Tverrådalskyrkja med travers (27.08.2022)  

Tverrådalskyrkje-travers

En herlig Solskinnsdag var perfekt for årets høydepunkt: Tverrådalskyrkja og traversen mot søre tverrådalskyrkja. Det er en fin tur oppover i lauvskogen på sensommeren og det er utrolig fine omgivelser når man kommer over skogbeltet. Liavatnet og Sota Sæter er raskt langt nede under oss på vei opp stien som slynger seg gjennom lynget opp mot Tverråe sitt utløp fra tverrådalen. Når man kommer opp i hengedalen er det et majestetisk skue inn mot Nørdre Tverrådalskyrkja som ligger rett imot oppe mot steindalen.

Tverrådalen er idyllisk og bevokst med et lite tjern og tverråe som renner ned gjennom dalen, og stiene deles her inne: en sti mot høyre som kommer ned fra tverrådalen mot vest, og den mest brukte ruta videre går langs merket sti videre nokså bratt opp i neste hengedal. Steindalen. Steindalen er merkelig nok steinete... Etterhvert såpass steinete at man bør passe litt på.. det er mye fersk morene når man nærmer seg selve Fortunbreen.. det er ikke mange årene siden den var vesentlig større enn i dag vil jeg anta. Den tidligere ruta opp på ryggen er i dag ikke mulig da det er såpass bratt opp svaene der breen har trukket seg tilbake, så veien videre blir å runde Tverrådalskyrkja på brekanten.. det opplevdes som tryggere selv uten stegjern enn den veldig løse moreneura langs kanten av fjellet.

Inn mot fortubreen
Etterhvert bærer det oppover i ura fra sørøst-siden og det er relativt greit å komme seg opp på ryggen som er mer lettgått med fine sva og plateblokker opp mot selve toppstøtet. De siste par hundre høydemetrene er litt brattere, men nusselige små varder vitner om at endel besøker fjellet jevnlig. Det er etpar passasjer som krever litt hender, men ikke noe som oppleves som eksponert på tørt føre som i dag. Hadde det vært isete hadde det føltes værre vil jeg tro.Toppen er relativt flat og Utsikten fra toppunktet er formidabel. Hele Breheimen er synlig herfra får man ihvertfall inntrykk av.Eggen videre er jo bonusen på denne turen om man liker det litt luftig... Det smalner til betraktelig videre og litt apefakter er nødvendig for enkelte på noen steder. Tau er dog ikke nødvendig i tørt fint vær som i dag. Det lønner seg å stoppe opp på veien ned fra S1 mot Søre Tverrådalskyrkja og ta et blikk tilbake.. Eggen er episk

Vel oppe på Søre fikk vi et godt overblikk over den planlagte turen ned via Fortunbreen men den var preget av relativt mye snø og store lumske glepper som strakk seg langt inn under snøen. Vi hadde med breutstyr, men etter litt enkel risikovurdering landet vi på å gå ned fra Steinkollen som var dagens siste topp, og hjem via vestsiden, altså Austre Kollebreen. Den var åpen blåis og lite sprekker å se, altså et raskere alternativ da tiden begynte å renne fra oss.. vi hadde jo en femretters i vente hos Ove på Sota Sæter klokka 20.00.
Turen ned mot breen gikk veldig greit ned fra Steinkollen langs en rygg med skiferlignende preg og vi fikk på oss breutstyret på et lite snøparti helt i brekanten før det gikk nedover blåisen. Det var vann i bekker ovealt.. full smelting på gang, men ingen sprekker som ikke kunne omgås enkelt, og etter kort tid kom vi oss ned på den aller nederste delen av breen. Denne delen er nok om få år separert fra hovedbreen lenger oppe. Det er kun en meter tykkelse i koblingen mellom de to virket det som.
Helt nede holdt vi til øst mot Tverrådalskyrkja for å unngå å komme for nær elvemunningen under breen, og til slutt kunne vi trå på barmark igjen, skjønt vi var litt raske der, da det var bunnløst moreneslam i kanten, så det ble litt vasking av stegjern før ferden gikk videre langs østsiden av vannet. Det var nokså lettgått ur helt nede langs vannkanten og etterhvert kom vi oss over elva ved utløpet og ned svaene på vestsiden av elva.
Tverråalen videre nedover var kjempefin og lettgått. Det var etterhvert også varder å se, og en sti langs vannene som ligger på rekke og rad ned dalen. Elva ned fra steindalen var grei å krysse i dag, men det er tydelig at den kan by på mer vann i snøsmeltinga på våren. Etterhvert var vi tilbake på stien vi kom opp, og da var det bare sjarmøretappen ned til Sota Sæter igjen. Femrettersen ble heldigvis utsatt for vår del til 21.00 da vi ikke var de eneste etternølerne på en så fin dag og Ove og Silje innfridde alle forventninger med reinsdyrcarpaccio, rypebryst, sjøkrepssuppe, Cote de Beuf av ur-fe og blåbærsorbet med brunost is.
Takk for maten og takk for turen.
Femretters på Sota hos Ove og silje Kan anbefales