Dovrefjell - Langvasstinder, Svånåtinder og Bruri (31.07.2020)

Written by Atomsilda (Jørn Håvard Ask)

Start point	Teltplass (1,400m)
Endpoint	Teltplass (1,399m)
Characteristic	Alpine trip
Duration	13h 46min
Distance	24.1km
Vertical meters	1,601m
GPS

Ascents	Bruri (2,001m)	31.07.2020 08:51
	Nørdre Svånåtinden (2,004m)	31.07.2020 08:51
	Storstygge-Svånåtinden (2,209m)	31.07.2020 11:58
	Søre Langvasstinden (1,970m)	31.07.2020 18:15
	Vestre Langvasstinden (2,046m)	31.07.2020 18:26
	Langvasstinden V2 (2,025m)	31.07.2020 18:26
	Store Langvasstinden (2,085m)	31.07.2020 19:16
Visits of other PBEs	Bruri hammer mot Storstygge-Svånåtinden (1,890m)	31.07.2020 13:19
Visits of other PBEs	Langvasstind vest - hammer (2,045m)	31.07.2020 18:39

En grei natt søvn i en fin fjellcamp sammen med gode venner. Litt god frokost sammen med mygg og knott...men vi overlevde også det. Klar med litt mindre tursekker idag og med solen skinnende fra en nesten blå himmel. Litt tåkete på toppene, men denne forsvant etterhvert. Optimistiske dro vi avgårde i lett terreng...som senere ble til bratte bakker i evig ur av ymse kvalitet. Dette visste vi jo fra før,- så det var bare å stålsette seg for mange kneløft over steiner som ikke alltid lå i ro...

Det ble svært varmt utover dagen og lite vind...tørt...lite vann å få tak i. Behovet for væske var større enn det vi hadde med av væske og det ble et lite problem. Selv har jeg aldri drukket så mye på en tur...og da vi kom ned til den første bekken etter å ha kommet ned fra toppene...da ble bekken tørr....

Omsider kom vi nå opp til Storstygge_Svånåtind. Den høyeste toppen på turen vår. Litt svak tåke iblant, men den skulle forsvinne raskt. Etter denne toppen kom dagens svært usikre og lite kjente rute. Nemlig ned fra ryggen mot den bratte hammeren mot Bruri (2001 moh). Denne ble en tøff nøtt å knekke. Heidi skulle ikke være med videre til denne toppen og Grete måtte melde pass pga en finger i ei skinne som gjorde rapell og klatring vanskelig. Rapellen gikk greit for oss andre etter Mortens gode hjelp og kunnskaper om alt tilknyttet knuter..sikring osv. Jeg var først ut i rapellen og de andre kom på "løpende bånd" . Jeg så klart under rapellen at det å klatre opp her,- ville by på visse problemer....Jeg anslo til Morten at det var 80/20 sjanse for at vi ville klare dette....Klarte vi det IKKE...ville det by på en laaaang vei rundt....

Det ble en grei tur opp til Bruri og vi unngikk all stygg løs ur på den varianten Morten hadde planlagt for Linn Therese og oss andre i dag. Kjekt å stå på toppen sammen, men med en liten angst for den krevende klatringen for oss "dødelige" opp hammeren. Vanskelighetsgraden er vel kanskje 5 på ett punkt og 4 på et par andre. Morten får eventuelt korrigere meg...
Morten hadde også lagt opp et "hjelpetau" som hang fra toppen. Morten skiftet til klatresko opp hammeren og måtte bruke det han hadde av armer og bein...Trygt oppe steg stemningen på oss andre som sto nede, men vi så at dette kunne bli tøft. Kan iallefall si for meg selv at jeg aldri ville klart slik klatring med fjellstøvler uten hjelp fra Morten som sto og sikret ovenfor. det ble "lagt" igjen en del adrenalin og nerver der oppe. Da jeg så Else Mari,- som hadde kommet litt for langt til høyre og mistet fotfeste da hun skulle traversere litt mot venstre... og ble dratt småtrippede på svaet...tenkte jeg mitt...MEN,- med god sikring gikk dette greit...og snart sto vi alle trygge på toppen.

Dette tok lang tid og det var fortsatt langt igjen. Vi kom etterhvert opp på ryggen videre mot Store Langvsstind som var dagens siste mål. Vi "plukket" topper bortover dit til vi kom til den lille hammeren som måtte klyves før man kunne gå greit opp på Store Langvasstind. Jeg kløyv greit ned ved å bruke tauet som hang der. Litt utsatt der og dette skapte litt ekstra fokus.. og forsiktighet. Morten hang ei langslynge ned slik at vi hadde både tauet og slynga. Grete tok ikke sjansen med skadet finger og måtte dessverre vente på oss til vi var tilbake. Morten passet godt på at damene kom trygt opp hammeren på returen.

Nå var siste topp i boks... og Linn Therese har nå kun tre topper igjen på 2K samlingen. Hun trenger nå ikke mer tau og sikring for å komme i mål. Det ble nok en steinete retur før vi kom ned på ca 1600 moh. Derfra ble det rimelig greit til teltene. En super dag i solskinn og tørre fine forhold. Seks topper idag og med en riktig spenstig og spennende klatretur mot Bruri.

Godt å komme tilbake til teltene med Real tur mat og annet. En kald cola som lå i en pose med snø til kjøling smakte himmelsk. En av de bedre :) Takker alle for en flott dag til fjells... og en spesiell takk til Morten som med sin kunnskap og erfaring fra klatring, - loset oss trygt opp og ned hammeren.