Sagitraversen og Mjølkedalspiggen (16.07.2022)

Kjørte inn i Koldedalen og campa dagen før. Felles camp med OlaIver (Ola Iver Røe) og Astrid (hans datter), som vi skulle på tur med dagen etter. Sektretæren litt skeptisk, da Ola Iver går under navnet Eggen i en turrapport skrevet at Waaktar aka Omgåelsen. Sekretæren vil jo, som kjent, omgå det som er utsatt - mens Eggen, som tilnavnet sier, vil gå eggen.

Våkna til litt skyer og tåke nedover tindene. Det var jo spådd - men det skulle klarne opp kl 10. Vi labba trøstig i veg oppover stien mot Uranostind fra parkeringa innerst i Koldedalen. Flere på tur, men de hadde Uranostind som dagens mål. Radig innover, og plutselig sto ved ved brefoten. På med tau, og lærte et nytt triks med å ha snøankeret festa til tauet for å kunne stoppe et fall bedre.

Turplanlegger i front, og han måtte tråkke spor - det var faktisk nysnø flere steder på breen. Brepasseringen gikk uten utfordringer, og vi gikk på snø helt til "innsteget" ved Søre Sagi. Her var det av med tau og oppover ura. Litt løst, og nysnø så det var tildels sleipt. Men greit å gå opp her. Søre Sagi krysset av.

Så var det den motorvegen som skulle bli til midtstripe da. Sekretæren har gruet for denne siden vi kjøpte "Bibelen" og begynte toppsamling for ni år siden... Plutselig skulle vi til pers.

Kom til det Sektrtæren syntes var et ekkelt punkt, lenge før vi kom til den røde trekanten. Ola Iver og Astrid var noen meter foran, så det var bare Turplanlegger som fikk med seg det sirkuset. Kom da over. Så var vi ved standplass ved den røde trekanten. Ola Iver klev først, og satte mellomforankringer. To tau. Så kobla Astrid seg inn i det korteste tauet, og klatra etter som bare det. Hun er jammen tøff - 16 år og allerede dreven tindebestiger. Så var det min tur. Fytt i grisekatten her var det smalt og utsatt! Det ene punktet kunne ikke vært mer en 30 cm, og rett ned i evigheten på begge sider... Men Ola Iver sto stødig og sikret, og mellomforankringene føltes trygge. Gutsa på uten alt for mye sirkus, og plutselig var jeg oppe. Turplanlegger etter til slutt. Ingen utfordring for han, sjølsagt. Han takler jo alt av høyder.

Videre til Nørdre Sagi var det ren parademarsj. Tur/retur på en-to-tre. Så var vi ved den røde trekanten igjen... Turplanlegger først og satte mellomforankringer. Så var det Astrid sin tur, med meg like bak. Mye mindre skummelt å klatre ned, null stress og vips så var Sagitraversen ferdig. Det var litt skummelt, men langt fra så skummelt som fryktet.

Ned til snøkanten igjen, og videre bortover mot dagens andre mål; Mjølkedalspiggen. Sekretæren hadde lest at man fint kan gå opp denne på venstresiden ved å krysse breen. Men "Eggen", Turplanlegger og Astrid ville gå rett på (sjølsagt...). OK, vi har tau, så det var bare å gå. Ingen utfordringer før vi sto ved den siste hammeren. Det var litt is og snø, og føltes ikke trygt uten sikring. Ola Iver klev opp, og sikret oss fra toppen. Det var ingen stor utfordring, men helt greit å ha på tau under disse forholdene. Sekretæren og Astrid hadde tau ned også, den ene ville den andre måtte (så kan dere jo regne ut hvem som var hvem ;)).

Tok oss ned noen snørenner til breen, og satte kursen mot Langeskavltind. Ola Iver sin siste 30 pf. topp i Jotunheimen. Vi har jo vært der før, og Sekretæren hadde slått kneet på Sagitraversen - så jeg valgte å vente ved foten mens Turplanlegger ble med Astrid og Ola Iver opp. De brukte ca. 45 min, så det var null stress å vente - sjøl om det ble kaldt. Sola som var lovet glimret nemlig med sitt fravær hele dagen, og det var til dels stri vind.

Videre ned breen, og snøbakker så mye vi kunne finne fram til bilen. Overraskende langt ut til Koldedalen igjen. Det var jo ikke så langt da vi gikk innover?;)

Ved bilen etter nesten 12 timer på tur. En flott dag, på tross av været - og Sagi kan krysses av. For en seier! Turplanleggerens topp nr. 350 ble Mjølkedalspiggen. Sekretæren har jo fire hun har feiget ut på, så hun har bare vært på 346...Det mangler bare noen høydemeter på de fire da...

Takk for trivelig og stødig turfølge til OlaIver (Ola Iver Røe) og Astrid :)

© Kjetil Flatmoen

Turstart, og et lite glimt av Falketind og bitte litt blå himmel.

© Kjetil Flatmoen

Mellom vatna på veg opp til breen.

© Kjetil Flatmoen

På med tau, og klar for Uranosbreen.

© Kjetil Flatmoen

Ola Iver på veg over den røde trekanten, med Astrid som spent tilskuer.

© Kjetil Flatmoen

En meget skeptisk Sekretær ser Ola Iver klatre seg bortover "midtstripa".

© Kjetil Flatmoen

Turplanleggeren på tur over "midtstripa" på returen

© Kjetil Flatmoen

Astrid på retur, her på det absolutt smaleste punktet. Sekretæren fokusert (men ikke redd) etter.

© Kjetil Flatmoen

Sekretæren på det smaleste punktet. Kan faktisk ane et lite smil...

© Kjetil Flatmoen

Hoppende glad for å komme til topps på Mjølkedalspiggen.

© Kjetil Flatmoen

På tur på breen ved foten av Mjølkedalspiggen.

© Kjetil Flatmoen

Ola Iver på sin siste 30 pf topp i Jotunheimen. Astrid begynner å ha noen i boka hun også.

© Kjetil Flatmoen

Vi lette etter snøfelt for å få en billig retur. Falketind litt fram fra skyene igjen.

© Kjetil Flatmoen

Kryssing av elva ved Uradalsvatnet. Ingen sak å kommer over her, fint steinsatt.