og håpet ikke det hadde skjedd noe. Vi hadde jo diskutert at spesielt henget opp til breen kunne være innblåst og utsatt i dag. Etterhvert fikk vi sikt til hele hurris, og kunne også se skispor i sørflanken opp storen. Herman ble veldig opphengt i at han ikke så spor, mens jeg så gå-spor i venstrekant, men ble lissom ikke helt fornøyd med det likevell. Snakket om det flere ganger ila dagen, og vi hadde begge en litt uggen følelse. Rart det der. Når vi kom ned igjen var bilen til Sigurd borte men bjørn sin bil sto der. Veldig veldig rart. Sjekket Sogn avis, men ingenting. Vi slo oss til ro med at Bjørn var jo så jævelig gira på ski og sprek som bare det, at han sikkert hadde gått seg en ekstra tur og de gode forholdene. Innerst inne visste vi nok godt at noe hadde skjedd. Resten av helgen grublet jeg noe på dette, uten og gjøre noe mer med det. På søndagens narg øvelse kom det frem at Bjørn hadde fått hjertestans på Skagastølsbreen og livet ikke sto til å rede. Helt uvirkelig. Kjente ikke bjørn godt, men han har alltid vært i Sogndal, alltid gira, vennlig og imøtekommende. Og denne dagen var han i fyr og flamme. Han avsluttet livet på en vakker plass på en vakker dag. Hvil i fred

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen