Eventyr på Store Midtmaradalstind (20.03.2022)
Written by Olaeros (Ola Esten Røssum)
| Duration | 13h 21min |
|---|---|
| Distance | 15.3km |
| Vertical meters | 1,442m |
| GPS |
|
| Ascents | Store Midtmaradalstinden N1 (1,832m) | 20.03.2022 |
|---|---|---|
| Store Midtmaradalstinden N2 (1,805m) | 20.03.2022 | |
| Store Midtmaradalstinden (2,056m) | 20.03.2022 |
Møtte Kjell i Stryn fredag klokka 13, og satte kursen sammen til Turtagrø. Gikk gjennom utstyret i bilen og fant ut at begge trodde den andre hadde med tau. Kristoffer ble vår redning, to stk flotte halvtau ble plukket opp i boden hans i Sogndal. Vel oppe på Turtagrø fant jeg ut at bagen med klærne jeg skulle gå i lå igjen i bilen min i Stryn. Yes. Heldigvis hadde Kjell liggende sokker, ekstra mellomlag og bukse i bilen. Så fikk jeg leve med at det ble litt tight med str. S. Må tåle det når en svikter totalt på pakking.
En time opp til NTK-hytta i siste dagslys. Kom til varm og god hytte og lukten av biff. To karer som hadde vært på Storen dagen før som koste seg med vin og en bedre middag. Det kom opp ytterligere to taulag utover kvelden, så det ble en hyggelig kveld. Vi hadde observert et pulkspor på vei oppover, og det stammet visstnok fra et firemannstaulag som hadde lagt seg til på bandet, med mål om Storen dagen etter. I sum var det altså 8 personer som hadde mål om Storen, så det ble en enkel beslutning for oss å legge en annen plan, siden vi hadde to dager til rådighet.
Bestemte oss for å komme opp i Lovskar og se på ryggen mot Store Midtmaradalstinden. Eneste vi visste om denne turen var at det fantes en Halls hammer som måtte omgås, og at Jørn og co. hadde brukt tau på ett sted, og stort sett fulgt ryggen. Måtte vel være greit. Kjell fablet om hvordan vi kunne utvide turen med flere topper dersom vi fikk god tid.
Start kl 6 på fint skiføre og overraskende varmt vær. Fra bandet holdt vi høyden på breen og skled inn under rampa som går opp til Lovskar. Tydelig at denne siden har ligget i le, veldig mye mer snø her enn i andre himmelretninger. Vi brukte ganske mye tid her på å vurdere skredfaren, fant et lag med nedføyka nysnø, men det skulle ganske mye til før den slapp. Vi gikk oppover og var på alerten etter endringer i snøen. Ganske tungt med snø opp til midt på lårene til tider. Overraskende eksponert og bratt flanke dette her. Fra Lovskar startet vi med en kort taulengde for å omgå et lite 2 meters opptak som sperret ryggen. Deretter var det vassing i snø langs ryggen, med enkelte småutfordringer, men aldri tauterreng.
Vel framme ved Halls hammer så vi at denne omgåelsen nok var litt mer omfattende enn navnebroren på Skagastølsryggen. Måtte et stykke ned i sørsiden og forhåpentligvis finne en vei opp noen renner tilbake på ryggen. Gikk ca 20 hm nedover renna fra skaret, og fikk satt en standplass der. Traverserte ut fra stand noen meter, før jeg klatret et lite opptak opp til et snø og isdekt sva. Videre gikk jeg skrått mot høyre et godt stykke, langs delvis snødekte formasjoner. Kom etter hvert inn i et skrådieder som jeg fulgte til en velsikret standplass. Hadde gått omtrent akkurat 60 meter tau. Spennende og kul taulengde, Kjell var gira da han kom opp til standplassen. Videre gikk Kjell en kort (10m) taulengde over et sva rundt et hjørne og opp til stor snøkledt hylle.
Tredje taulengde traverserte ut fra hyllen, før en 3 meters nedklatring på fjell ledet til en litt delikat travers. Fra her kunne jeg se ei snørenne som ledet opp til ryggen, men kom ikke inn i renna fra posisjonen jeg var i. Klatret heller rett opp med håp om å kunne skrå inn i renna etter hvert. Det så lyst ut, helt til en utoverbulende fjellformasjon sperret skråhyllen jeg gikk på ned til hoftehøyde. Vurderte å snu her, men siden jeg hadde traversert såpass mye hadde det blitt kronglete med rapell. Så ut som veien opp var det beste alternativet. Løsningen her ble å ta av seg sekken, henge den bak meg i ei slynge, og krype/svømme gjennom passasjen. Kom forbi på en ikke særlig elegant måte, og fikk satt stand i toppen av snørenna i to kiler og en øks. Nå hadde vi brukt mer tid enn vi hadde forutsett, og sola begynte virkelig å ta i snøen. Fikk opp Kjell til standplass, og sendte han videre i en fei det siste stykket opp til ryggen. Vi var enige om at dette var to kule taulengder, med variert og spennende klatring, men at det er best å være der på et tidspunkt sola ikke steker. Det beste rutevalget ville nok vært å prøve å komme inn i den siste snørenna helt fra bunnen.
Ble litt demotivert av å se avstanden bort til toppen, og visste at det begynte å bli knapt med tid. Vi ble enige om å gå en time til, og se hvor langt vi kom. Viste seg at det siste stykket kunne tilbakelegges ganske effektivt, og vi stod på toppen etter en halvtimes tid. Kult å være her!
På retur gikk vi ut til kanten på Halls hammer, og tok en ca 20 meters rapell ned til den store hylla på standplass etter 2. tl. Ny rapell fra her, og ned til bunnen av skrådiederet i første taulengde. Satte to kiler her og etablerte nytt rapellfeste. Fra her var det akkurat 30 meter rapell ned til der vi startet klatringa. Tilbake opp snørenna til ryggen, og raskt bortover mot Lovskar. 2-metershammeren vi startet med å klatre rundt, rapellerte vi ned fra en snow bollard. Ikke ofte den muligheten er aktuell, men her var det såpass lavt, snødekt og flatt i bunn, at det hadde ikke vært krise om den sviktet heller. Fulgte sporene ned Lovskar, og var endelig i flatt terreng nede på breen. Tilbake ved NTK-hytta kl 20 etter en spennende tur i ganske tunge forhold.
User comments