Memurutindane (19.07.2017)

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Veldig lang tur

Pappa har ikke peiling. Noen ganger glemmer jeg det og tror på ham. Han sa at turen kanskje kunne ta 12 timer men kanskje 14 timer. Og at den skulle være lang, men at vi skulle gå en ny tur dagen etterpå.
Vi reiste fra hjemme klokka litt forsinka visstnok rundt to. Det var mye bobiler og andre saktebiler og så hadde vi for lite på tanken så vi måtte kjøre omvei til Vågå for å fylle.
Vi skulle på tur med flere folk og i Lom traff vi Heidi og Sindre og handlet litt. På Spiterstulen traff vi Gunnar og Janne, mens selveste Gråbein (Tinderangler) ikke kunne komme før senere.

Fin kveld

Gunnar ville telte ved Spiterstulen sammen med Gråbein, mens vi andre pakket sekkene og gikk innover dalen. Vi var oppom den fine Hellstuguhaugen før vi til slutt fant en teltplass litt før sola gikk ned. Jeg laget mat til pappa og pappa slo opp telt for meg og laget masse rot. Det var veldig koselig og mye mer behagelig enn neste dagen skulle bli. Til slutt spilte vi vri åtter siden det var vet Janne ville spille, og så gikk vi og la oss.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Begynnelsen på en kjempelang dag

Pappa stod opp først og laget havregrøt og romsterte. Det var ikke sol på teltet og utenpå var det visstnok rim. Inne var det godt og varmt. Vi spiste frokost og gjorde oss klare. Gunnar og Helge kom ikke til avtalt tid, men det var sikkert fordi pappa hadde sagt at det tok kortere tid å gå til teltet enn det gjord. Pappa sier nesten alltid for kort tid!
Vi begynte å gå sakte og snart så vi de to andre bak der. Sola kom også og det blei fint. Jeg skravlet masse med alle, men aller mest med Heidi og Janne. Janne var skikkelig skravlete, akkurat som meg og Heidi.
Vi kom snart til en lang oppoverbakke. Den var egentlig veldig lang, men det gikk fort fordi vi pratet så mye. Gunnar hadde ikke dagen og bestemte seg for å ikke bli med mer.
Heidi og Sindre ville heller ikke bli med på alle toppene, bare noen, men heldigvis blei de med en stund.
Etter den lange bakken kom første tulletopp og så fortsatte vi bortover. Første veldig brei og så på smalere vei. Vi passere først en topp og så kom vi til nummer tre. Her snudde Heidi og Sindre.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Fortsettelsen på en kjempelang dag

Janne hadde tatt med surt godteri, og jeg hadde med masse godteri så det blei en skikkelig godteritur. Men sola var sterk og det var vanskelig å spise og drikke nok, og så tok det masse tid med alle disse steinene. Vi passerte en steinhaug og så kom vil en bratt fjellvegg. Gråbein smatt opp fjellveggen, men pappa ville at jeg skulle ha på meg tau her. Det var langt ned og litt sånn ekkelt løst. Da hadde vi fem topper. Her ble det en fin pause. Jeg fant frem Storebjørn og sånn i utsikten.
Det var mye stein og ble litt kjedelig en stund, men så kom det en snøbakke. Det var litt gøy, og så noen flere topper, og så blei pappa veldig sliten og begynte å klage på kramper og sånt. Når han ikke klaget tok han bilder eller gikk.
Toppene var nesten litt like, men jeg husker en litt morsom snøbakke ute til toppen som heter V6 (for et navn). Etter alle V-toppene krysset vi breen. I begynnelsen gikk det veldig fint, men så ble snøen litt sånn råtten og da blei det litt mere tungt. Vi hadde alle joggesko og blei kalde og våte på beina.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

En kjempelang dag går mot kveld

Klokka gikk altfor fort og pappa for sakte. Jeg også sikkert. Jeg fikk byttet sko etter det meste av snøen og vi fant en bitteliten bekk. Det blei alle veldig glade for. Jeg oppdaget at jeg hadde med en eske med salte padder. Det blei alle glade for. Salt var plutselig veldig populært. Men så kom vi til en topp som kalles for Steinhaugen. Det er en steinhaug, så det er sikkert derfor. Her fant Janne en gammel GodMorgenjogurt som noen har lagt igjen. Dårlig gjort altså. Janne tok den med seg. Bra gjort altså!
Så skulle vi opp til en topp som het Ø-2. Her ble det litt ekkelt fordi det var veldig løst. Vi tullet og bommet litt, men det gikk heldigvis bra. Vi kunne dessverre ikke bli lenge på Ø2 fordi klokka hadde det altfor travelt. Vi skulle jo rekke langt og så kjøre et sted og gå tur med Gråbein, Sindre og Heidi på Falketind dagen etterpå.
Pappa var altfor sliten og det tok litt tid til neste topp også. Huff og huff.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Kvelden er fin men litt skummel

På vei ned fra den toppen som var nummer tretten begynte også jeg å bli sliten og det gikk ikke så fort der det var vanskelig. Så kom til et ekkelt sted hvor vi brukte tau alle sammen. Jeg syntes det var veldig skummelt med tau og sånn og likte meg ikke, så det tok veldig lang tid. Huff og huff.
Etterpå hadde vi en kjempelang bakke igjen til den Store Memurutoppen. Den var lang altså. På den fikk jeg en pakke av Janne. Det var veldig snilt og jeg blei veldig glad, men egentlig var jeg mest sliten og litt engstelig for den siste biten.
Jeg husker ikke så mye av den siste biten, annet enn at jeg hang sammen med pappa mange steder og at jeg ikke likte det. Det var veldig smalt og mye klyving og sånn. Det ville sikkert vært gøy når jeg var opplagt og ikke hadde sekk, men nå etter leggetid med sekk og slitne bein og trøtt hode var det mest huff og huff. Det var fint lys og sånn, men jeg hadde egentlig mest hjemlengsel akkurat nå.
Til slutt etter mye krongleterreng kom vi til den siste toppen.
Janne og Gråbein gikk litt fortere enn oss herfra, men vi kom oss nedover pappa og jeg også selv om beina blei superslitne. Klokka ett kom vi til teltet. Der sa vi hade til de andre, før jeg la meg i soveposen og sovna. Etter en stund fikk jeg varme nudler og noe å drikke av pappa før jeg sovna igjen mens han pakka alt sammen.
Klokka litt over to begynte vi å gå igjen og halv fire mens det begynte å bli ny dag, kom vi frem til bilen. Puh!

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

PS! Det blei ikke noen tur til Falketind den dagen nei.
Mer sånn PS! Jeg visste at Gråbein var supersprek. Nå vet jeg at det er Janne også. Veldig!

Flere bilder

Kart