Denne dagen hadde jeg tenkt meg en tur opp på Pershusfjellet, men måtte legge om planene litt da veien opp til p-plassen sør for Svarttjernhøgda var stengt pga ras. Jeg kjørte istedenfor opp fra Aslaksrud og parkerte like vest for Trantjern gård. Herfra tok jeg sykkelen først via en kjentmannspost ved nevnte gård, deretter innover på god vei retning Gjerdingen til jeg var omtrent midt mellom Kollern og Grasdalskollen. Her låste jeg sykkelen fast i et tre og ba et par veivoktere om å passe godt på den (se bildet:)
Jeg fulgte så en blåmerket sti helt til topps på dagens første topp, Kollern. Dette er virkelig en av de flotte toppene i Nordmarka og vel verdt et besøk! Her får en virkelig fjellfølelsen og en flott utsikt i alle retninger. Jeg slappet av litt på toppen med litt nistemat før jeg startet på tilbaketuren. Syversdalsbrenna ligger ikke langt unna stien og jeg tok derfor en avstikker bortom denne på vei tilbake mot sykkelen. Herfra fikk jeg et fint tilbakeblikk retning Kollern, og ikke minst fylt opp magen med store, deilige blåbær:)
Dagens andre store mål var Grasdalskollen. Jeg tok med sykkelen opp bakkene til Roensetra for å få litt raskere retur. Fra setra fulgte jeg merket sti et stykke og gikk ut av stien nord for toppen på stiens høyeste punkt. Videre mot Grasdalskollen var det ingen stier å se, og et temmelig frodig terreng. Heldigvis var det en del sauetråkk som reddet meg gjennom det verste krattet. Etter hvert kom jeg meg opp i høyden og kunne snart krysse av for dagens andre mål. Grasdalskollen var på langt nær så spennende som Kollern, og jeg fant ut at jeg ville forsøke å komme meg ut til nabokollen Vangshaugen som hadde fanget blikket mitt underveis til toppen. Denne så mye spenstigere ut, og hadde en beliggenhet som måtte innebefatte en utsikt utover området rundt Mylla. Som tenkt, så gjort! Til tross for at terrenget mellom Grasdalskollen og Vangshaugen var temmelig bratt, gikk det rimelig greit å gå en ganske direkte rute. Som jeg hadde håpet på var utsikten fra Vangshaugen ganske fin. Riktignok var det noen trær som skygget litt, men som skogstopp kommer denne høyt opp på lista. Nå gjensto bare tilbaketuren. Sauene hadde heldigvis tråkket litt i søkket mellom toppene også, og jeg kunne følge sauetråkk hele veien tilbake til den blåmerkede stien. Videre opp til Roensetra, og sykkel tilbake til bilen.
User comments