Semelholstindtraversen (26.07.2023)

Semelholstindtraversen

Vakkert gjennom Kyrkjeglupen i retning mot Nørdre Semelholstinden. Stigningen opp til Nørdre var meningsløs løst. Løse og våte mosegrodde steiner var en utfordrende og spennende opplevelse. Hvert skritt krevde forsiktighet og balanse, da steinene under føttene bevegede seg bare du fikk øyekontakt. Den raslende lyden av småstein bevegde seg i takt med oss når vi tråkket oppover den meningsløse lange bakken. Det var så ille at ryggen oppover ble uoffisielt kåret til Jotunheimens løseste rygg. Gåing på de løse og våte steinene gjorde oss tilstede i øyeblikket. Dette kan være en form for mindfulness, hvor man virkelig er tilstede og bevisst på hvert steg man tar.

Til tross for utfordringene er det en belønning i å mestre denne kunsten. Når vi endelig kom opp til Nørdre Semelholstind følte vi en følelse av triumf og oppnåelse. Det var en unik og berikende opplevelse som vi overhodet ikke har lyst til å gå igjen.

I retrospekt burde vi nok kanskje gått oppover mer på østsiden. Underlaget ble fastere når vi kom oss opp på ryggen nærmere breen mot øst.

Vi gikk faktisk forbi toppunktet før vi skjønte at vi var på toppen. Ingen tvil om at dette er en topp for særinger da det ikke en gang var varde på det høyeste punktet. Nørdre Semelholstind har kun 86 registrerte bestigninger på Peakbook.
Oppe på Nørdre hadde vi gjort forberedelser og Helgensen hadde skrevet om en omgåelse i vestsiden. Vi er generelt skeptiske til omgåelsene da dette ofte innebærer løse og stupbratte sider. Men etter litt undersøkelser tenkte vi at denne måtte vi prøve. Da kunne vi droppe rappellene og bruke et 30 meters tau til klatringa opp til Store, i stedet for å drasse med seg 60 meters tau til flere rappeller ned fra nordre. Omgåelsen var overraskende fin og jeg tok noen bilder som er vedlagt under. Minner veldig om Berges Chausse hvor vi gikk langs en hylle bortover før vi kom på ryggen rett under hamrene. For å komme til omgåelsen må man gå litt tilbake og ned en slags renne rett ved fortoppen. Kan tydelig sees på bratthetskartet.

Langs ryggen opp til vestre var det flere mindre utfordringer som løste seg greit. Fra vestre til Store er det først 2 korte rappeller hvor det henger mange slynger. Vi tok en kort rappell på den første og klyvde ned den andre. Deretter starter en kort taulengde opp til Store. Selve klatrepartiet er kun noen få flytt i 4-5 meter før det slaker ut. Fant ingen mulighet til å sette standplass før etter 16 meter. Med 30-meters tau som vi la dobbelt ble det en liten overlapp som løste seg greit. Hadde med et helt sett med kammer fra lilla til gul men fant bare plass til en lilla ved innsteget. Klatringen var ikke vanskelig så følte oss aldri ukomfertabel men det kunne ikke være mange steder å sikre seg oppover her.

På toppen tok vi en lang pause i solsteiken før vi gikk breen nedover og møtte til slutt på stigen som går inn til Olavsbu.

En veldig flott tur som kan minne litt om Soleibotntindtraversen.

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

Start date	26.07.2023 09:11 (UTC+01:00 DST)
End date	26.07.2023 18:53 (UTC+01:00 DST)
Total Time	9h 41min
Moving Time	5h 17min
Stopped Time	4h 24min
Overall Average	1.9km/h
Moving Average	3.5km/h
Distance	18.4km
Vertical meters	1,200m