Nord for Seilandsjøkelen - Kvalsund, 369/404 (27.08.2023)

Vi hadde planer om kommunetopper på Seiland, men også å se litt av Seiland nasjonalpark, så vi ville bruke noen dager på toppene. Kjørte fra Alta til Storekorsnes der det går hurtigbåt til Altneset sør på Seiland. Sjekk Snelandia for rutetider., det går også båt fra Alta til Alteneset, men ikke så ofte. Vi tok båten på ettermiddagen og kom frem til Alteneset og snakket litt med de lokale der. Den kjappeste måten å komme seg til Seilandsjøkulen og Seilandstuva som er kommunetoppene der, er nok å få båtskyss fra Alteneset til Kufjordbotn.

Siden vi ønsket å se litt av nasjonalparken også valgte vi ikke å gå fra Alteneset. Fikk tips om å følge stien fra Seiland House, en bygning som tidligere var pensjonatskole for ungene i områdene rundt, men som nå er bygget om til å huse turister. Det går flere merkede stier herfra, vi fulgte den mot Piggfjellet 1,3 km. Godt merket sti med god skilting i stiskiller. Den går først relativt flatt innover bjørkeskogen før det stiger relativt bratt oppover lia. Det begynte å bli sent og Bjørn begynte å bli litt rar i magen, så vi fant en teltplass før siste oppstinging til Piggfjellet.

Bjørn var fremdeles ikke i form neste dag, vi mistenker at det var crabsticksalat som hadde ligget noen dager i bilen før den ble spist som var årsaken, så vi ble liggende ett døgn til. Å jeg gikk meg en liten tur til Piggfjellet og litt innover for å sondere terrenget. Det var utrolig flott vær.

Dagen etter var magen bedre og vi pakket sammen og gikk i rolig tempo med mange pauser videre. Det var tett tåke, og vi fulgte stien til Piggfjellet ett lite stykke til før vi forlot den og satte kursen mot bekken som kom fra Dagsvollvannet. Fulgte denne til Dagsvollvannet og gikk på sørsiden av vannet. Litt småkuppert langs vannet, men greit å gå. Fulgte så Dagsvolldalen oppover til nasjonalparkgrensa. Denne var lettgått og fin, og tåka forsvant mens vi gikk oppover. Masse dyretråkk her og vi så både rein og sau. Vi forlot dalen da det så ut som vi var på toppen og gikk i lettgått terreng i retning Sommarsetvannet. Det kom firhjulingsspor opp dalen langs sommarsettvannet som var merket med røde pinner. Litt myrete da vi kom ned på flata her, før vi kom bort til firhjulingssporet. Fulgte dette til høyde 412 der vi satte kursen mot Søre Steinvatnet. Litt mer småkupert terreng her, men greit å gå. Fant en fin leirplass ved Søre Steinvatnet og satte opp telt og nøt den fine kvelden.

Neste morgen våknet vi til tett tåke. Jeg skulle på topptur og Bjørn skulle prøve fiskelykken. Jeg håpte at det var som dagen før at tåka lå lavt og at jeg ville komme over den raskt. Det var bare å gå på gpsen. Hadde sett meg ut hvor jeg vill forsøke å gå opp fra søre til Nordre steinvannet dagen før da det var sikt, og videre opp fra Nordre. Gikk greit å komme seg opp de ca 100 høydemetrene før det gikk litt ned igjen til Nordre. Litt småkuppert, og smådaler som går på tvers av gåretningen, men kom meg ned til elva ut fra Nordre Steinvatnet og greit over denne. Tåka lå fremdeles tykk og jeg gikk på gpsen videre og prøvde å unngå for mange luretopper og å finne ei grei løype opp uten for mange unødige høydemetre, men det er rotete terreng ognår en ikke ser noe er det vanskelig å finne beste rute, så litt opp og ned ble det. Det ble brattere og mer kronglete terreng etterhvert som jeg kom opp i høyden, men greide å finne noen fine renner å følge. Det flatet litt ut når jeg passerte ca 640 høydekoten og på kartet så det ut til å være relativt flatt og fint terreng innover, men det var det ikke. Her var det nesten som en skog av bergknauser med masse småvann innimellom, så det var tidkrevende terreng å gå i. Slik var det stort sett resten av veien opp til breen. Heldigvis kom jeg over tåka etterhvert og fikk sol og blå himmel. Jeg hadde hatt ett lite håp om å kunne ta begge toppene i dag, men innså at det ikke kom til å gå, det var altfor tidkrevende terreng å gå i. Siden jeg gikk alene, og ingen kunne hjelpe meg eller varsle om jeg datt ned i en sprekk, hadde jeg ikke lyst til å krysse breen, noe som ville vært tidsbesparende. Det er en avstand på 2-3 km som da kan gåes på bre og som flere har gjort tidligere. Jeg valgte isteden å gå rundt breen og bare krysse noen små brerester. Var kronglete terreng her, kupert, men fant en rute og kom meg frem smått om sen. Toppen ligger nord-øst for breen, en fjellhaug med en stor varde på toppen. Kjempefin utsikt mot blandt annet Seilandstuva. Hadde en liten pause her, og tåka forsvant mer og mer nede i dalene rundt meg. Gikk stort sett samme vei tilbake til teltet og kom frem ikke lenge før det begynte å skumre. Bjørn satt og ventet på meg og varmet middagsmat til oss på pinnebrenneren. GPSen viste 25 km, så det var en lang nok tur i krevende terreng.

Neste dag våknet vi opp til flott vær. I følge værmeldingene skulle det slå om i morgen til regn, så vi pakket sammen og gikk ned igjen til Alteneset stort sett samme vei som vi hadde gått ett par dager tidligere. Fant kanskje litt bedre sporvalg noen steder nå. Utrolig fint her på Seiland så vi kommer tilbake en gang for å ta Seilandstuva og se mer av området.