Memurutinder (04.09.2021)

Written by Movegen22

Duration	10h 54min
Distance	22.7km
Vertical meters	1,464m
GPS

Ascents	Store Memurutinden Vesttoppen (2,365m)	04.09.2021 11:59
	Store Memurutinden Midttoppen (2,364m)	04.09.2021 12:05
	Store Memurutinden Østtoppen (2,367m)	04.09.2021 13:16
	Nord for Store Memurutinden Vesttoppen (2,264m)	04.09.2021 15:22
Visits of other PBEs	Visa helårsbro (1,095m)	04.09.2021 07:05

Med godvær i vente - var det bare å kaste telt og pikk pakk i bilen i sette nesa mot Visdalen. Vi satset på alpin start. Hadde litt "vondt av" å ikke få utnytta finværshelga forrige helg...

Starta fra Spiters litt over kl 0700, og labba innover "Skyggenes dal". Gikk radig innover, og snart sto Veoskaret for tur. Sekretæren hadde litt "vondt i vil ikke" med tanke på å braske seg opp her. Har gått her noen ganger før, og husker det som en endeløs motbakke. Dette har riktig nok vært på ski, og det gikk overraskende greit på beina.

På tur opp til ryggen fikk vi en ubehagelig overraskelse. Det lå masse rim på steinene. Dette var det ikke noe av lengre ned - og vi fikk bange anelser. Det var ikke realistisk å gjennomføre turen dersom det var slik hele ryggen. Heldigvis hadde sola forbarma seg, og det gikk greit videre.

På Vesttoppen tok vi ei god pause, og satte på oss seler. De som har lest tidligere turrapporter vet at Sekretæren er ei stor pyse når det kommer til utsatte punkt. Det er nok ikke noe problem å gå denne turen usikra om man er høydesterk. Greit ned fra Vesttoppen, og videre til Midttoppen. Etter toppkjenning her gikk vi rett ned i retning breen. Her kom vi til et tydelig hakk, som vi tok oss ned i mot høyre. I hakket var det ei grei rute ned til venstre og videre. Men her forlangte Sekretæren sikring. Gode tak.

Plutselig var vi ved det mye omtalte svaet. Tørt og fint, men vi sikra for sikkerhets skyld. Det var ikke skummelt i det hele tatt. Ikke så bratt, og gode tak (litt skumlere på returen i "nedoverbakke" - men ingen stor utfordring). Satte to mellomforankringer.

Så starta sirkuset. Vi brukte mye tid på å lete etter gode veger. Det var i overkant lutftig for Sekretæren enkelte plasser - så det ble litt "bønn og bannskap" - men ikke så mye som det kunne vært. Hjelper visst med eksponering ;) Godt å nå Østtoppen. Satt lenge her og nøt det fantastiske været og den flotte utsikten.

Retur omtrent samme veg. Da vi kom til "hakket" under Midttoppen, gikk vi ned den artige tunellen, og omgikk toppen ganske langt ned i sida. Siden vi hadde satt igjen utstyr på Vesttoppen, måtte vi oppom denne igjen. Ny lang god pause for å nyte dagen.

Da var det bare returen igjen. Det var fortsatt noe rim ned i skyggesida, så det gikk smått. Litt slitsomt å karre seg ned Veoskaret på de store blokkene, men også det gikk uten de store utfordringene. Greit fram igjen gjennom "Skyggenes dal" - men du verden så langt det er fra Hellstugubreen til Spiters. Dette er en trå retur, som vi har gått (både på beina og på ski) maaaange ganger.

Med oppsummering på returen konkluderte Turplanlegger med at når (hvis?) vi fullfører pf 10-lista, kommer vi til å være de som har gjort dette med flest turer. Vi er ikke så gode til å ta mange på en gang ;) Får se på det som bonus ;)

En flott tur ligger bak oss. Vær og forhold kunne ikke vært bedre. Men når Pompel og Pilt starter med taubruk - da går tida. De som er mer rutinert eller evt går usikret bruker nok betydelig kortere tid enn det vi gjorde. Anbefaler virkelig denne turen, om en ikke er så sprek at man tar hele runden i en smell. For vår del gjenstår nå "bare" de tre som ligger nærmest Memurubu og den fordømte V3 - som vi har hatt for knapp tid til to ganger...