Herlig å overnatte på 2000 moh (28.08.2021)

Midt oppi masterinnspurt var det som om fjellet ropte til meg, og jeg måtte bare ut. Typen i Oslo er ikke vond å be, og vi avtalte å ta turen neste gang han var på besøk. Så lite lure som vi var bestemte vi oss for å ta en fin rundtur med overnatting på Vestre Kalvehøgde for å makse opplevelsen. Det er jo greit nok i seg selv, men i og med at jeg hadde skadet kneet helga før på Eggen (2045) innebar det at han måtte bære absolutt alt. Det vil si to soveposer, to liggeunderlag og klær, samt mat til begge. Vinterposen min er en syntetisk gammel pose fra Mammut jeg har fortrengt vekten på. Dermed ble det tung sekk på ham og gåstaver på denne krøplingen.

Men - det ble en fantastisk tur! Vi tok båten inn til Torfinnsbu, og ruslet i vei. Det ble en herlig tur, og endelig fikk vi sovet på 2000 moh. Til middag ble det en kald boks Spaghetti a la capri hver, da sparte vi oss for brenner og ekstra vekt. Hermetikkmiddag med solnedgang i Torfinnstindene skal ikke underdrives. Svimmel av stjernehimmelen over oss sovnet vi som en steiner. Våknet opp til en fantastisk soloppgang, og svært fornøyde. Foran oss lå nå egentlig den tøffeste delen av turen; noe mer stigning og veldig mye mer nedover med mitt vonde kne og hans tunge sekk. I fint vær surrer man jo gjerne ekstra, så dårlig tid fikk vi til båten. Tårene trilla av smerte ned fra Nørdre Kalvehølotinden, og jeg lurte på hvorfor jeg ikke bare kan ta det med ro når jeg er skada - som mange andre normale mennesker haha. Nede ved Torfinnsbu så vi båten passere odden før Nybue, og vi rakk verdens kjappeste badetur i Bygdin før vi satte oss i båten.

En fantastisk tur, men leksa er å ta topper uten skader når man er i stand til å bære egen vekt. Får se om vi lærer av den da.